Forrige uke kom det nok en nedslående nyhet for Real Madrid-supportere verden over. Eden Hazard hadde nok en gang skadet seg, kun to dager etter å ha returnert fra et måneds langt skadeavbrekk i den foregående LaLiga-kampen mot Elche, som Los Blancos vant 2-1. Da belgieren ikke dukket opp på den siste treningen før Champions League-kampen mot Atalanta, haglet det med spørsmål til Zinedine Zidane under den påfølgende pressekonferansen etter treningsøkten.
Han er ikke klar til å være med. Jeg kan ikke si mer enn at jeg ikke kan forklare det. Noe skjer. Det er en spiller som aldri har vært skadet tidligere i karrieren, så dette er nytt for han. Jeg kan ikke forklare mer…
Dette var noe av det Zinedine Zidane hadde å si da han ble konfrontert med Eden Hazards fravær på den siste treningen før oppgjøret mot Atalanta, og kort tid senere slapp klubben en pressemelding der de bekreftet at belgieren hadde pådratt en ny muskelskade, som er ventet å holde han ute til midten av april. Det har også vært snakk om at Hazard må operere ankelen, men dette er ikke aktuelt per dags dato.
I anledning Eden Hazard sin triste situasjon så har vi i Peña Madridista Noruega intervjuet Stabæk-spiller Yaw Amankwah, som til sammen har over 100 kamper i Eliteserien og den danske Superligaen, fordelt på klubbene Brann, Sandefjord, Stabæk og danske Hobro. Yaw studerer idrettspsykologi og som profesjonell fotballspiller har han en unik vinkel på problemstillingene Eden Hazard opplever i den spanske hovedstaden.
Eden Hazard kom til Real Madrid sommeren 2019 og har senere uttalt at han veide noen kilo for mye ved ankomst. Tidligere lagkamerater av han har også stilt spørsmålstegn ved dedikasjonen hans, og det faktum at han kanskje ikke har tatt godt nok vare på kroppen sin. Hvor mye kan slikt påvirke når det kommer til skader?
– Det å være gjennomtrent er ekstremt avgjørende for å unngå skader. Det er ganske utrolig hvor sårbar man er for skader i fotballen, den minste ubalanse i styrkeforholdet mellom en muskelgruppe og en annen er nok til at det oppstår problemer. Å komme tilbake fra ferie utrent er døden, da kroppen får altfor stor “load” for fort, man går fra null til hundre, det blir for mye på en gang, noe som er oppskriften på å pådra seg en skade.
– Uansett hva man heter er det ikke til å komme utenom at man bare kan øke den totale treningsmengden en ganske liten prosentandel fra en uke til den neste, før noe ryker. Så det er jo det fysiske. Men at en spiller som er blitt hentet for et gigantbeløp, med en mildt sagt voksen lønn, har problemer med vekt og fettprosent ved ankomst til Real Madrid er egentlig helt vanvittig. Dette er en fyr som har tilgang på alt av verdens beste veiledere innenfor kost og trening, men som rett og slett ikke gidder å gjøre jobben som kreves.
Hva er det som kan gjøre at en spiller går fra å knapt være skadet i Chelsea, til å knapt spille en kamp i Madrid uten å pådra seg en skade?
– Svaret her blir jo en fortsettelse fra det forrige. Konsekvensene av den treningen og den jobben som gjøres kommer ofte ganske lang tid etterpå, altså er formen en såkalt “lagging indicator” på jobben som gjøres. Om man trener ekstremt godt i dag, er det ikke gitt at man får resultatene allerede imorgen. På samme måte kan man over lenger tid trene og spise dårlig, uten å merke konsekvensene av det.
– Men til slutt smeller det, og da er det gjerne en langvarig jobb å komme tilbake dit man var. Man kan jo mistenke at det er dette som har skjedd Hazard, at han en god stund før han dro til Madrid slapp seg ned noen prosenter i rutinene sine mens han var i Chelsea, men at konsekvensene av dette først slo inn med full kraft etter hans ankomst til Madrid.
– Uten å kunne kalle meg en ekspert på dette feltet, ser man jo at flere klubber er kritiske til å betale den typen beløp Madrid betalte for Hazard for spillere i hans alder. Vi ser at fotballen er inne i en ekstrem utvikling, hvor fart, spenst og styrke er utrolig viktig. Dette er alle egenskaper som peaker tidlig i 20 årene, og på denne måten kan man si at fotballen i større og større grad er “a young mans game”. Spillere som Hazard har spilt ekstremt mange kamper for klubb og aldersbestemte landslag, og har kropper som allerede har vært gjennom enorme antall kamper og belastninger idet de blir 27-28 år.
Zinedine Zidane har uttalt at han aldri vil være villig til å risikere en spillers helse, og at han aldri vil bruke en spiller før han er 100 % klar. Allikevel så vi for kort tid siden at Hazard kom tilbake fra skade, fikk et innhopp, hvor han pådro seg en ny muskelskade. For mange fotballsupportere er dette veldig frustrerende, men er det noe enkelt svar til hvordan dette er mulig?
– Å være mye skadet er som å være fanget i en ond sirkel. Jo mer skadet man har vært, jo større risiko er det for å bli skadet igjen, da det oppstår ubalanser, svakheter, og at man ikke har samme treningsgrunnlag som de andre spillerne man konkurrerer med og mot. I rehaben bruker man gjerne all fokus på å styrke det området man er skadet i, noe som gjerne gjør at man glemmer og forsømmer andre områder.
– Dermed er disse områdene mer utsatt for skade når man kommer tilbake, og folk ser i forundring at “det er jo noe nytt hver gang”. Å være fanget i en sånn ond sirkel av skader gir spilleren en følelse av å være konstant på etterskudd i forhold til å komme tilbake dit han var.
Når en spiller oppleverer gjentatte skadeproblemer, hvordan påvirker dette psyken? José Mourinho uttalte seg nylig at det tok tid å for Gareth Bale å lege sine “psykiske arr” etter skadeproblemene i Real Madrid. Hva tenker du om dette?
– Som alle andre er spillere avhengig av selvtillit for å prestere. Ved mange og lange skadeavbrekk, må man gradvis bygge opp selvtilliten på samme måte som man bygger opp kroppen. Problemet er ofte at supportere forventer at stjernespillerne skal levere 100% fra dag 1 tilbake etter skade, mens spilleren selv trenger kontinuitet i trening og kamphverdagen for å bygge selvtilliten opp igjen og få tilbake godfølelsen, hvor alt stemmer.
– Om man har opplevd mange skadeavbrekk ligger det alltid i bakhodet, og om risikerer å kjenne ekstra godt etter, og hele tiden gå med tanker om at “håper ikke det ryker nå”. I verste fall kan det føre til at man holder igjen, og ikke yter hundre prosent, fordi man rett og slett er redd for å skade seg igjen. For eksplosive spillere som Hazard og Bale, som kjennetegnes av voldsomme sprinter og mye brå bevegelser, mister de mye av sine forser om de holder igjen bare 2-3% i kamp.
Mange begynner å stille spørsmålstegn rundt det medisinske apparatet til Real Madrid. Men det er logisk å tro at en klubb av slik størrelse har det beste av ekspertise på samtlige fronter. Hvor mye makt ligger hos spilleren i forhold til støtteapparatet når han er på bedringens vei etter en skade?
– Jeg vet ikke hvordan de opererer i Madrid, eller i klubber av dette formatet, men jeg vil tippe at spillerne lever under et massivt press og både usagte og direkte forventninger om å være klar til kamp så ofte som mulig. Dermed er det ikke unaturlig å tro at det ofte oppstår interessekonflikt mellom klubb, som ønsker å ha sin godt betalte stjerne tilbake på banen som fort som overhodet mulig, og spiller, som ønsker å ta den tiden som trengs for å bli helt frisk.
– En annen utfordring som kan oppstå her er hvis tilliten mellom spiller og det medisinske apparatet bryter sammen. I verste fall ender det med en situasjon hvor klubbens medisinske apparat ikke tror på de plagene spilleren sier han har, og hvor spilleren ikke kjøper de rådene klubbens medisinske apparat kommer med.
Eden Hazard har nå pådratt seg enda en muskelskade og venges å være ute til midten av april. Han ble hentet for 120 millioner euro og har ikke innfridd forventningene på noen som helst måte. Finnes det ord som kan beskrive presset Hazard må føle på da?
– For en spiller som er hentet for et så stort beløp ligger det litt i kortene at lange skadeopphold er en katastrofe. Hazard er også i en alder hvor det begynner å bli ikke så altfor mange sesonger igjen hvor kroppen holder til å prestere på aller høyeste nivå, og et stort spørsmål blir da om han noensinne vil klare å finne tilbake til det nivået han viste på sitt beste i Chelsea da han var i midten av 20 årene. Han er for lengst stemplet som en flopp, om det er med rette eller ikke vet jeg ikke, og veien for å bli kvitt dette stempelet i en klubb som Real Madrid må jo oppleves som uendelig lang.