Ruben Skjerpings spesialer

Hvil i fred, José Antonio Reyes

Sevilla delte i dag den forferdelig triste nyheten om at Reyes døde i en trafikkulykke.

Mens det gjøres klart til fest i den spanske hovedstaden, har det i dag blitt sluppet en nyhet som virkelig legger en demper på stemningen på Champions League-finaledagen. Sevilla melder at José Antonio Reyes har vært involvert i en trafikkulykke, og at han ikke kom fra det med livet i behold. Dette kommer som et sjokk på hele Fotball-Europa. Vi i Peña Madridista Noruega ønsker å sende våre tanker til Reyes’ nærmeste pårørende.

José Antonio Reyes startet karrieren sin i Sevilla, hvor han også spilte i sine år som akademispiller. Etter to år i Sevilla B, hans første år som seniorspiller, ble han flyttet opp til Sevillas A-lag. Her imponerte han stort, og den lynraske vingen fanget fort opp interessen fra flere av Europas største klubber. Til slutt var det Arsenal som vant kampen om spanjolens underskrift. Arsène Wenger var en stor beundrer av Reyes, og den legendariske franske treneren hadde nok mye å si da Arsenal valgte å betale 17 millioner pund for ham.

Reyes gikk senere videre til å signere for Atlético Madrid, hvor han spilte over 100 kamper, og i løpet av karrieren var han innom Benfica (lån), Sevilla,  Espanyol, Córdoba, Xinjiang Tianshan Leopard og Extremadura. Han fikk også 21 kamper og 4 mål på landslagsspill for Spania.

Reyes i Real Madrid

Det er imidlertid en klubb i Reyes’ karriere som vi ikke har nevnt, og det er Real Madrid. Kunngjøringer som denne pleier ofte å være fullstendig objektive og fri fra egne tanker og meninger, men Reyes hadde en så stor påvirkning på meg personlig, at jeg ønsker å skrive om mine minner fra Reyes’ tid i Real Madrid.

José Antonio Reyes kom til Real Madrid på lån fra Arsenal i forkant av 2006/2007-sesongen, som var den andre sesongen hvor jeg virkelig fulgte med som Madridista. Jeg husker fortsatt gleden og entusiasmen jeg kjente på som 12-åring da Reyes ble klar for mitt favorittlag, for Reyes var virkelig en spiller etter mitt hjerte.

Real Madrid var midt inne i en mørk periode for klubben, og hadde ikke vunnet et eneste stort trofé på årevis. Dette ønsket Fábio Capello å endre, og Reyes var en av flere forsterkninger sommeren 2006. Reyes fikk kanskje ikke like mye spilletid som han hadde håpet på, og kanskje var det også derfor at låneoppholdet ikke ble gjort permanent på slutten av sesongen. Til tross for dette, er det ingen tvil om at Reyes rakk å ha en fantastisk påvirkning på Real Madrid i løpet av sin korte periode.

Den legendariske Mallorca-kampen

Mitt desidert beste minne fra Reyes’ tid i Real Madrid, kom på den siste dagen av ligasesongen. Real Madrid hadde skjebnen i egne hender, og trengte bare å slå Mallorca for å sikre seg sitt 30. ligagull. Som så mange ganger før, klarte likevel Real Madrid å rote det til innledningsvis. Allerede etter 15 minutter scoret Fernando Varela for Mallorca, og Real Madrid slet veldig med å svare. Capellos menn skapte sjanser, men klarte ikke å få hull på byllen.

David Beckham hadde startet det som viste seg å bli sin siste kamp for Real Madrid, men måtte ut med skade etter 67 minutter. Inn kom José Antonio Reyes, som hadde startet kampen på benken. Det tok bare ett minutt før Reyes stod frem som en ekte leder. Gonzalo Higuaín mottok ballen fra Robinho, kom seg ned til dødlinjen og slo 45 grader ut i feltet, hvor Reyes ventet og bredsidet ballen i mål.

Real Madrid hadde utlignet, men visste at Barcelona var i ferd med å vinne stort i sitt oppgjør, så kun seier var godt nok. Mahamadou Diarra sendte Santiago Bernabéu til himmels da han headet inn hjørnesparket fra Higuaín etter 81 minutter, men så varierende som Real Madrid hadde vært hele sesongen, var det ingen som var trygge på at ledelsen skulle holde helt inn.

Et uforglemmelig øyeblikk

Kun fem minutter før slutt, mens Real Madrid-fansen satt med hjertet i halsen, dukket Reyes opp igjen. Higuaín prøvde å trenge gjennom Mallorcas forsvar, men ble stoppet i forsøket. Ballen trilte perfekt ut til Reyes, som curlet ballen perfekt i det lengste hjørnet fra utenfor sekstenmeteren. Et fantastisk treff, et fantastisk mål, og med dette var all tvil feid til side. Real Madrid hadde endt forbannelsen.

Det sies at de største spillerne står frem i de største øyeblikkene, og Reyes i denne kampen viste virkelig Reyes at han var en stor spiller. Noe av det som gjør fotballen så vakker, er at det ofte går lang tid mellom de største øyeblikkene, og at oppturen derfor føles ekstra deilig. Reyes’ scoring mot Mallorca er et perfekt eksempel på dette, og vil for alltid være en viktig del av Real Madrids historie.

Selv vil jeg aldri glemme bildet av Reyes som i gledesrus sklir knærne bortover gressmatten på Santiago Bernabéu, sammen med Sergio Ramos og Roberto Carlos. Rett og slett et uforglemmelig øyeblikk. Vi Real Madrid-supportere har vært heldige og fått oppleve mye stort de siste årene, men for meg er Reyes’ scoring mot Mallorca kanskje det som har gitt meg mest glede i hele mitt liv som fotballsupporter. Det kommer jeg alltid til å være takknemlig for.

Takk for alt, José Antonio Reyes. Du vil aldri bli glemt. Hvil i fred!

Legg inn en kommentar