Mikael Jensens spesialer

De som ikke levde opp (del 3)

I de to første avsnittene på denne topp 10-listen har vi på mange måter sett tilbake på to helt forskjellige tidsepoker, men nå i det tredje avsnittet samles de største «skuffelsene» fra hver epoke seg i det avgjørende heatet.

I de to første avsnittene på denne topp 10-listen har vi på mange måter sett tilbake på to helt forskjellige tidsepoker, men nå i det tredje avsnittet samles de største «skuffelsene» fra hver epoke seg i det avgjørende heatet.

De foregående på listen er nok mye det som kan settes i kategorien kunne gjort det langt bedre under riktige omstendigheter, men som i langt større grad var investeringer med en viss form for risiko. Nå skal vi se nærmere på spillere som burde ha levert varene fra første spark, og som på sikt burde skrevet seg inn i klubbhistorien med gullskrift. Noen av de gjorde det også, men forventningene var likevel langt høyere enn det sluttresultatet ble.

10. Danilo

9. Mateo Kovačić

8. Asier Illarramendi

7.Júlio Baptista

6. Fernando Gago

5. Antonio Cassano

4. Wesley Sneijder

Kom til Real Madrid sommeren 2007 sammen med sine landsmenn Arjen Robben og Royston Drenthe. Wesley Sneijder var tidlig regnet som et svært stort talent i Ajax, selv om han i starten av karrieren havnet i skyggen av Zlatan Ibrahimovic og Rafael van der Vaart. Etterhvert som flere fra det famøse Ajax-laget Ronald Koeman engang rådet over forlot Amsterdam skulle Sneijder bli en fremtredende skikkelse, på tross av at han kun raget knappe 1.70m over bakken.

I løpet av 2006/2007-sesongen leverte Sneijder hele 18 mål og 9 målgivende pasninger for Ajax, noe som gjorde at Real Madrid så seg villig til å bla opp hele 27 millioner euro for den allerede godt etablerte nederlandske landslagsspilleren. Allerede i sin første sesong for Real Madrid ble han en toneangivende spiller for laget som gikk hen og vant ligaen suverent foran Barcelona under Bernd Schusters ledelse,  i løpet av debutsesongen leverte han hele 15 målpoeng og var en instrumental del av Real Madrids offensive spill. I oppkjøringen til den viktige andre sesongen skadet Sneijder seg i en treningskamp mot Arsenal, en skade som skulle holde han ute de første månedene av 2008/2009-sesongen. Sneijder klarte aldri finne tilbake til den gode formen fra den glimrende debutsesongen, og i likhet med brorparten av sine lagkamerater underpresterte han enormt det påfølgende året.

I flere viktige kamper evnet han ikke stå frem og så tidvis ut som en lettvekter mot de store kanonene, noe som førte til at han ofte var å finne på benken i slutten av sesongen selv om han var skadefri. Sneijder klarte aldri følge opp den suverene debutsesongen sin, og befeste sin posisjon som en viktig Real Madrid-spiller. Noe som skulle gjøre at han ble en spiller det var lett og ofre for andre investeringer. Florentino Perez kom inn sommeren 2009, noe som skulle vise seg slutten på hollandske invasjonen av Madrid og dermed bli kroken på døren for blant annet Sneijder. Real Madrid solgte han til slutt for halvparten av det de kjøpte han for ett par sesonger i forveien, om det var utelukkende for å finansiere de nye kjøpene eller om hovedårsaken var de nedadgående prestasjoene er ikke sikkert. En ting er i alle fall sikkert, prisreduksjonen gir i alle fall en indikasjon på hvor dårlig Sneijder spilte året før Perez kom til makten. Nederlenderen dro videre til Inter, hvor han i sin første sesong ble en vital del av Jose Mourinhos treble-lag. Sommeren etter bidro han også sterkt til at Nederland tok seg til VM-finale i Sør-Afrika, som de til slutt tapte mot Spania. Etter monstersesongen med Inter og Nederland var han en reel kandidat til å vinne gullballen i 2010. Dessverre for Nederlenderen med den glimrende foten ble han veid og funnet for lett i kampen mot Barcelona-trioen Lionel Messi, Xavi og Andrés Iniesta om en plass på podiet.

3. Robinho

Etter imponerende 81 scoringer på 180 kamper for barndomsklubben Santos, landslagsdebuten for Brasil og sammenligningene med selveste Pelé kom flere av Europas største klubber på banen for den da 21 år gamle angriperens underskrift. Deriblant Real Madrid, som til slutt skulle stikke av med Robinhos signatur for den nette sum av 25 millioner euro. På mange måter kan Robinhos overgang tilbake i 2005 sammenlignes med overgangen Neymar tok til Barcelona åtte år senere, hvor det er flere likhetstrekk, deriblant potensialet. Fra og med første spark på ballen for Real Madrid leverte den unge dyrkjøpte brasilianeren, og debuten mot Cadiz går nok inn i historiebøkene som en av de bedre debutkampene noen har spilt for Real Madrid. 12 scoringer og en rekke målgivende pasninger i sin første fulle sesong for Real Madrid ga håp om at dette skulle være starten på noe stort. For som spiller hadde Robinho det aller meste, han var dyktig i kombinasjonsspillet, godt overblikk, i besittelse av en fantastisk teknikk og i tillegg til gode fysiske ferdigheter var han på toppen av det hele en særdeles god avslutter. Robinho hadde på mange måter hele pakken, og det var ventet at han skulle være med å prege kampen om gullballen det kommende tiåret.

Fabio Capello skulle overta treneransvaret for Real Madrid den påfølgende sesongen, noe som skulle bety trøbbel for Robinho. Italieneren hadde på ingen måte like stor tiltro til det brasilianske stjerneskuddet som sine forgjengere. På tross av tidvis gode prestasjoner når han fikk tid på banen, greide han aldri overbevise Capello om at han var verdig en plass i den faste elleveren. Faktisk resulterte dette i betraktelig mindre minutter på banen enn debutsesongen, hvor han i utgangspunktet hadde langt flere konkurrenter om minuttene. Den tredje sesongen skulle bli hans beste sesong for Real Madrid, selv om skader gjorde at han mistet deler av sesongen og blant annet viktige kamper i utslagsrundene av Champions League. Det ble hele 27 målpoeng i alle turneringer fordelt på 2849 minutter på banen, noe som gir et snitt på målpoeng hvert 105 minutt. Selv om han ikke fikk vært noen utslagsgivende faktor for Capellos seriegull, så hadde han nå vært en viktig bidragsyter for at Real Madrid vant sitt andre strake ligagull. Denne gangen under Bernd Schusters ledelse. Det meste lå nå til rette for at 24-åringen for alvor skulle befeste sin posisjon som en av verdens aller beste spillere.

Slik skulle det aldri bli, mye på grunn av en kontraktsforlengelse som aldri formaliserte seg og ryktene om nok en Galáctico-signering. Daværende klubbpresident Ramon Calderon siklet etter Cristiano Ronaldo, og ryktene skulle ha det til at Robinho ble brukt som lokkedue for å få portugiseren til den spanske hovedstaden. Opptrinnet endte med at Robinho ble solgt for 30 millioner pund til Manchester City, hvor han på mange skulle bli symbolet som bekreftet de lyseblå fra Manchester sin posisjon som en kommende maktfaktor. Real Madrid og Calderon ble på sin side ble sittende uten tomhendte uten noen Ronaldo-signering, men med Rafael Van der Vaart som en form for mager trøst. Den påfølgende sesongen uten Robinho skulle bli av det katastrofale slaget for Real Madrid, som skulle gå ett regjeringsskifte i møte. En ting er sikkert, dersom Robinho hadde hatt hodet på plass og holdt seg i klubben så kunne fort ting sett annerledes ut i dag. For potensiale var utvilsomt til stede, men som hos så mange både før og etter han skulle ikke det mentale være tilstrekkelig til stede. Selv om klubben kanskje kan sies å være selv forskyldt for den plutselige overgangen ti Manchesters nye storsatsing, det store spørsmålet er om Florentino Pérez hadde ofret brasilianeren like lett som Calderon.

2. Gareth Bale

Sommeren 2013 ble den Walisiske lynvingen kjøpt for det som antageligvis var verdensrekord på daværende tidspunkt fra Tottenham Hotspur, selv om det lenge ble forsøkt skjult av Real Madrid. Rekordsummen skyldtes i hovedsak en kanonsesong i forveien, og uten de 21 scoringene i Premier League er det langt fra like sikkert at Bale hadde havnet på radaren til Real Madrid. Bale hadde riktignok levert varene bra for Spurs i en årrekke, men det var egentlig kun sesongen før overgangen som var av det ekstreme slaget og som til slutt ble utslagsgivende for den utopiske summen Real Madrid endte opp med å betale.

Debutsesongen ga håp om at Bale virkelig skulle skrive sitt navn med gullskrift inn i klubbens historiebøker, noe han til en viss grad også skulle gjøre i årene som kom. Om en ikke enn ikke et noe tilsmusset gullskrift. Den avgjørende scoringen mot Barcelona i Copa del Rey-finalen i 2013/2014 udødeliggjorde på mange måter Bale, det samme gjorde scoringen i Champions League-finalen noen måneder senere mot byrival Atlético Madrid. Den påfølgende sesongen sank prestasjonene noe, selv om scoringstallene holdt seg på et svært akseptabelt nivå. På tross av gode tall, så slet Bale med å virkelig befeste sin posisjon som en ener i laget. I tillegg til at han falt fullstendig i skyggen av Cristiano Ronaldo, mannen han på sikt var ment og en gang skulle erstatte. Samtidig skulle skadene kreve sitt. I løpet av sin Real Madrid-karriere så langt, så har Bale mistet hele 90 kamper, hvor 79 av de kampene har vært etter 2016. Ett annet element er hvor godt laget har spilt i periodene Bale har vært utilgjengelig for spill, og faktisk er den beste sesongen klubben har under Bales tid i klubben, også den sesongen Bale har vært minst involvert.

Selv om Bale i seg selv har vært verdt pengene, så har likevel de fleste i og rundt klubben hatt langt større forventinger til spilleren. Forventinger han kun tidvis har vært i nærheten av å innfri, men det at han store deler av sitt opphold i klubben skulle sitte på benken eller på tribunen var nok aldri en intensjonen. I alle fall ikke etter kontraktsfornyelsen . Det at han falt fullstendig gjennom etter at Ronaldo dro til Italia taler heller ikke i hans favør, og blir fort det han huskes for.

1. Ricardo Kaká

Kaká ble kjøpt inn for den nette sum av 65 millioner euro sommeren 2009. Ett par sesonger i forveien ble han kåret til verdens aller beste fotballspiller på grunn av hans fantastiske prestasjoner for AC Milan, en klubb han allerede flere år før overgangen til Real Madrid var udødelig gjort i. Faktisk sto det massive folkemengder utenfor brasilianerens bopel i Milano allerede i Januar 2009 når spekulasjonene om en overgang vekk fra Milan var ryktet sterkt, den gang var det Manchester City som hadde vist sin interesse for den tidligere gullballvinneren. Kaká ankom den spanske hovedstaden sammen med blant andre Cirstiano Ronaldo, Karim Benzema og Xabi Alonso, i det som kan anses som Florentino Perez andre Galáctico-æra.

Det var knyttet enorme forventinger til brasilianerens første spark på ballen. Selv om han slet med å finne rytmen den første sesongen, så var det tydelig hvorfor Real Madrid hadde bladd opp hele 65 millioner euro for den da 28-år gamle playmakeren. Rent statistisk var tallene hans i Real Madrid den første sesongen alt i alt gode, men hovedproblemet var prestasjonene. Det var på mange måter forventet at Kaka skulle dominere kamper i langt større grad enn hva han gjorde den første sesongen, og allerede før hans andre sesong i klubben skulle påbegynne skulle de virkelige problemene starte.

Brasilianeren hadde overanstrengt kneet sitt under VM i Sør-Afrika, noe som skulle sette han ut av spill nesten hele den kommende sesongen. Samtidig hadde Real Madrid investert penger i en annen ung playmaker etter VM i Sør-Afrika, nemlig Mesut Özil som tidvis hadde briljert for Joachim Löws unge tyske landslag. En faktor som antageligvis gjorde at Kaka aldri følte at han hadde særlig tillit, mens Özil-kjøpet for Real Madrid sin del i større grad var en forsikringspolise. Kaka er hittil den Galácticoen som har skuffet mest, mye på grunn av de nærmest umenneskelige forventingene som var knyttet til hva han skulle utrette i Real Madrid. Personlig hadde jeg langt større forventinger til Kaká enn hva jeg hadde til Cristiano Ronaldo, noe jeg på langt nær ikke var alene om. Det sier sitt.

Ett annet aspekt i tillegg til presset og alle skadene er José Mourinhos inntog i klubben, en ansettelse som på mange måter ble kroken på døren for Kaká. José Mourinho som hadde sin agenda, og som alltid har hatt sine spillere hadde nok sine ønsket nok samtidig sette sitt preg på laget. Det helst uten en 30-år gammel skadplaget brasilianer som antageligvis hadde sett sine beste dager. Ferden videre for den ellers sympatiske playmakeren gikk til gammelklubben A.C Milan hvor han spilte en sesong, før han mellomlandet hos en annen tidligere arbeidsgiver i Sao Paolo før han nådde sin endestasjon i Orlando City.  Dessverre for Real Madrid klarte aldri Kaká å finne tilbake til sitt gamle jeg, hvor kneskaden etter sommeren i Sør-Afrika ble utslagsgivende for at han aldri greide å lykkes i verdens største fotballklubb.

Hvilke spillere på listen hadde du størst tro på at skulle lykkes i Real Madrid, og er det noen navn du savner?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.