En av våre lesere svarer Emil Bremnes etter kommentaren «mediokre Arbeloa».
Det har ikke manglet på svar etter at Emil Bremnes publiserte en kritisk kommentar om Arbeloa forrige uke. Noen var enig i det han skrev, mens andre var dypt uenige. En av våre lesere var så uenig at han ønsket å skrive en motkommentar, noe vi syntes var en god idé.
Det er verdt å nevne at både denne kommentaren og «Mediokre Arbeloa» kun representerer en enkeltperson sin mening.
Medioker, hvem?
«Det er enkelte ting man forbigår i stillhet, mens noen ting ikke kan få stå uimotsagt. Emil Bremnes’ negative Arbeloa-‐kommentar her på siden faller inn under sistnevnte kategori.
En kan alltid velge å se på et glass som halvtomt i stedet for halvfullt, på akkurat samme måte som en kan se på en fotballspiller som jevnt dårlig i stedet for jevnt god. For en spiller som de to seneste sesongene har vært fast inventar på det mange vil hevde er verdens beste klubb-‐ og landslag, fremstår det noe trangsynt å holde fast på at glasset er halvtomt.
Det er lett å enes om at Arbeloa ikke er et offensivt teknisk vidunder, men strikken tøyes alt for langt når det ut av intet etableres sannheter som at ”plassen i startelleveren er ubegripelig fra alle synspunkter”, ”han er lagets klart svakeste kort”, samt utrygg defensivt og blottet for offensive ferdigheter. Timingen er også merkelig etter en fantastisk fjorårssesong med Arbeloa på laget, og problemene innledningsvis i inneværende sesong må da adresseres lang bredere enn til vår høyreback.
Komplementære ferdigheter er noe av det viktigste i et godt fotballag. Én spillers manglende ferdigheter kan kompenseres for av laget som helhet. Spiller man med én kamikaze-‐back alá Marcelo er man – i alle fall mot habil motstand – nødt til å veie opp for dette med økt defensivt trygghet i andre posisjoner, det nærliggende er selvsagt å velge en mer defensivt orientert back på motsatt side. Noen – denne kategorien mistenker jeg at Bremnes faller inn under – ønsker å spille med to offensive backer. Enkelte lag har den senere tid gjort det med varierende hell, men heller ikke dette kan gjøres uten å kompensere med økt defensiv orientering, da i midtbaneleddet. Med Lass ute av klubben og Essien som en annen spillertype enn i velmaktsdagene, mangler Real Madrid i mine øyne spillertypen på midten som nødvendiggjøres av to backer i fri dressur.
Gjennomgangstonen i kritikken av Arbeloa – spesielt i spillerbørsen her på siden – er at han er usynlig eller bidrar for lite offensivt. Jeg mener man bør være forsiktig med å felle dom over hvor mye som skyldes manglende evner og vilje, og hvor mye som er føringer lagt fra sidelinjen. De fleste spillerne på laget har mer å bidra med enn Arbeloa i angrep, hvorfor ikke da la han fokusere på det defensive? I sin siste sesong i England spilte Arbeloa for et meget godt Liverpool som tapte ligatrofeet fordi de slet med å avgjøre kamper hjemme. Med Mascherano dypt i midten og begrenset offensiv slagkraft ville kritikken mot en defensivt orientert back vært mer berettiget for The Reds, enn for et Madrid med offensiv power uten sidestykke.
Det argumenteres med at Arbeloa ofte kategoriseres som undervurdert. Jeg kan vanskelig se hvordan en total avfeiing av en spiller som verdsettes utrolig høyt blant to av verdens mest kompetente fotballmenn i Mourinho og Del Bosqué, er noe annet enn nettopp undervurdering. Man kan si mangt om Mourinho, men han er en kyniker. At han ville latt Arbeloa spille av sentimentale canterano-‐årsaker er for meg utenkelig.
Av alternativer trekkes – riktignok ikke av Bremnes selv – Maicon og Walker frem. Førstnevnte er aldrende, sliter med spilletid så langt hos City og imponerte vel ingen Madridistas for et par uker siden. Sistnevnte holdt senest i helgen nærmest egenhendig på å koste Tottenham tre poeng på Old Trafford. Jeg er delvis enig i at man kunne latt Carvajal bli for å gi Arbeloa konkurranse, med Mourinhos historikk for å slippe til talenter er det imidlertid vanskelig å se for seg at han hadde fått mye spilletid. Derfor tror jeg et par sesonger i Bundesliga kan være vel så nyttig for utviklingen.
I den moderne fotballen, hvor underholdningsverdi, x‐faktor, og artisteri verdsettes mer og mer, er det lett og glemme tannhjulene som får maskineriet til å gå rundt. Arbeloa er en av disse, og de får sjeldent den rosen de fortjener.»
Sendt inn av Torstein Ulriksen Skogseth.