Michael Tholstrups spesialer

Hva skjuler seg hos Atalanta?

Onsdag kveld skal Atalanta og Real Madrid møtes til dyst i første 8.delsfinale av duellen mellom lagene i Champions League. Vi tar en nærmere titt på den italienske motstanderen, og hva som venter i første utslagsrunde av turneringen.

Los Blancos trøblet seg vei gjennom gruppespillet i Champions League med overraskende poengtap mot antatt svakere lag, men endte til slutt opp med å vinne gruppen sin. Bak de fulgte Borussia Mönchengladbach som også avanserte til utslagsrundene i turneringen, mens det italienske storlaget Inter måtte ta til takke med Europa League. I 8.delsfinalen ventet en ny motstander fra Italia da overraskelseslaget Atalanta ble trukket som Los Blancos sin motstander. Vi skal nå ta en nærmere titt på hva som venter i neste steg av Champions League for Real Madrid.

Atalanta er et lag fra den nordlige provinsen Bergamo i Italia som er tilholdssted for om lag 120 000 mennesker. De spiller fotball på en arena som ikke oppfyller UEFA sine minimumskrav, og har et budsjett som er lagt ifra sine konkurrenter i den italienske ligaen. Tross dette så har de hevdet seg bra både i hjemlig liga, og i europeiske turneringer, hvor hovedtrener Gian PIero Gasperini skal ha stor del av æren. Ledelsen har vært smarte med signeringene de har gjort, og hovedtrener Gasperini har satt et system som fungerer godt og får det beste ut av spillerne.

Taktisk

Vi skal gå litt tettere inn på hva som skiller Atalanta fra andre lag rent taktisk. For det første så utgår de fra en formasjon som skiller seg ganske mye fra andre lag, hvor de som oftest opererer med en 3-4-1-2 eller en 3-4-2-1-formasjon. Dette fører til at de både kan forsvare og angripe med mange spillere ettersom kantene opererer som backer defensivt, og som vinger offensivt. Defensivt vil de da få fem forsvarere, i tillegg til to boks-til-boks midtbanespillere som hjelper til bakover, hvilket er noe som i teorien skal demme opp for antallet motstanderne angriper med.

Offensivt vil de også angripe med fem spillere, hvor to av de kommer på kanten, to ligger helt fremme og en ligger i rommet bak. I tillegg kommer de to nevnte boks-til-boks spillere, og dette vil i teorien si at Atalanta angriper med flere eller like mange spillere som motstanderne forsvarer med. Ikke bare angriper de med mange spillere, men i tillegg har Gasperini plassert de i områder som både strekker forsvaret utover, og samtidig fyller rommene dette skaper. Antallet de angriper med gjør de spesielt farlige på overganger når motstanderen er i ubalanse, og når de møter lag som ikke er gode på defensivt organisering.

Det som muligens skiller Atalanta mest fra andre lag er deres mangel på struktur når de angriper, samtidig som de beholder en form for struktur. Med dette mener jeg at selv om spillerne har sine posisjoner, og sine roller så er det veldig flytende når de angriper. Spillere bytter posisjoner avhengig av andre medspillere sine løp, og de som ikke direkte er involvert er flinke til å fylle rommene til spillerne som er direkte involvert. De reagerer på det andre medspillere tidligere har agert. Dette gjør de tidvis svært vanskelige å forsvare seg mot, og gjør de også veldig vanskelig å spå eller forberede seg på.

Så langt virker det muligens som om at spillerne skal ha mer av æren enn hovedtrener Gasperini, men så enkelt er det ikke. Hovedtreneren har inkorporert noe som er særdeles viktig i Atalanta sin spillestil, og det er bevegelige diamanter. Med det mener jeg at de nesten til enhver tid har fire spillere i nærheten av hverandre når de angriper som danner en slags diamant. Den kan være strukket, den kan være smal, men nesten til enhver tid ligger de fire spillerne rundt ballen i et diamant-mønster. Atalanta er svært ballsikre i denne formasjonen, og skaper trøbbel for motstandere om de får spille ballen fritt uten press.

DIAMANTER: Atalanta har en diamant rundt ballen, og en diamant klar dersom Ilicic i dette tilfellet spilles opp i midten.

Defensivt er de ikke like stabile som de er offensivt, for selv om de scorer mange mål så slipper de også inn en del. De ønsker å presse motstanderen med en gang de starter oppbyggingen, eller med en gang Atalanta har mistet ballen. I tillegg til å presse motstanderne hurtig og høyt i banen så fordeler de presset skjevt mot der ballen er, hvilket vil si at de gjør seg sårbare på motsatt side. Som regel har de en spiller som sprinter mot den med ballen, mens de resterende dekker spill-punkter og ballbane. De er aggressive med taklinger, og satser alt for å skape hurtige brudd, men dersom de blir organiserte gjør de det i en 5-4-1-formasjon.

Spillerstall

Atalanta er likhet med mange lag som har deres budsjett avhengige av å gjøre smarte signeringer, hvor de kjøper relativt billige spillere for så å utvikle de videre. Prosessen med å utvikle de, og samtidig få de til å passe inn i systemet til Gasperini er sentral, men til syvende og sist er de også nødt til å la spillere gå. De spillerne som virkelig har tatt steg, og presterer på et høyt nivå blir solgt videre til langt mer penger enn de ble hentet for. Et eksempel på det er Timothy Castagne som levert solid forrige sesong, og ble solgt til Leicester for en god sum penger.

Målvakt & Forsvar

Helt bakerst så er det Pierluigi Gollini som vokter buret for klubben fra Bergamo. Han er en 25 år gammel, og er en habil målvakt fra Italia. Forrige sesong spilte han 41 kamper, hvor han holdt buret rent 10 ganger og slapp inn 57 mål totalt, hvilket ikke er noen voldsomt god statistikk. Denne sesongen har det dog bedret seg betraktelig hvor han har spilt 20 kamper, sluppet inn 19 mål og holdt buret rent åtte ganger. Målvakten har tatt steg denne sesongen, men er fortsatt et relativt usikkert kort, og kan være en spiller Real Madrid kan utfordre i morgen.

Defensivt spiller de som nevnt tidligere med en tre-backslinje, hvor brasilianske Rafel Tolói, albanske Berat Djimsiti, og argentinerne José Luis Palomino og Christian Romero er de fire som deler på spilletiden. Mest sannsynlig vil det være Tolói til høyre, Romero i midten og Djimsiti til venstre. Det er Tolói som er kaptein for Atalanta og sjefen i laget, men tross dette så er det altså Romero som har den kontrollerende rollen i midten av forsvaret. Begge de to nevnte har scoret to ganger denne sesongen i Serie A, mens Djimsiti fortsatt har til gode å score mål.

Midtbane

Atalanta spiller med fire på midten, hvor to av de er sentrale og to av de er kanter offensivt og ving-backer defensivt. På høyrekant finner man enten Hans Hateboer eller nyinnkjøpte Joakim Mæhle. De siste kampene er det dansken som har bekledd posisjonen, mens det var Hateboer som leverte meget solid i begynnelsen av sesongen. Hateboer er det beste alternativet offensivt av de to, uten tvil, mens Mæhle kan virke som det beste alternativet defensivt.

Sentralt på midten er det to spillere som har dominert spilletiden den siste tiden, i Marten de Roon og Remo Freuler. Det er to typiske boks-til-boks spillere som både er gode til å balansere laget, og samtidig bli med fremover. Ingen av de er spesielt målfarlige, men de besitter andre kvaliteter som er gode i press-fase og i oppbyggingen av spillet. Bak de i rekkene finner vi helt andre spillertyper i Mario Pasalic, Aleksey Miranchuk, Ruslan Malinovskyi og Matteo Pessina. Selv om enkelte av disse vanligvis spiller i rollen bak spissen(e), så kan de også falle ned for å tilføre kreativitet på midtbanen.

På den venstre kanten er det egentlig ingen tvil om hvem som spiller fra start i onsdagens oppgjør. Det er tysk-hollandske Robin Gosens. Kanten har gjort den plassen til sin, og er spesielt god fremover i banen hvor han har levert hele åtte scoringer og seks målgivende pasninger denne sesongen. Han prestert ekstremt godt denne sesongen, og har vært en av laget soleklart beste spillere. Dersom det skulle vise seg at Gosens ikke spiller så vil Hateboer, Mæhle eller Mojica gjøre opp om plassen som venstre kant.

Foran de fire på midten så ligger den enten en eller to offensive midtbanespillere, avhengig av om Gasperini velger en 3-4-1-2- eller en 3-4-2-1-formasjon. Den som har tatt opp plassen bak spissene i 3-4-1-2 de siste kampene er Matteo Pessina, muligens grunnet han bakgrunn som sentral midtbanespiller, og at dette fører til bedre balanse i laget. Det er dog ikke utenkelig at Atalanta stiller med spillere som Malinovskyi eller Miranchuk i denne rollen som er hakket mer offensive, og ikke minst kreative. Det kan også være at Gasperini klemmer til, og går «all out attack» hvor han setter veteranen Josip Ilicic i rollen bak spissen(e).

Angrep

Her finner man Atalanta sitt sterkeste område, for klubben fra Bergamo er nemlig laget som har scoret flest mål i Serie A de to siste sesongene. Forrige sesong satt de personlig rekord i ligaen med hele 98 scoringer på 38 kamper, hvilket gir et snitt på nesten 2.6 mål scoret per kamp! De er godt i gang også denne sesongen med 53 scoringer på de første 23 kampene, hvor de kun har scoret færre mål enn Inter som leder serien. Atalanta er målfarlige uansett om de spiller med en eller to spisser, og har spesielt tre spillere som trives godt i rollen(e) på topp.

Se også: https://realmadridnorge.no/ultraoffensive-atalanta/

Først og fremst finner man veteranen Josip Ilicic. Mannen med ekstremt kraftige skudd utgjør alltid en trussel fremover i banen, enten om det er på frispark eller fra åpent spill. Han er spesielt god til å falle ned i banen for å motta ball, fordele den videre, og trekke med seg forsvarere for så å komme inn i boksen eller i returrommet hvor han er klar for å skyte. Kan risikere å bli ofret i morgen til fordel for de to andre på topp, men kan også bli en joker bak spissene eller som innbytter mot slutten av oppgjøret.

Den man hører mest om av de på topp er Duván Zapata, og den kraftfulle angriperen har levert for Bergamo-klubben i en årrekke. Han står med 60 nettkjenninger, og 27 målgivende pasninger på 113 kamper. Denne sesongen har han scoret 13 mål, og spilt ti målgivende pasninger så han vet hvor målet står, og ikke minst hvordan han kan bidra fremover i banen. Han er farlig langs bakken, han er farlig i luftrommet, og til sin størrelse har han relativt god kontroll med ballen i beina. Blir virkelig en å se opp for onsdag kveld.

Vi kommer ikke utenom formspiller nummer en i Atalanta, og det er tidligere LaLiga-kjenning, Luis Muriel. Han hadde ikke noe voldsomt helle i LaLiga, med tretten nettkjenninger og syv målgivende pasninger for Sevilla, men denne sesongen er han on fire! Han vendte tilbake til Serie A i forkant av forrige sesong, og har denne sesongen gjort seg fortjent til en plass fra start. Angriperen har scoret elleve mål på de siste tolv kampene, og står med fem målpoeng på de siste tre kampene i Serie A. Det er spesielt tempo, smarte løp og gode avslutninger den hurtige angriperen fra Colombia tilfører.

ATALANTA: Mulig oppstilling med enkelte valg på usikre posisjoner.

Konklusjon

Det er uten tvil fremover i banen Atalanta har sin styrke, og de vil uten tvil komme til å skape sjanser, mange sjanser over to oppgjør mot Real Madrid. De har ikke bare en streng å spille på fremover i banen, og de har ikke kun en angriper som setter ballen i mål, de har flere. I tillegg til dette har de solid bidrag fra offensiv midtbane, og kantspillerne da spesifikk Gosens. Muligens vil de slite med å slå Real Madrid sitt forsvar på tempo da Varane og Nacho er midtstopperne som møter de i morgen, men muligens vil også angrepet til sette Los Blancos sitt solide forsvar på prøve med sin gode flyt. Duellen Gosens mot Lucas Vázquez blir noe å følge med på, og det samme blir Muriel/Zapata/Ilicic mot Varane og Nacho.

Defensivt har klubben fra Bergamo sin svakhet, og en nøkkel til morgendagens oppgjør kan bli Real Madrid sin midtbane. Atalanta presser høyt, og flytter mange mann over mot ballfører. Med så ballsikre midtbanespillere som Kroos og Modric kan dette teoretisk straffe seg for den italienske klubben. Fremover er Real Madrid tynne, men med tid og rom kan en spiller som Vinícius Júnior skinne hvor han på overganger vil få god plass. Asensio kan også til fordel lade skuddfoten oftere enn vanlig, da målvakten ikke er en på øverste hylle. Defensivt vil Mendy få store områder å dekke da han må dekke innover i banen for å kompensere litt for de manglene defensive kvalitetene til Lucas, og samarbeidet med Varane, Nacho og Mendy blir kritisk.

Personlig tror jeg nøkkelpunktene vil være flere mellom disse lagene. Duellen mellom Atalanta sitt offensive trykk, og Real Madrid sitt vanligvis solide forsvar vil være sentral, hvor fokuset til Los Blancos må være høyt for Atalanta straffer hurtig. I tillegg tror jeg duellen på midten blir særdeles viktig, altså duellen hvor Real Madrid har ball, og Atalanta presser. Får Modric og Kroos tid til å slå pasninger, styre tempo og diktere oppgjøret så vil det bli ekstremt tungt for Atalanta. Med deres skjeve press vil de være sårbare på overganger, hvor Vinícius Júnior og Mariano lurer i bakrom. Det kommer til å bli scoret mål mellom disse lagene over to oppgjør, og der nøkkelen til Atalanta er angrepet så er nøkkelen til Real Madrid midtbanen.

MULIGHETER: Atalanta presser kraftig, hvilket gjør at det åpner seg muligheter med pasninger tvers over banen til motsatt back/kant.

Hvem tror du avanserer til kvartfinalene? 

Legg inn en kommentar