Fernando Morientes hadde fem formidable år på topp for Real Madrid, ofte med legenden Raúl som spissmakker. Partnerskapet sikret Laliga-titler, Champions League trofeer og bøttevis av mål, men sommeren i 2002 var ikke Morientes ønsket på Santiago Bernabéu lenger.
Den Cáceres-fødte spissen hadde levert gode sesonger i Madrid etter overgangen på € 6 millioner fra Zaragoza i 1997. Kun Raùl scoret flere mål og Morientes var en nøkkelspiller for laget, men like etter tusenårsskiftet, var Morientes glansdager i Madrid over. I henhold til klubbens Galáctico-politikk gikk Madrid inn for å signere Ronaldo fra Internazionale og brasilianeren kostet nesten åtte ganger så mye som Morientes. Lite overraskende gikk den brasilianske superstjernen rett inn i startelleveren og Fernando ble henvendt til benken.
I de påfølgende måneden, etter mye benksliting, begynte snakk om en kontroversiell overgang til Barcelona. Men disse ryktene kom og gikk, ingen overgang ble realisert, og Morientes ble igjen i Madrid og ønsket å kjempe om plass i startelleveren. Gjennom sesongen, med en ny stjerne i byen, ble Morientes brukt som innbytter og spilte sjeldent mer enn 15 min per kamp. Deretter søkte han en overgang på ny.
Spanjolen var desperat etter å forlate Real Madrid og finne en klubb som ville gi han nok tid på banen. Som 27-åring ønsket ikke spissen å bruke sine viktigste år i karrieren på å slite benken. Styret gikk med på å imøtekomme hans ønsker, men insisterte på låneavtale til en klubb utenfor Spania. Lange forhandlinger førte Morientes nesten til Schalke 04 og Tyskland, men avtalen brøt sammen før en låneavtale med AS Monaco ble bekreftet. Han måtte da forberede seg å bytte den gylne metropolen i Madrid for den asurblå kysten i Monaco.
Da han ankom Monaco, opplevde Morientes delte meninger fra hans nye hjemmepublikum. Han var en direkte erstatter for Shabani Noda, som fansen satt høyt og skaden hans hadde ødelagt store deler av sommeren til Monaco-tilhengerne. Sorgen og fortvilelsen etter å ha mistet sin afrikanske spiss ble fort glemt.
Fra begynnelsen så det ut til at avtalen passet godt for alle involverte. I Madrid var klubben og fansen fortsatt i en febrilsk Ronaldo-feber, og la knapt merke til avgangen til Morientes. Den spanske spissen fikk spilletiden han trengte og god matching på kontinentet, mens Monaco hadde hentet en effektiv og erfaren spiss som de håpet kunne hjelpe dem med å oppnå sine ambisjoner for sesongen. Det virket perfekt for alle parter, men ble alt annet enn det for Real Madrid.
Morientes begynte livet i Sør-Frankrike på omtrent samme måte som han hadde tilbrakt de foregående årene i sitt hjemland, og sørget for mål på bestilling for Monaco. Til tross for å ha scoret bra med mål i ligaen, ville spissen levere varene sine enda bedre i Champions League.
Med fire mål på fem kamper, mål hjemme og borte mot PSV Eindhoven i Champions League hadde Monaco funnet målscoreren sin. Mål hjemme mot AEK Athen, hjalp Morientes laget sitt til å toppe en vanskelig gruppe som også inkluderte Deportivo. For sine bunnsolide prestasjoner i gruppespillet ble Monaco belønnet med et oppgjør mot Lokmotiv Moskva. I den russiske hovedstaden ble det bråk fra lokalbefolkningen, og Monaco gikk på et 2-1 tap. Morientes bortemål 20 minutter før slutt ble avgjørende for avansement etter 1-0 seieren i andre oppgjør.
Monaco var høyt oppe og klare for kvartfinalene i Champions League, men skulle fort komme seg ned på jorden igjen. Monaco trakk en gigant i trekningen og et helt spesielt oppgjør for Morientes. Mellom Monaco og en semifinale plass sto Real Madrid. Mellom Morientes og et steg videre i den gjeveste turneringen sto klubben hans.
I dagene før oppgjøret, var fans over hele Madrid i et godt og trygt humør. De visste om farene som Morientes utgjorde, men mente at han alene ikke kunne redde laget sitt; han hadde ikke engang klart å redde sin egen plass i Madrid-troppen.
I første oppgjør på Bernabéu 24.mars 2004 ledet Real Madrid 4-1 mot franskmennene og så ut til å gå mot en meget komfortabel seier. I det 83 minutter scoret Morientes mot klubben han var utlånt fra med en flott heading som Iker Casillas var sjanseløs på. Kampen endte 4-2 og Real Madrid var storfavoritter til å gå videre til semifinalene, men Morientes mål skulle bli avgjørende.
6. april tok Los Blancos turen til Monaco og Stade Louis II, den spanske giganten skulle bare gjøre jobben og ta et steg nærmere finalen. Etter en anspent halvtime sendte Raùl bortelaget opp i en 0-1 ledelse og 5-2 sammenlagt. De omreisende Madridistaene brøt ut av glede og virket selvsikre. Bare en kollaps, noe uvirkelig kunne sende dem ut av turneringen. Monaco trengte 3 mål for å komme seg videre og hadde ikke råd til å slippe inn et til.
Like før pause, assistert av Morientes, utlignet Monaco-vingen Giuly og ga laget sitt et lite håp før de gikk inn til hvilen. Laget hadde fortsatt et stort fjell å bestige, men håpet skulle fort bli enda større. Kun tre minutter ut i andre omgang gjorde han det igjen. Fernando satte inn sitt andre mål mot Real Madrid over to oppgjør og laget hans ledet kampen 2-1. Med litt under 30 minutter igjen av oppgjøret, sørget et spekulativt skudd fra Hugo Ibarra via Giuly for å sende Monaco opp i 3-1 ledelse og 5-5 sammenlagt. Monaco var nå videre på bortemål og måtte klore seg fast til ledelsen resten av kampen.
Da fløyten gikk, med 5-5 sammenlagt, var Real Madrid ute etter å ha blitt senket av sin egen spiller. De hadde kastet bort ledelsen og krasjet ut av konkurransen. I mellomtiden kunne Monaco feire, med Morientes på slep, etter å ha tatt et enormt skritt nærmere finalen i Tyskland.
I ukene som fulgte overvant Monaco enda et hinder på veien til europeisk ære, og beseiret Chelsea i Champions League takket være en imponerende 3-1 seier hjemme og et bunnsolid 2-2 uavgjort borte. Ved begge anledninger scoret Morientes og var utslagsgivende for at Morientes tok turen videre til finalen. Spanjolen hadde nå 8 mål på 11 Champions League-kamper og kunne sikre seieren i finalen også?
Dessverre, i selve finalen, mot et overpresterende Porto-lag som ble styrt av den gryende kraften til José Mourinho gikk Monaco på et horribelt 3-0 tap. Morientes uforglemmelige låneopphold endte ikke som Champions League-mester, men hans sesong i Monaco vil aldri bli glemt.
Den påfølgende sesongen vendte Morientes tilbake til Madrid og ble møtt av en mengde supportere med blandede følelser. Noen så på han som en sviker, men andre forsto at det ikke var hans sitt ønske om å forlate klubben og miste plassen til Ronaldo. Uansett hvilken side supporterne var på, var Morientes tid med Los Blancos omme. Kort tid etter at han kom tilbake, var det igjen tid for ham å forlate den spanske hovedstaden, bare denne gangen for godt. Morientes hadde aldri ønsket å forlate Madrid, klubben han hadde vunnet alt i og sitt fantastiske partnerskap på spissplass med Raúl. Men når man ikke lenger er ønsket av klubben sin, hadde ikke spissen noe annet valg enn å fortsette å gjøre det han elsket. Nemlig spille regelmessig fotball i en klubb som ønsket han og selv om det betydde scoringer mot klubben hans elsket mest.
Morientes gikk permanent til Liverpool for 15 milioner euro og fant Champions League i sin første og eneste sesong med klubben etter en høydramatisk finale mot AC Milan. Morientes vil alltid bli husket i Madrid, men kanskje ikke for sine imponerende 72 mål på 182 kamper i Laliga.
Husker du Morientes?