Retroartikler

Det er vår tur nå!

Tre år med rødblå farge på ligavinneren, alt for mange år uten helhvit farge på Champions League-troféet; ventetiden må da snart være over?

Årene har gått, helter har forlatt Real Madrid, helter har ankommet Real Madrid. Mitt kjærlighetsforhold til Real Madrid har holdt i over et tiår. Det har faktisk holdt over halvparten av min levetid. Dessverre har det vært tungt å være Madridista de siste årene grunnet Barcelonas dominans. Man har blitt massakrert på hjemmebane, man har blitt latterliggjort på Camp Nou, våre katalanske «venner» har ledd av oss mens vi har røket gang på gang i åttendedelsfinalen i det aller gjeveste innen klubbfotballen; Champions League. Man har, til tross for historien, vært en lilleputt å regne i fotballverden de siste årene. Enkelte vil kanskje si at jeg tar i litt for mye nå, men faktum er at til en klubb av Real Madrids størrelse stilles det skyhøye forventninger – forventninger det kanskje er umulig å innfri. Som supporter av historiens største fotballklubb holder det ikke å bare vinne fotballkamper, man skal underholde. Man skal heller ikke bare underholde Madridfansen, men man skal underholde en hel fotballnasjon, et fotballkontinent, en hel verden.

I tre år har Barcelona vært det ledende laget i Spania og i verden generelt. Etter at Barcelonayndlingen Pep Guardiola tok over roret har herredømmet til Barcelona bare blitt større og større, superlativene hagler og laget hans blir omtalt som tidenes beste klubblag. Vi stopper ikke der heller. Hans største stjerne, Lionel Messi, blir også omtalt som tidenes beste spiller. Han har allerede kopiert Maradonas legendariske solomål der han dribler av et helt lag før han avslutter med å runde keeper og sende ballen i åpent nett. Han har også gjort direkte plagiat av «Guds hånd». Dagens Barcelona er rett og slett en dans på diamanter, og deres supportere er helt i skyene. De er i en egen verden. De ser på seg selv som utenomjordiske. Misforstå meg rett; de har all mulig grunn til å heve seg over oss andre med tanke på hvilke bragder Barcelona har stått for de siste årene. Så hvorfor skal Madridsupportere i det hele tatt tro man har noe å glede seg til denne sesongen?

José Mourinho er et verdenskjent navn som har vært på leppene til alle fotballinteresserte i løpet av de siste ukene. Måten hans Real Madrid har framstått i enkelte Clásico-oppgjør har blitt kritisert av en hel folkemasse. Mange skal ha det til at Real Madrid er blitt et stygtspillende lag under Mourinho. Mange skal ha det til at Madrid har mistet alt av gentleman-holdning under Mourinho. Mange skal ha det til at Real Madrid har blitt et lag uten ære og selvrespekt under Mourinho. Mange skal ha det til at Real Madrid fortsatt er hestehoder bak Barcelona. Til tross for alt det negative, har han også blitt genierklært av fotballeksperter verden over. José Mourinho, vår trener, har funnet formelen for hvordan man skal stoppe Barcelona. Formelen for å stoppe «ustoppelige» Barcelona er så enkel som følgende; spill fysisk tøff fotball, vær aggressive i presset og kjør overganger. Da Barcelona møtte Mourinhos nye plan ble de rett og slett tatt på sengen. De hadde ikke forutsett at Madridlaget skulle spille så fysisk, så hardt og dette endte med at Barcelonaspillerne viste sin misnøye med å overdrive fallene sine, overdrive skadeomfanget av taklinger og det hele endte med et eneste stort kaos. Madridspillerne ble provoserte av Barcelonas handlinger, Barcelonaspillerne ble taklet hardere og det hele utartet seg til å bli en folkefest for alle andre enn Madrid- og Barcelonafansen. De to gigantene ble rett og slett latterliggjort av supportere av andre lag. Et kjent ordtak sier «den som ler sist, ler best», og akkurat dét ordtaket tror jeg er aktuelt per i dag. Slik jeg ser det er det nemlig kun Real Madrid som har stallen, spillerne og treneren til å kunne utfordre Barcelona i Europa – akkurat som i fjor.

I dag går vi inn i en ny sesong under Mourinho og jeg har troen på glitter og grønne skoger. Og det er ikke helt uten grunn. Alle kjenner til Mourinhos vinnende vesen, og da spesielt i det som er kjent som hans «andre sesong» . Han tar ligagull. Etter å ha vandret Internett på kryss og tvers vil jeg påstå at jeg ikke er den eneste som er optimistisk foran årets sesong. Overalt kan man lese Madridsupportere som virkelig har troen på at i år er det Real Madrid som kan rope høyest. Optimismen er til å ta og føle på. Så sent som i Supercupen viste man hvilket vanvittig jafs man har tatt på Barcelona siden de lekte på Bernabéu og vant 6-2. Man var det beste laget over to kamper. Man skapte mer enn Barcelona. Man var enkelt og greit et langt bedre lag enn Barcelona, til tross for at Barcelona var langt mer effektive. Nå var begge lag enda i preseason og man kan derfor ikke trekke så alt for store konklusjoner ut i fra de kampene. Men Los Blancos var forberedt. Los Blancos & Mourinho vet hva som venter når Barcelona står på motsatt side av midtsirkelen. Det virker som at Mourinho har slagplanen klar.

Det jeg vil fram til i denne kommentaren er at jeg tror det er vår tur nå. Jeg tror det på ny er Real Madrids logo som vil skinne på toppen av ligatabellen. Jeg tror det er Real Madrids beste menn som skal feire med konfetti og heiarop i Tyskland i mai. Jeg tror at i årets sesong vil Barcelona være en okse på jakt etter matadorene fra Madrid. Det er vår tur nå.

Skrevet av Espen Hauge. 

Legg inn en kommentar