Retroartikler

En normal kamp?

Forholdet mellom de to klubbene er bedre enn på lenge, men andre faktorer risikerer å prege søndagens El Clásico.

Sesongens første Clásico nærmer seg med stormskritt, men stemningen foran verdens mest berømte fotballkamp er ikke den samme som den har vært tidligere. I tillegg til Real Madrids foreløpige sjetteplass, er også fraværet av provokasjoner og psykologisk spill, en faktor som har preget oppgjørene mellom lagene de to siste sesongene, en overraskelse.

Barcelonas dominans over

Seieren til Real Madrid på Nou Camp i april, Mourinhos første på bortebane mot katalanerne, spiller en viktig rolle i den beroligede stemningen. Den etterlengtede revansjen etter det tunge 5-0-tapet i november 2010 fant endelig sted, og hovedstadslagets trettiandre ligatittel gjorde slutt på Barcelonas La Liga-dominans.

Da Pep Guardiola valgte å overlate sin stilling til mer diskrete Tito Vilanova, forsvant José Mourinhos argeste rival, og to år med intens rivalisering var over. Guardiolas avgang var utvilsomt en personlig seier for Madrids portugisiske taktiker, som slet med å glemme at katalaneren passerte han i siste liten i kampen om å overta som Barcelona-trener etter Frank Rijkaard i 2008.

Spansk fred

Nøkkelen til det avdramatiserte forholdet mellom lagene har dog blitt funnet av spillerne selv, og i særdeleshet de spanske Europamesterne, som til slutt forstod at dersom de fortsatte å rivalisere på klubbnivå, ville de aldri oppnå suksess sammen hos La Roja.

Klimakset ble nådd under Supercopa-finalen i 2011, som mange husker for Mourinhos finger i Vilanovas øye, Marcelos takling på Fabregas og den påfølgende slåsskampen.

– Spania hadde vært sjanseløse hvis EM hadde funnet sted på den tiden, har Iker Casillas uttalt i ettertid.

Kapteinen tok ansvar

Det var nettopp Real Madrid-kapteinen som tok det første skrittet mot fred da han ringte Xavi for å få slutt på det anspente forholdet mellom de to lagenes spanske spillere. Tilnærmingen mellom dem hadde en svært positiv effekt på de andre spanjolene, Iniesta, Puyol, Busquets, Piqué, Pedro og Villa hos Barcelona, og Ramos, Arbeloa og Alonso i Madrid. Belønningen ble den spanske suksessen i sommerens Europamesterskap.

Bekreftelsen på de forbedrede relasjonene fikk vi under årets to Supercopa-oppgjør. Dette har dog ikke kun hatt positive ringvirkninger for Real Madrid; José Mourinho skal ikke ha satt pris på sine spanjolers tilnærming, og frykter at Casillas, Ramos, Arbeloa og Albiol skal slakke av mot katalanerne. Dette skal være roten til den mye omtalte konflikten innad i klubben. Sergio Ramos har dog nylig forklart seg, og konflikten er tilsynelatende lagt død og skal dermed ikke påvirke lagets prestasjoner på søndag.

Dessverre er det ikke slik at det gjenvunnede vennskapet mellom flere av de to lagenes spillere garanterer et rolig og uproblematisk kampforløp. Denne gangen er det nemlig utenomsportslige årsaker til at man frykter trøbbel på Nou Camp søndag kveld. Ikke på banen, men på tribunen.

Utenomsportslig fokus

Spenningen mellom Real Madrid og FC Barcelona som fotballag viker for den mellom Catalonia og resten av Spania. Uavhengighetsdemonstrasjonen som fant sted i Barcelona den 11. september og det kommende katalanske nyvalget den 25. november, kombinert med den sterke finanskrisen og den stadig økende arbeidsledigheten i Spania, fører til en svært anspent politisk situasjon for øyeblikket.

Derfor frykter Barcelona-styret at katalanske uavhengighetsforkjempere vil bruke søndagens El Clásico til å uttrykke sin misnøye, og at politikken vil ta overhånd og overskygge det sportslige aspektet av oppgjøret mellom verdens to beste fotballag. Frykten deles av Real Madrid, der flere styremedlemmer har anbefalt Florentino Pérez å forlate tribunen dersom Spania skulle bli fornærmet.

Ettersom kampen nærmer seg, vokser bekymringen for at den omliggende spenningen omsider skal virke inn på de tjueto aktørene på Camp Nous gressmatte. Minnet om Spanias europeiske triumf i sommer risikerer å veie svært lite, og sporten kan igjen komme til å vike for ytre faktorer som overgår den.

Skrevet av Arilas Ould-Saada. 

Legg inn en kommentar