Real Madrid tok seg til finale i Champions League onsdag kveld etter en fantastisk snuoperasjon mot Bayern München. Nok en gang virket Real Madrid helt ferdige. De hadde stanget mot et svært godt Bayern-forsvar hele kampen, og Manuel Neuer virket fullstendig ugjennomtrengelig. Trolig hadde til og med mange Real Madrid-supportere mistet troen.
«Real Madrid gir aldri opp», sto det på mosaikken i forkant av kampen. Da Bayern gikk opp i ledelse med rundt 20 minutter igjen av kampen skal legenden Raúl ha sagt «de vet ikke hva de gjort». Real Madrid-supporterne visste det, Raúl visste det. To minutter og 44 sekunder brukte Real Madrid på å snu kampen til seier.
Som spilleren med flest kamper for Real Madrid gjennom tidene er det kanskje ikke rart at Raúl satt med denne følelsen. Eller Real Madrid-supporterne for den saks skyld. Raúl var med da Real Madrid i 1998 vant verdens gjeveste klubbturnering for første gang på 32 år. Han skulle vinne den ytterligere to ganger i løpet av de påfølgende seks årene. Supporterne har også sett dette skje utallige ganger – fra spillere som Raúl, men også Cristiano Ronaldo og Karim Benzema. Ingen klubb i verden har den samme auraen på den største scenen enn Real Madrid – og på onsdag ble vi vitne til det nok en gang.
Lørdag 1. juni skal Real Madrid spiller sin sjette finale på bare ti år. Dette er til tross for at statseide klubber har blitt mer og mer vanlig, mens den engelske Premier League har fått et helt enormt økonomisk overtak i fotballverden. Det blir ofte sagt at de engelske klubbene har overtatt tronen i europeisk fotball, men uansett hvor mye penger det finnes i andre klubber og andre ligaer er Real Madrid alltid blant de beste lagene i verden. Og dette er langt ifra selvsagt.
Det finner utallige eksempler på storklubber som i perioder har dominert europeisk fotball, men senere falt helt fra. Manchester United, Liverpool, Arsenal, Barcelona og Milan er bare noen eksempler på europeiske storklubber som har opplevd enorm suksess, men også tunge tider de siste årene– enten økonomisk, sportslig eller begge deler.
Barcelona for eksempel, har vært gjennom et generasjonsskifte fra spillere som Suárez, Messi, Busquets og Piqué, og i den overgangen har de ikke klart å nå en semifinale i Champions League de siste fem sesongene. Real Madrid har også vært gjennom et skifte, men med unntak av én sesong (18/19) har de fortsatt å vinne trofeer og kjempe helt i toppen av europeisk fotball.
Så hva kommer denne kontinuerlige dominansen i Europa av? Det som har gjort at over halvparten av Champions League-finaler siden 2014 har gått av stabelen med Real Madrid som ett av lagene? Det er dette som er litt uforklarlig med Real Madrid. Noen kaller det magi og tro, andre kaller det DNA. Det er vanskelig å forklare det uforklarlige, men det som er helt sikkert er at Real Madrid har noe helt spesielt i Champions League.
Og det er dette uforklarlige som har blitt overført fra generasjon til generasjon. Raúl lærte det på 90-tallet. Han lærte det videre til spillere som Sergio Ramos, Marcelo og Cristiano Ronaldo, som igjen videreførte det til Modric, Kroos og Carvajal. Nå har Vinícius det samme. Camavinga, Rodrygo, Rüdiger og Valverde har det. Til og med Bellingham har fått det etter bare en knapp sesong.
Det er nok nettopp dette som er nøkkelen til Real Madrids stabilitet på det aller høyeste nivået. De bytter aldri ut hele laget samtidig, de har spillere fra forskjellige generasjoner i samme tropp som yngre spillere. Dermed overføres denne magien, troen eller DNA-et fra vinnerlag til vinnerlag.
Nå skal altså Real Madrid spille atter en finale i verdens gjeveste klubbturnering. Og ingen burde være overrasket.