Harald Natviks spesialer

La Real fra San Sebastián

Harald Natvik gir leserne et innblikk i hvorfor sesongen til Real Sociedad er ekstra imponerende: historien om det andre «Real» i Spania

Det meste i media handler selvsagt om Real Madrid og Cristiano Ronaldo, Barcelona og Messi og noen ganger: Falcao. Sleng på José Mourinho og noen andre fra de to store i Spania, da har man det som gjerne diskuteres her i media i Norge, i Spania og ellers i verden.

Det er jo en grunn til at media og folk flest er opptatt av de største klubbene og de største spillerne: de er på toppen av en grunn. Men det er verdt å undersøke de «andre» også, med et skråblikk. Det er det jeg nå ønsker å gjøre.

Denne gangen:

la Real fra den flotte baskiske byen San Sebastián

Txuri-urdin – de hvite og blå – har imponert meg og mange andre mest av alle i den spanske ligaen i år. Ikke bare ligger de nå á-poeng med Málaga om 4.plassen og Champions League plass (egentlig er de 1p foran Betis og er på CL plass allerede pga UEFA sin utestengelse av Málaga), jeg er imponert over hvordan de er der. Kanskje det er noe i denne historien som vi kan lære av?

Det er nettopp det jeg ønsker å sette litt lys på.

Den franske treneren Philippe Montanier ble ansatt sommeren 2011 og i følge ledelsen i Sociedad var det en klar intensjon bak det hele. Man ansatte han for hans fotball og man ønsket å skape noe eget i San Sebastián: en egen fotballstil, en klubb og et lag med et innhold som kunne defineres – noe som gjorde at folk kjente igjen klubben og hva den stod for og prøvde å få til.

Styret hadde fulgt han i Valenciennes i Frankrike gjennom to år og følte seg sikre på at den da 46 år gamle franskmannen var den rette. Denne troen på Montanier – gjennom vanskelige perioder – er noe de bør være fornøyde med i dag.

Det er jo ingen hemmelighet at Montanier og Sociedad slet i starten av hans første sesong. Baskerne var helt nede på 20.plass og nedrykk etter 13/14 runder og de fleste snakket om exit-Montanier. Men Sociedad holdt fast på franskmannen og trodde på hans fotballfilosofi og klubbens filosofi. Ellers i Spania så man trener etter trener gå av eller få sparken:

Michael Laudrup, Héctor Cupér, Juan Carlos Garrido, Gregorio Manzano, Javier Aguirre, Fabri, Manolo Preciado, Marcelino osv osv. Listen var lang over trenere som forsvant ut av diverse klubber i Spania. Navnene var ofte større enn Montanier sitt, men han ble værende.

Sociedad klatret og klatret på tabellen og endte til slutt på en trygg 12.plass, bare to poeng bak «hele Europas kjæledegger» og deres store baskiske rivaler: Athletic Bilbao. I år har bordet snudd – slik Gabrielle pleier å synge – og Sociedad er milevis foran Athletic Bilbao og opplever en ny storhetstid. En storhetstid man må tilbake til 2003 og 2004 for å finne lignende til. Tiden da Kovacevic og Nihat herjet med ligaen og Xabi Prieto storspilte; noe han forøvrig fremdeles gjør.

Det er nettopp dette jeg finner imponerende: Xabi Prieto og hans baskiske gjeng. Sociedad har ikke hatt samme filosofi som Athletic Bilbao; en filosofi hvor bare baskere – gjennom familie eller naturaliserte – skal representere klubben. I la Real har man tillat baskere og utlendinger, men det tok mange år før de tillot spanjoler. Denne filosofien ble kastet ut vinduet da Boris ankom fra Oviedo tidlig på 2000-tallet og siden har la Real brukt utlendinger, spanjoler og baskere.

Men – det har skjedd noe de siste årene. Sociedad har satset mer og mer på baskere og man har ikke bare nå ett lag i Spania med en klar baskisk profil, men to. Sociedad satser dessuten stort sett nå på spillere fra eget akademi. I Madrid kjenner man godt til en basker fra dette akademiet; Xabi Alonso.

Ser man på årets Sociedad-lag legger man merke til at de fleste er baskere og egenproduserte. Av 24 spillere i troppen er 15 av dem baskere. Hvor mange kommer fra eget akademi? Ja – du gjetter rett: 15 av dem. Altså er 62.5% av troppen til Sociedad fra eget akademi og baskere.

I Sociedad finner man også en tro på unge spillere. Du har det enorme midtstoppertalentet Iñigo Martínez (21 år) som har scoret fra 50 meter to ganger, du har franskmannen Antoine Griezmann (21 år) som ble nektet en overgang til Atlético for et halvt år siden, du har midtbanespiller Asier Illarramendi (22 år) som nok nærmer seg landslaget nå og stortalentet på midtbanen Rubén Pardo (20 år).

Dette er laget som i år har:

  1. Slått Barcelona i ligaen, bare Real Madrid har klart det samme
  2. Innehar en CL plass i Spania
  3. Slått Athletic Bilbao hjemme og borte
  4. Slått Atlético Madrid og Valencia borte

Det mest fantastiske er jo egentlig at Sociedad også i høst begynte sesongen dårlig. Montanier sin gjeng lå langt nede på tabellen i store deler av høst og igjen snakket mange om å sparke franskmannen, men i 2013 er Sociedad blitt ligaens formlag.

Søndag kveld slo Sociedad Atlético Madrid på bortebane og dermed gikk Real Madrid forbi lillebror på tabellen. Dette var første gang på ett år at de rød hvite fra Madrid hadde tapt poeng på Vicente Calderón og første gang siden Real Madrid slo dem i mai 2012 at de tapte på hjemmebane.

Formen til Sociedad har veldig bra: 9 – 7 – 1 på de siste 17 kampene og det eneste tapet? Det var mot Real Madrid på Santiago Bernabéu. I denne rekken har de altså slått Atlético Madrid på bortebane, Valencia med 5 – 2 på Mestalla og 3 – 2 mot Barcelona.

Det er ikke rart at folk lar seg imponerende av det andre «Real» i Spania.

Legg inn en kommentar