En massiv klubb som Real Madrid har naturligvis en rekke historiske spillere og du har nok hørt om flere av disse. Det er nok også flere av disse som ikke vil bli nevnt når ivrige supportere ramser opp legendariske spillere som har preget Real Madrid på en positiv måte. Vi vil ta for oss fem historiske spillere hver uke, og ønsker gjerne tilbakemelding på hvilke spillere dere vil lese om neste gang.
Amancio Amaro
Den spanske angriperen scoret 119 mål på 344 kamper for klubben, og var en i den spanske hovedstaden fra 1962 til 1976. Amancio fikk også 42 kamper for det spanske landslaget.Han ble kalt kongen på høyrekant, og han var en kunstner som så fotball som en lek, hvor han imponerte fotballverden med tempo og dyktighet, både nasjonalt og internasjonalt.
Spanjolen ble signert til klubben fra Deportivo de La Coruña etter at klubben hadde vunnet den gjeveste turneringen i Europa fem ganger på rad. Klubben mistet flere store stjerner og en rekke nøkkelspillere grunnet karriereslutt, og de svarte deretter med å hente andre store navn, og nye stjerner. Det var spillere som Zoco, Lucien Muller og Amancio som tok turen til den spanske hovedstaden og Santiago Bernabéu.
Oppholdet i Madrid ble fort en suksess, hvor klubben vant ligatittelen i hans første sesong. Totalt ble det ni ligatitler på den spanske vingen, samtidig som at Europa cupen ble vunnet en gang og det spanske cup-trofeet ble løftet tre ganger.
I tillegg bidro Amancio sterkt til at Spania vant EM i 1964 på hjemmebane, hvilket var den første tittelen for det spanske landslaget. Pussig nok vant Amancio denne tittelen på sin egen hjemmebane, nemlig mektige Santiago Bernabéu i finalen mot Sovjetunionen. Med solide bidrag fra den fantastiske kantspilleren og et mål fra Marcelino tok Spania en uforglemmelig seier.
Arven av en gylden generasjon
Amancio regnes også for å være mannen som oppdaget ”Quinta del Buitre” i sin periode som reservelagstrener. La Quinta del Buitre er et kallenavn gitt av den spanske sportsjournalisten Julio César Iglesias til de fem egenproduserte Real Madrid- spillerne som var kjernen til laget som dominerte spansk fotball på 1980-tallet. Navnet ble hentet fra Emilio Butraguēno som var den mest fremtredende spilleren i gruppen. De andre fire medlemmene var Sanchís, Rafael Martin Vázquez, Michel og Miguel Pardeza. Hans gode prestasjoner og utmerkelser med Castilla ga han senere muligheten til å trene Real Madrid sitt førstelag.
José Emilio Amavisca
Han gikk under kallenavnet ”hurtigtoget på venstreflanken”, og han hadde en karriere ulik de fleste fotballspillere. Amavisca var i klubben fra 1994 til 1998 og vant en rekke gjeve turneringer for klubben. To år før han signerte for klubben fra den spanske hovedstaden var han med å vinne OL-gull for det spanske landslaget under lekene i Barcelona i 1992.
Amavisca ble fort en populær mann i Madrid, han var med å danne et dødelig partnerskap med Zamorano og leverte målpoeng på bestilling. I sin første sesong for klubben scoret han blant annet mot Barcelona når katalanerne ble ydmyket 5-0 på Santiago Bernabèu. Totalt ble det 144 kamper for Los Blancos hvor han scoret 14 mål, og spilte syv målgivende pasninger. Amavisca var med å vinne to LaLiga-titler, og en Champions League-tittel med klubben.
Nicolas Anelka
Franskmannen spilte kun en sesong i hovedstaden, men tross dette så hadde han en meget avgjørende rolle når Real Madrid tok sin åttende seier i Europacupen(dagens Champions League). Anelka kom til klubben sommeren 1999 fra Arsenal, hvor han akkurat hadde blitt stemt frem til Premier Leagues beste unge spiller.
Angriperen var elegant fremover med et godt driv, hvor han kunne enkelt dra av spillere, samtidig som han var en trussel i bakrom. Franskmannen spilte 33 kamper for de hvite, hvor han scoret syv ganger og to av målene skrev seg rett inn i Real Madrids historiebøker i europeisk sammenheng. Begge målene kom nemlig mot den tyske storheten Bayern München i semifinalen av Champions League.
I den første semifinalen sørget han for en 1-0 seier, og i returoppgjøret på den olympiske stadion i München stoppet han enhver trussel om et tysk comeback med et fantastisk hodestøt. Franskmannen sendte Real Madrid til finalen i Paris hvor Valencia ble utklasset med sifrene 3-0. Dette ble Anelkas siste kamp for Los Blancos før han meldte overgang til PSG kun noen uker senere.
Antonio Ruiz
Et noe ukjent blad for mange er Antonio Ruiz Cervilla som var en midtbanespiller for Real Madrid gjennom klubbens mest suksessrike periode. Det er snakk om perioden fra 1956 til 1962, hvor han var med å vinne den gjeveste turneringen i Europa hele fire ganger, samtidig som LaLiga også ble vunnet fire ganger.
Han går for å være en akademispiller, og han ble tatt opp til førstelaget i sesongen etter deres første Champions League-triumf. Antonio Ruiz var en del av midtbanen til storlaget, hvor han spilte 74 kamper for klubben i perioden på seks år og han scoret tre ganger. Det var et tøft lag å bryte inn på, og han var for det meste backup eller fungerte som en rotasjonsspiller, med unntak av sesongen 1959/60 hvor han spilte 29 kamper for klubben.
Agustín Rodríguez Santiago
Et annet produkt fra akademiet som muligens er noe ukjent for de fleste er Agustin Rodriguez Santiago som var i klubben fra 1975 til 1990. Han var målvakt, og gikk gradene gjennom samtlige ungdomslag i klubben før han noterte seg for 49 kamper for Castilla. Sesongen 1980 ble han tatt opp til førstelaget, og totalt fikk han 63 offisielle kamper i den hvite drakten hvor han slapp inn 72 mål og holdt nullen 18 ganger.
Sisteskansen viet nærmest en hel livstid til Real Madrid, og var en del av et av de mest historiske Real Madrid-lagene med Butrageño, Sanchis, Michel, Vázquez, og Pardeza. Han var en del av laget som vant hele 4 ligatitler, og i tillegg var han med å vinne en UEFA Cup. Den spanske målvakten huskes for sin sikkerhet på høye baller og hans tilstedeværelse i mål. Han var også en del av den spanske troppen som spilte OL i Moskva i 1980.
Hvilke fem historiske spillere ønsker du å lese om neste gang?