Hvordan har nedstengingen under corona-krisen vært for deg hjemme?
– Til å begynne med var det hele veldig rart. Det var et slag personlig og for familien min. Å ikke gå ut for å trene om morgenen, ikke være med laget, ikke reise, ikke spille fotballkamper … Vi forsto alvoret i situasjonen veldig raskt. Heldigvis var klubbens medisinske personale veldig raske med å gi oss råd.
Kunne du trene som normalt?
– Det var ikke noe problem. Merkelig, jeg vet, men det var ikke noe problem. Helt fra starten var sjefen og trenerapparatet oppå oss, både på en individuell måte og med spesielle økter i grupper. Det var noe jeg ikke vil glemme, selv om vi alle vil glemme det. Vi innså at vi levde i et veldig unikt øyeblikk i historien, fordi det som skjer er virkelig utrolig. Mange mennesker har lidd og lider fremdeles over hele verden, og i Spania, så vel som mitt land, er det mye tristhet.
Hva savnet du mest?
Du savner aldri de små tingene før du mister dem. Å kunne gå nedover gaten, gå ut på kino … Profesjonelt endrer livet seg helt for deg. Reisen til Valdebebas, kontakten med lagkameratene dine, motta instruksjoner fra trenerteamet, treningsøkter hver dag og restitusjonsøkter på ettermiddagene … I tillegg til det, kampene og støyen fra fansen. Du savner alt det sånn fra dag til dag, og det er virkelig rart.
Har den nåværende situasjonen bekymret deg?
– Mye, fordi jeg har hørt veldig forskjellige forklaringer. Noen sa at det ikke var et stort problem, og andre sa at det var virkelig alvorlig. Jeg tror vi alle har lært noe av denne katastrofen: å gi mer verdi til mennesker og de små tingene. De første ukene var nyhetene forferdelig på grunn av antall dødsfall. Fryktelig. Å sette meg i skoene til alle familiene som har mistet sine elskede, det må ha vært veldig vanskelig, ikke bare for tapet, men slik det skjedde. Hvis jeg må oppsummere følelsene mine på en måte, er det maktesløshet.
Nyhetene fra Brasil er heller ikke positive.
– Det er forferdelig. De lider virkelig i landet mitt, slik som vi gjorde i Spania for noen uker siden. Jeg har lidd mye for Spania, og nå lider jeg mye for Brasil. Folket er virkelig redd, og det er naturlig.
Trodde du noen gang at sesongen kanskje var over?
– Det var øyeblikk, da krisen var enorm og antallet dødsfall var så høyt, at jeg trodde det var umulig for fotball eller noe annet å kom tilbake i løpet av de neste månedene. Men vi begynner å se lyset i enden av tunnelen. Jeg ser for meg at det er det som har skjedd med alle. Nå er jeg overbevist om at vi kan få ting tilbake litt etter litt. En av disse tingene er fotball.
Bildene du har lagt ut viser at du har fått mer muskler og styrke – hva leter du etter med denne endringen?
– Vel, det er et resultat av to måneder med veldig dedikert og veldig konstant arbeid. Uten kamper og å jobbe konsekvent og med disiplin hver dag [betyr det] at alle musklene dine jobber mye mer og på en mer solid måte. Jeg tror ikke jeg har lagt på meg mer muskler. Det får meg til å føle at vi alle har fått [mer muskler] fordi vi har jobbet veldig hardt og på en annen måte enn det vi har gjort hele livet.
Fotballmessig, hva må du forbedre?
– Jeg har hørt sjefen sier til tider at han lærte ting helt til den siste treningsøkten i karrieren. Jeg har den samme følelsen. Jeg er sikker på at du alltid kan forbedre alt. Det jeg vil er at jeg forlater Valdebebas hver dag litt bedre enn da jeg kom.
Hadde du det vanskelig hos Real Madrid til å begynne med? Med tanke på å komme seg til rette? Du hadde en kort periode med Castilla.
– Alle endringene er store og en forandring som den var enorm for meg og teamet mitt. Hele verdenen min forandret seg fullstendig, og folk ønsket å se en stor spiller med en gang – en gutt som ikke kan påvirkes av noe. Men jeg visste at alle store endringer trenger store ofre. Jeg var forberedt på det, å jobbe i stillhet, ofre meg selv uten å se store resultater med en gang. Det var veldig viktig å holde hodet kaldt.
Hva er igjen av den gutten fra Flamengo, tre år etter at overgangen til Real Madrid ble offisiell?
– Mine røtter og menneskene som brakte meg opp gjenstår. Men Spania bringer meg den samme sulten etter fotball og den samme troen på meg selv. Jeg vokste opp med å drømme om fotball, og nå drømmer jeg fortsatt om fotball. Lidenskapen min har ikke endret seg. Den lidenskapen gjorde meg virkelig sterk i en vanskelig verden; det er fremdeles friskt intakt, og det får meg til å føle meg veldig sterk.
Den korte tiden din med Castilla ga deg mange gode ting, og du gikk raskt opp til førstelaget. Var det mer press da?
– Når du snakker om styrkene til en spiller, snakker du om hvordan de spiller, men en veldig viktig faktor glemmes alltid og det kan endre en karriere – noe som gjør det til en suksess av en fiasko. Å melde overgang til den beste klubben i verden er hva det er; du må ikke bare å være god, du må være god hver dag, og du er omgitt av de beste i verden. Enten godtar du det, eller så kommer du ingen vei.
Folk snakket om scoringene dine, avslutningene – irriterte det deg?
– Det irriterte meg ikke, ikke i det hele tatt. Jeg er den første personen som sier at du alltid kan forbedre alt. Bestandig. Fram til den siste dagen i karrieren, og det er det jeg vil følge hele livet – overbevist om at jeg alltid må forbedre meg! Jeg er den første personen som sier det. Jeg ble en profesjonell fotballspiller på grunn av det, for å respektere yrket mitt. Å tro at jeg ikke lenger trenger å forbedre noe, da mangler jeg respekt for yrket mitt. Jeg forteller deg det – det vil aldri skje meg. Jeg må forbedre meg til siste dag i min karriere.
Pausen kom under din beste periode denne sesongen…
Jeg følte meg veldig bra og merket at mange ting jeg prøvde på banen gikk veldig bra. Jeg fikk en god balanse mellom det jeg prøvde og det som ble utrettet.
Hadde du noen tvil da du ikke var med på laget?
– Jeg hadde ingen tvil. Alle som kommer på trening mener at vi fortjener en plass på laget. Sjefen er i en veldig vanskelig posisjon. Jeg kan skylde på uflaks, andre ting, men jeg er veldig krevende mot meg selv. Når jeg ikke spiller, tenker jeg bare på å jobbe hardt og vise at jeg fortjener en plass på laget. Dette er respekt for fotball.
Hvor mange ganger har du sett målet ditt mot Barcelona?
– Ahhh, det var et veldig bra mål – en veldig god pasning fra Toni [Kroos]. Jeg har selvfølgelig sett det om igjen noen ganger, fordi det var en veldig viktig seier for fansen vår. Vi var veldig sultne på å gjøre noe sånt.
Synes du at Real Madrid var bedre enn Barcelona i de to LaLiga Santander-møtene deres denne sesongen?
– Jeg har sett kampene igjen, og jeg synes det. Jeg synes vi var bedre enn dem i flere aspekter. Vi har hatt veldig gode kamper til nå, og vi må gjenopprette vår beste form. Vi er veldig sulten på å komme tilbake, for å vinne, og vi vil vinne denne ligatittelen for fansen. Folk har lidd mye, og vi ønsker å gi Real Madrid-fans noe å heie på i denne situasjonen. Vi vet at å vinne ligaen ikke vil være en løsning for store tragedier, men det ville være noe å smile av, noe å være glad for.
Det er 11 kamper igjen, 11 finaler, under helt andre omstendigheter …
– Resultatet mot [Real] Betis var veldig synd. Nå har vi et oppdrag hvor vi ikke kan mislykkes. Vi kan ikke mislykkes, og vi kommer ikke til å mislykkes.
Du må være i topp stand – er du klar?
– Kompis, vi har kanskje bare returnert [til trening] for 11 dager siden, men alles rytme ser bra ut. Vi har fremdeles mye gruppearbeid å gjøre fordi vi ikke kan gjøre det ennå, men alle lagkameratene mine er veldig sterke og veldig bra. Det er fortsatt mye arbeid igjen å gjøre, men vi føler oss bra.
Også har man Champions League etterpå …
– Hvis Champions League kommer tilbake, vil det være gode nyheter, ikke bare for fotball, men for verden. Å kunne spille kamper i andre land vil være et veldig positivt tegn, fordi vi kommer nærmere normaliteten. Resultatet i den første kampen [mot Manchester City] var dårlig, men vi er Real Madrid. Vår forpliktelse er å forberede oss godt, og hvis denne kampen kommer, når alt er over, kan hver Real Madrid-fan si: De ga alt, vi er stolte.