Retroartikler Ruben Skjerpings spesialer

Problemet med Mourinho

Portugiseren er nødt til å endre seg for å bli i klubben. Ruben Skjerping kommenterer.

La meg starte med å si at jeg ikke liker posisjonen jeg befinner meg i for øyeblikket. Vanligvis har personene som er misfornøyde med treneren en tendens til å være fryktelig glemsomme, utakknemlige og sitte med en kortsiktig tankegang for klubben sin. Dette er virkelig ikke en gruppe jeg ønsker å bli forbindet med. Jeg kan garantere dere at jeg har tenkt lenge og nøye gjennom hvert eneste ord i denne artikkelen.

Les også: – Mourinho er ingen idiot

José Mourinho var allerede en helt da han kom til klubben. Madridistas over hele verden takket ham for å ha hindret Barcelona i å nå Champions League-finalen 2010, spesielt siden finalen skulle spilles i Madrid. Det ville selvsagt vært en forferdelig opplevelse for Real Madrid-tilhengerne å se erkerivalen løpe rundt i gledesrus og løfte Champions League-trofeet på Santiago Bernabéu.

En seiersmaskin

De aller fleste hvitkledde i Madrids gater jublet også da Mourinho ble ansatt. Mannen var en seiersmaskin som vant uansett hvor han dro, og troen var stor på at portugiseren skulle føre Real Madrid tilbake til tronen. Tre år senere har Mourinho vunnet både Copa del Rey, La Liga og Supercupen, så resultatene har ikke på langt nær vært katastrofale.

Resultatene er imidlertid ikke hovedgrunnen til at jeg griper til pennen og skriver denne artikkelen. Når alt kommer til alt er det selvsagt resultatene en trener blir dømt ut ifra, men Mourinho har skuffet meg på så mange andre områder at jeg knapt vet hvor jeg skal begynne. Med mindre portugiseren endrer seg, er det for meg ingen tvil om at Florentino Pérez bør gå inn i sin neste presidentperiode med en annen trener.

Klubbens omdømme

Real Madrid har alltid vært en gentlemansklubb. Når klubbsangen ”¡Hala Madrid!” runger ut over stadionanlegget etter hver hjemmekamp, minner sangeren José de Aguilar om hva som forventes av spillerne. Prøv alltid å vinne, men gjør det på ærlig vis, og ta motstanderen i hånden ved tap. Er det noe José Mourinho ikke har videreført i Real Madrid, så er det denne innstillingen. Alle visste at portugiseren kom til å gjøre hva som helst for å vinne, men mentaliteten har blitt løftet til nye høyder i den spanske hovedstaden.

Samtidig er det verdt å nevne at Real Madrid langt ifra hadde noe godt rykte på seg under Ramón Calderón heller. Man ble blant annet meldt inn til FIFA av Manchester United, en klubb Real Madrid lenge har hatt et svært godt forhold til. Desperasjon, løgner og falske beskyldninger svirret rundt i gangene på Santiago Bernabéu, før Calderón til slutt måtte trekke seg som president etter anklager om å ha jukset med stemmene under presidentvalget i 2006.

Dette rettferdiggjør imidlertid ikke Mourinhos handlinger. Siden 2010 har flere uheldige hendelser inntruffet, hvor portugiseren blant annet har stukket fingeren i øyet på Tito Vilanova, kommet med beskyldninger om at UEFA bevisst favoriserte Barcelona og skapt konstant uro rundt Real Madrid ved å gå til krig mot alt og alle. Selv klubbens tilhengere og akademispillere har måttet gjennomgå.

Talentsatsingen

Er det noe mange har irritert seg over de siste årene, så er det Mourinhos manglede tillit til Real Madrids egne talenter. Til tider virker det nesten som at 50-åringen daglig prøver å komme opp med nye unnskyldninger på hvorfor akademiets største stjerner ikke skal få sjansen. Et perfekt eksempel på dette er Jesé Rodríguez, en av toppscorerne i Segunda División, som angivelig ikke får spille fordi hans rolle på banen ”ikke finnes” i Mourinhos spillesystem.

For enkelte virker det kanskje i overkant strengt å kritisere Mourinho for ikke å bruke klubbens akademispillere. Real Madrid har tross alt oversett egne unggutter i en lang årrekke, lenge før Mourinho ankom den spanske hovedstaden, så det blir feil å legge all skylden på Mourinho for at Real Madrid ikke har produsert en eneste stjerne siden den 31 år gamle Iker Casillas. Flere trenere før ham har sammen bidratt til at nåværende landslagsspillere som Juan Manuel Mata, Roberto Soldado og Javi García ble sendt på dør.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at Mourinho har hatt langt bedre arbeidsvilkår enn sine forgjengere. Ikke bare er han nummer seks på listen over Real Madrid-trenere med flest ligakamper, bare 53 kamper bak Vicente del Bosque på andreplass, men han har også fått enormt mye makt. Mens trenerne før ham knapt fikk noe å si for hvilke spillere som skulle signeres, har Mourinho kvittet seg med Jorge Valdano og nærmest utnevnt seg selv til klubbens manager, sportsdirektør, talsmann og PR-direktør på en gang. Med så mye makt er det selvsagt lettere å gi akademispillere muligheten.

Resultatene

Arbeidsvilkårene taler også imot Mourinho på flere andre områder, men først er det verdt å nevne hva portugiseren faktisk har fått til som Real Madrid-trener. I sin første sesong brøt han klubbens forferdelige trend i Champions League da han tok laget til semifinalen i verdens gjeveste klubbturnering, før han hentet Copa del Rey-trofeet hjem til Chamartín for første gang på 18 år. I sin andre sesong vippet han Pep Guardiolas ”uovervinnelige” Barcelona ned fra tronen og vant gullet i La Liga. Denne sesongen har Mourinho selv uttalt at han har gitt opp å vinne serien, men man har fortsatt gode muligheter både i Champions League og Copa del Rey.

Statistikken hans har slett ikke vært elendig, og det er viktig for meg å fremheve at det ikke er resultatene som får meg til å ønske Mourinhos vekk ved sesongslutt. Når det er sagt, mener jeg heller ikke at resultatene er gode nok til å veie opp for hans negative sider. Han har kanskje vunnet Copa del Rey, La Liga og Supercupen, men i Real Madrid-sammenheng er dette langt fra enestående. I Chelsea, Porto og Internazionale gjorde Mourinho det utenkelige, men nesten uansett hvordan portugiseren gjør det i Real Madrid, vil han aldri bli mer en liten brikke i klubbens stolte historie, sammenlignet med legender som Santiago Bernabéu og Alfredo Di Stéfano.

Portugiseren kan også takke sin merittliste for at han i det hele tatt fikk mer enn én sesong i Real Madrid. Hva om hans forgjenger, Manuel Pellegrini, hadde tapt 5-0 i El Clásico og bare vunnet Copa del Rey i sin første sesong? Med tanke på at Real Madrid alltid har vært ekstremt kravstore til trenerne sine, ville han mest sannsynlig fått sparken. Mourinho kan med andre ord takke sin tidligere suksess for at han i det hele tatt fikk muligheten til å revansjere den relativt skuffende første sesongen på Santiago Bernabéu. Det ville vært en stor ripe i lakken for portugiseren om han måtte forlatt den spanske hovedstaden uten et eneste stort trofé.

Ingen definert spillestil

Kanskje det største problemet med å beholde Mourinho i sjefsstolen er fremtidsplanene for klubben. ”Alle” vet at portugiseren neppe blir i Madrid mye lenger, uansett hvor mange titler han ender opp med denne sesongen. Mourinho flørter stadig med engelske klubber og har gjort det klinkende klart at han skal tilbake til Premier League når han har ledet sin siste trening på Valdebebas. På mange måter kan det være greit å gi en ny trener sjansen fra sommeren av, slik at Real Madrid kan sette i gang med et nytt og langsiktig prosjekt.

På en annen side, er det ikke litt selvmotsigende å ønske Mourinho bort for å sikre klubbens fremtid? 50-åringen har tross alt en lang kontrakt som ikke går ut før i 2016, og dersom avtalen fullføres, vil bare tre trenere før ham ha tilbrakt flere år i trenerstolen i Real Madrid. Dessuten kan klubben fort vende tilbake til en gammel, vond vane, der man nærmest byttet trener hver sesong. På mange måter kan det være sunt å la treneren sitte så lenge som mulig.

Spørsmålet er om klubben faktisk drives så veldig bra for øyeblikket, og her kommer et av hovedpoengene i artikkelen. Real Madrid har ingen definert spillestil. I motsetning til Barcelona, som over tid har spilt fotball på en bestemt måte, har Real Madrid de siste årene hatt drøssevis av trenere med vidt forskjellige fotballfilosofier. Hver gang en trener fikk sparken, måtte halve troppen byttes ut fordi spillerne ikke passet inn i systemet til den nye sjefen. Dette er selvfølgelig ingen gunstig måte å drive en fotballklubb på.

Fremtiden

I sommer har klubben en ypperlig mulighet til å legge en lang og god slagplan for fremtiden. Man bør sette seg ned og bestemme hvilken type fotball som skal spilles i Real Madrid de kommende årene, for så å hente inn trenere og spillere som passer inn i systemet. Når dette er gjort, kan spillestilen spres nedover i ungdomssystemet, slik at det blir lettere for akademispillerne å ta steget opp til førstelaget. Dersom den nye treneren etter hvert ikke viser seg som rett mann for klubben, kan han erstattes av en ny manager som har samme visjon og dermed kan videreføre og forbedre arbeidet som allerede er satt i gang. På denne måten kan Real Madrid drives på en sunn og fornuftig måte uten at grunnstammen stadig rives ned.

Det er selvsagt mulig å fortsette med Mourinho og la klubben følge hans tanker og ideer de neste tiårene, men portugiseren har innført en form for fotball som neppe vil gi optimale resultater over tid. Dagens Real Madrid-mannskap er veldig avhengig av at motstanderen gir bort mye rom, slik at det er mulig å kjøre hurtige overganger. Etter at de andre lagene oppdaget hvor mye Mourinhos menn sliter mot velorganiserte forsvar, har de fleste valgt å spille veldig defensivt og hatt suksess med det. Dette er mye av grunnen til at Barcelona i skrivende stund ligger vanvittige 16 (!) poeng foran på tabellen. I fremtiden vil Real Madrid tjene på å fokusere mindre på kontringer og hente inn en trener som ikke går tom for ideer med en gang motstanderen tetter igjen bakover.

Det blir ingen enkel jobb å erstatte Mourinho, men det finnes mange dyktige trenere der ute som passer bedre for Real Madrid. Til slutt vil jeg vil understreke at jeg setter pris på innsatsen Mourinho har lagt ned for oss. Han har gitt oss mange flotte øyeblikk, og det vil være det beste for alle parter om han får bli så lenge det fortsatt er håp om titler denne sesongen, men til sommeren bør klubben gå i en annen retning. Heldigvis er jeg sikker på at Florentino Pérez tenker det samme.

Er du enig? Er José Mourinho rett mann for Real Madrid?

Legg inn en kommentar