På tross av tilstrekkelig talent og særdeles god timing, så satte vitale organer en solid stopper for det som kunne blitt en fantastisk karrière i Real Madrid.
Rubén de la Red Gutiérrez født 05.06.1985 i Móstoles, som befinner seg knappe to mil sørvest for sentrum av Madrid. Allerede i tidlige barndomsår skulle De la Red vokse opp som madiridsta. Vår tidligere klubbkaptein Iker Casilas er også vokst opp i den samme bydelen, en spiller som skulle lide samme skjebne som De la Red bare på et langt senere tidspunkt i karrieren. De la Red ble en del av Real Madrid sitt famøse ungdomsakademi som 14-åring, og han fikk til slutt nesten 100 kamper for Real Madrid Castilla. Overgangen til Real Madrid skulle ikke bli av det helt smertefrie slaget, han ble sendt tilbake til sin barndomsklubb i CD Móstoles. Kort tid etter gjorde Real Madrid en helomvending og hentet han hjem til La Fábrica.
Del av en undervurdert Castilla-generasjon og sporadiske muligheter på førstelaget
Han var del av en svært undervurdert generasjon med Real Madrid Castilla-spillere, hvor flere av hans lagkamerater skulle få veldig mange kamper på svært høyt nivå i årene som fulgte. Troppen inneholdt målvaktduoen Jordi Codina og Diego López, sistnevnte endte faktisk opp med 73 kamper for Real Madrid sitt førstelag og en landskamp for spanske landslaget. Forsvaret inneholdt spillere som Juanfran, Álvaro Arbeloa og Javier Paredes. Sammen med De la Red på midtbanen fantes balltrillere som Borja Valero, Jurado, Roberto Trashorras og Javi García. I angrep var det to vordende målgarantister i Roberto Soldado og David Barral, som per dags dato har 156 mål seg imellom i Spanias øverste divisjon. Det må legges til at Soldado står for brorparten av målene, selv om Barral står med høyst akseptable 46 mål. Dette for klubber av langt mindre størrelse enn sin daværende spisspartner Soldado, som tross alt scoret mest parten av målene sine for et godt Valencia-lag på begynnelsen av forrige tiår. På tross av det som etter hvert skulle bli kjente navn for den jevne fotball-supporter, så skulle det bli De La Red som skulle få den største muligheten til å etablere seg på førstelaget til Real Madrid.
Nærmere det afrikanske fastland enn den Iberiske halvøy, skulle den høyreiste og noe hengslete spanjolen som var inne i sitt siste tenår få sin debut for Real Madrid. På motsatt banehalvdel sto CD Tenerife fra Kanariøyene, en øyregion som for nordmenn er langt mer kjent for sol og bading enn fotball på høyt nivå. Øy-laget skulle bli slått av 1-2 av de tilreisende fra hovedstaden i cupkampen. Kampen ble dermed startskuddet på De la Reds karrière på det absolutte toppnivå som skulle bli kort, men tidsløpet tatt i betraktning svært innholdsrik. Sesongen etter debuten på Tenerife i 2004, skulle ende med kun fem sporadiske innhopp, det må nevnes at han konkurrerte om spilletid mot både Zinedine Zidane, Guti og David Beckham. Han ble heller aldri innlemmet i kjernetroppen til klubben. I 2006/2007- sesongen hadde den italienske ringreven Fabio Capello gått inn i sin andre trenergjerning i klubben, noe som skulle bety mer spilletid for den unge spanjolen. Det ble med spilletid i 10 kamper, hvor syv av de var i ligaen som Real Madrid vant på svært dramatisk vis. Dette ble også sesongen han fikk sitt første mål for klubben, et kremmerhus av en annen verden i en cupkamp mot Écija Balompié fra Andalucia. Målet skapte stor begeistring på Bernabéu, og fra hjemme-benken fikk han stående applaus av både Roberto Carlos og Ruud van Nistelrooy. Guttedrømmen som millioner av barn verden over drømmer om kveld etter kveld ble dermed et faktum for De la Red, nemlig et skudd i krysset på Bernabéu iført Real Madrids kongehvite drakt. På tross av noe flere muligheter, skjønte De la Red at han måtte vekk for å få mer regelmessig spilletid.
En gammel kjenning hentet han til en liten bydelsklubb i utkanten av verdensmetropolen Madrid
Bernd Schuster hadde utrettet store underverk med Getafe i 2006/2007-sesongen, hvor han ledet den lille bydelsklubben fra Madrid til en solid niende plass i serien og en cupfinale som laget tapte for 1-0 for Sevilla. Bragdene gjorde Schuster til Capellos etterfølger i Real Madrid, en klubb den tidligere tyske midtbaneeleganten selv hadde spilt for tilbake på slutten av 80-tallet. Cupbragden ledet lille Getafe ut i Europa den påfølgende sesongen, men uten mirakelmannen Schuster. Suksessen med tidligere Real Madrid-spilllere med en anelse av nordiske-gener skulle de følge opp. Michael Laudrup ble ansatt for å erstatte tyskeren, danske Laudrup som spilte opp mot hundre kamper for Real Madrid på midten av 90-tallet.
De la Red kom inn sammen med Laudrup i dragsuget av Schusters avgang i Getafe. Den høyreiste Madrid-gutten skulle bli en viktig bidragsyter for en ny eventyr-sesong for den ressurssvake Madrid-klubben. Laudrup praktiserte en svært offensiv fotball som ga spillerne stor frihet, en fotball som skulle vise seg å kle De la Red godt. Sesongen gjennom vant Getafe 42% av sine kamper. Det endte med et nytt cupfinaletap, denne gangen mot Valencia. De endte ‘’bare’’ på en 14.plass i ligaen, men var kun et overtidsmål i fra en semi-finale i daværende UEFA Cupen. Alt i alt ble det en svært minneverdig sesong for Getafe-supporterne. De la Red på sin side strålte som aldri før og leverte 9 mål og 10 assist på 49 kamper sesongen gjennom, i en playmaker-rolle var han lagets mest toneangivende spiller under den danske treneren. Det gode spillet skulle gjøre han fortjent til en drømmeovergang tilbake til sin favorittklubb. Prestasjonene for Getafe hadde også vekket interesse fra Luis Aragonés og det spanske landslaget, han ble til slutt funnet verdig en plass i den spanske landslagstroppen som skulle gå hen å vinne EM sommeren 2008.
Drømmesommeren
Den spanske troppen til EM 2008 var stjernespekket og hadde en bredde få andre nasjoner i verden kunne konkurrere mot. Likevel skulle De la Red kapre en plass i troppen som sentral midtbanespiller, sammen med spillere som Xavi, Andrés Iniesta, Xabi Alonso, Marcos Senna og Cesc Fàbregas. Spania gjorde rent bord i gruppespillet. Noe som ga De la Red muligheten til å starte den siste gruppespills-kampen mot Hellas, en kamp som skulle bli hans tredje og siste landskamp. Spania beseiret den daværende regjerende europamesteren 2-1 med sitt andrelag, bestående av en pivote med De la Red og Xabi Alonso. De la Red tegnet seg på scoringslisten med et utligningsmål tidlig i andre omgang. En halv-volley så hard at den greske keeper-legenden Antonios Nikopolidis nok enda har verk i knoklene, han hadde nemlig intet annet valg enn å bokse det flyvende prosjektilet i eget mål.
Real Madrid hadde solgt De la Red for en symbolsk sum til Getafe i forkant av 2007/2008-sesongen, men samtidig hadde de sikret seg en tilbakekjøpklausul på spilleren for en sum litt høyere enn Getafe betalte. Få hadde trodd den skulle bli aktivert etter kun en sesong i Getafe, men De la Reds prestasjoner var umulig å ikke legge merke til. EM-euforien var over og drømmeovergangen hjem til Real Madrid var gjennomført, men det var lite som tydet på at De la Red skulle lide noen bakrus av den grunn. Han startet 2008/2009-sesongen med et smell, hvor han scoret fra nesten 30-meter på en noe ufokusert Timo Hilderbrand i Valencia-målet i den spanske supercup-finalen.
Han startet sesongen hovedsakelig som innbytter. Det tok riktignok ikke lange tiden før Schuster startet med han regelmessig, De la Red viste seg tilliten verdig og scoret to mål samtidig som han leverte ytterlige to målgivende pasninger i de ti påfølgende kampene. Konkurransen på Real Madrid sin midtbane var langt fra like sterk som den har vært det siste tiåret, han konkurrerte i utgangspunktet med Fernando Gago, Mahamadou Diarra, Guti og Rafael van der Vaart om spilletid. Wesley Sneijder var også i klubben, men slet med skader tidlig i sesongen. Schuster var begeistret for De la Red som spiller, og så tidlig at han tilførte midtbanen noe annet enn man hadde fra før. Hans boks til boks egenskaper var sterkt ønsket på midtbanen, hvor han kunne komme på sugende løp inn i motstanderens boks. Som spiller var han som de fleste spanske midtbanespillerne en god pasningspiller med slepen teknikk, samtidig som han var godt taktisk skolert. Han var en av høsten store lyspunkt. Det var på mange måter ventet at progresjonen ville fortsette, og at han skulle bli en viktig bidragsyter for Real Madrid i mange år frem i tid. Skjebnen ville det annerledes.
En skjebnesvanger høstkveld i Baskerland under en tidsepoke fylt med tragedier for spansk-fotball
I den ellevte kampen mot Real Unión fra Irun i Baskerland i en cupkamp, falt han plutselig om tidlig i kampen. Rystende TV-bilder av en livløs De la Red gikk verden over. Fotball-Spania var allerede i sjokk etter Antonio Puertas alt for tidlige død under en kamp for Sevilla, også denne hendelsen var hjerte-relatert under. Det ble konstatert hjertefeil hos De la Red, legene klarte aldri å finne en eksakt diagnose. I årene som fulgte ble det ytterligere testing av hjertet, uten hell. På senhøsten i 2010 holdt De la Red en pressekonferanse som bekreftet at hans karriere på toppnivå var over, bare 25 år gammel. Året imellom ulykken til De la Red, hadde Spania som fotballnasjon opplevd nok en rystende hendelse. Dani Jarque hadde også forlatt verden alt for tidlig, dødsårsaken her var også hjertesvikt.
»Jeg måtte gi meg på grunn av trøbbel med hjertet, men hjertet mitt slår fortsatt for Real Madrid. »
Heldigvis for De la Red gikk det bra, selv om det kostet han karrièren. I årene etter spillerkarrièren, fikk De la Red en ny drøm. Drømmen om å lykkes som trener. Han var med i teamet når Jose Mourinho var trener i klubben, og han har trent ungdomslag i Real Madrid i flere år. Selv om han ikke har trent etter han var ansvarlig for Getafe sitt andrelag en kort periode i 2015/2016-sesongen, uten nevneverdig suksess. Han har riktignok spilt en rekke legende-kamper for klubben, et konsept som har blitt mer og mer populært de siste årene. Her har han vært en viktig bidragsyter for klubben, hans ungdommelig pågangsmot og gode bein har nok kommet godt med ved flere anledninger. Spesielt med tanke på at han som regel er banens desidert yngste spiller.
Det evige hva som kunne ha vært
De la Reds potensial som toppspiller var utvilsomt stort, noe hans prestasjoner på banen også tilsier. Du finner nemlig ikke mange spillere som har spilt Europa-cup med Getafe og er europamester med Spania, så vidt meg bekjent er han den eneste. På tross av en alt for kort karrière rakk han som nevnt å oppleve eventyr få forunt, i så måtte er han også heldigere enn de fleste. Det er heller ikke mange unge gutter som får oppfylt sine barndomsdrømmer om å spille for Real Madrid. I sin hjemkomst-sesong for Real Madrid lå også svært mye tilrette for at han skulle lykkes med å etablere seg som en viktig del av førstelaget, konkurransen var ikke den hvasseste.
Dessverre får vi aldri svaret på om han noen tid i hadde blitt den neste i arverekken etter Raúl, Guti og Casillas i Real Madrids stolte cantera -historie. På mange måter blir han en missing-link, før Dani Carvajal etter flere år omsider fikk fylt tomrommet av en lokal unggutt som etablerte seg som fast spiller på førstelaget igjen. I hodet mitt. Så eksisterer det ett parallelt fotball-univers, et univers hvor hva som kunne vært faktisk skjedde. Et univers hvor Raúl, Guti, Hierro og Casillas fikk sine verdige avskjeder i klubben, et univers hvor Jesé Rodríguez sitt korsbånd aldri røyk og hvor Rubén de la Red ble den legenden han kunne ha blitt. Ikke minst et univers som aldri frarøvet oss Dani Jarque og Antionio Puerta så alt for tidlig. Det fine med teorien av en slik parallell-verden, er at selv de klokeste forskere og vitenskapsmenn, per dags dato ikke kan utelukkes dets eksistens. Likevel er det finurlig å tenke på at begge våre lokale spillere fra Móstoles sine hjerter skulle lide samme skjebne. Heldigvis klarte den ene få en lang og til slutt lykkelig karrière på fotballbanen. Kanskje slo deres hjerter for hardt for den runde ballen vi alle elsker så høyt. En ting er i alle fall sikkert en vakker sommerkveld i 2008 hadde lille bydelen Móstoles i Madrid ikke bare en, men to europamestere i verdens aller største idrett.