Real Madrid har ennå ikke funnet erstatteren til Claude Makélélé, hele 13 år etter at han forlot klubben.
Casemiro har vært en av de aller beste spillerne til Real Madrid denne sesongen, i ankerrollen på midtbanen. Zinedine Zidane vil at Real Madrid skal spille en 4-3-3 formasjon, med et anker dypt på midtbanen. Ankeret sin oppgave skal være det defensive, og ligge som et slags skjold foran forsvaret. I denne posisjonen har han hovedsakelig brukt Casemiro, men Toni Kroos har også vikariert der. Det er ikke bare Zidane som ønsker at Real Madrid skal spille på denne måten. Klubben har en filosofi som skal innebære at klubben spiller 4-3-3 med et anker. Det er en god stund siden Claude Makélélé løpte rundt på Santiago Bernabéu som Real Madrid-spiller. Franskmannen forlot Real Madrid til fordel for Chelsea i 2003 etter tre år i den spanske hovedstaten. Makélélé vant to La Liga-titler og en Champions League-tittel og var fast inventar på Real Madrid. Nå, 13 år etter hans avskjed med klubben har Real Madrid til gode å finne hans ubestridte erstatter. Mange spillere har prøvd seg i rollen, og mange har blitt hentet inn. Real Madrid har faktisk brukt €214 millioner på spillere som var tiltenkt en rolle som anker for Real Madrid, for denne summen kan du hente 28(!) versjoner av Casemiro. Vi har tatt en titt på spillerne som skulle ta opp stafettpinnen etter Claude Makélélé.
Thomas Gravesen
Ble hentet til Real Madrid to sesonger etter Makélélé forlot klubben. Daværende Real Madrid-manager, Vanderlei Luxemburgo hadde funnet ut at Real Madrid trengte et anker, og valgte å hente inn danske Thomas Gravesen fra Everton for €3,4 millioner. Rollen som anker var noe annerledes enn rollen han hadde i Everton, men i starten så det ut som Gravesen virkelig var Makélélé sin erstatter. Fordi umiddelbart så ble Gravesen en suksess. Vanderlei Luxemburgo brukte dansken mye og det så ut som han var kommet for å bli. Vendepunktet for Gravesen ble da Luxemburgo og sportsdirektøren, Arrigo Sacchi fikk sparken. Disse hadde hentet Gravesen til klubben, og dansken svarte med å kritisere klubben offentlig når det gjaldt sparkingen. Luxemburgo fikk sparken i desember i 2005 og det så ut som dansken skulle forlate Los Blancos i januar-vinduet. Derimot så ble midtbanekrigeren i klubben. Da den nye treneren, Juan Ramón López Caro ble hentet inn var noe av det første han gjorde å snakke med Gravesen. Dette gjorde at dansken ble i Madrid, og han spilte ofte i Caro sitt nye 4-1-4-1 system. Mot slutten av sesongen ble det dog mye tid på benken for Gravesen, og det ryktet om at hans tid i Madrid var omme, tok fyr igjen. Flere klubber var interesserte i midtbanekrigeren og det toppet seg da han i august brøt ut i slåsskamp med Robinho på trening. Dette var en av faktorene til at Real Madrid solgte dansken til Celtic for €3 millioner, kun ett år etter hans ankomst i den spanske hovedstaten.
Pablo García
Kom til klubben for å gi Gravesen kamp om plassen, kom fra Osasuna for €4 millioner sommeren 2005, men ble aldri noen hit. Fikk en del spilletid i starten av sesongen, men etterhvert dabbet det av og det ble flere kamper hvor García ikke en gang var å finne på benken. Fikk 26 kamper i løpet av 2005/06 sesongen, men etter dette ble det ikke mye spill i Real Madrid-drakt for midtbanespilleren. I 2006/07 sesongen ble han utlånt til Celta Vigo hvor han kun fikk 14 kamper. Også i 2007/08 sesongen ble det utlån på García, denne gang Real Murcia. Her ble det mer spilletid, men det førte ikke til at han var i Real Madrid sine fremtidsplaner. Sommeren 2008 ble han solgt til greske PAOK Saloniki etter han ikke fikk fornyet kontrakt med Los Blancos.
Mahamadou Diarra
I 2006 ble Mahamadou Diarra hentet til Real Madrid for €26 millioner mens Fabio Capello sto ved roret. Diarra sin Real Madrid-karriere startet ganske bra, og han spilte svært mye spesielt den første sesongen i Madrid. Capello fikk fyken etter 2006/07 sesongen og inn kom Juande Ramos. Selv om Diarra ikke fikk spille fullt så mye under Ramos, så fikk han fortsatt en god del spilletid. Det så faktisk ut som Real Madrid nesten hadde løst Makélélé tomrommet. Det store vendepunktet i Real Madrid-karrieren til Mahamadou Diarra kom i 2008/09 sesongen. I oktober i 2008 fikk Diarra en stygg kneskade, denne skaden holdt han ute resten av sesongen og han kom aldri tilbake på nivået sitt. Var spilleklar til sesongstarten i 2009/10 sesongen, men som nevnt så kom Diarra aldri helt tilbake på nivået han en gang var. I løpet av 2009/10 sesongen startet Mahamadou Diarra kun 7 kamper for Los Blancos. Sesongen 2010/11 ble ikke noe bedre, og Diarra startet ikke en eneste kamp for Real Madrid i La Liga. 27. januar 2011 ble kontrakten hans med Real Madrid terminert, og han gikk gratis til Monaco.
Émerson
Brasilianske Émerson ble hentet inn fra Juventus for €16 millioner, og skulle virkelig ta tak i midtbanen til Real Madrid. Émerson hadde levert meget godt i flere år hos blant annet Roma, Juventus og Bayer Leverkusen og det virket som Real Madrid hadde funnet erstatteren til Claude Makélélé. Dessverre så var Émerson meget skadeplaget, og han hadde spesielt dårlige knær. Fikk 33 kamper fra start for Los Blancos, og scoret et mål og gjorde tre målgivende. Huskes nok best for at han nektet å la seg bli byttet inn i en kamp hvor det var fire minutter igjen. Etter kun en sesong med Los Blancos ble han solgt til AC Milan for €5 millioner i 2007.
Javi García
Ung, spansk og god. García hadde alt som skulle til for å slå til i Real Madrid. Ble solgt til Osasuna for €2,5 millioner etter å ha gått gradene i akademi-systemet til Real Madrid. Real Madrid hadde sikret seg en tilbakekjøp-klausul på spanjolen, og etter glimrende prestasjoner hos Osasuna valgte daværende Real Madrid-trener, Bernd Schuster å hente han tilbake til Madrid for €4 millioner, litt som Lucas Vázquez. Selv om han hadde vært svært god i Osasuna så fikk han det aldri helt til i sin retur til moderklubben, og García fikk bare 15 kamper i løpet av 2007/08 sesongen. Etter én sesong tilbake i Real Madrid ble han solgt til portugisiske Benfica for €7 millioner.
Fernando Gago
Ble hentet til Real Madrid midt i 2007/08 sesongen fra Boca Juniors, og var en del av Real Madrid sin nye filosofi, med å hente unge spillere til klubben. Ble hentet inn for €20,5 millioner og var bare var 21 år gammel. Slo aldri igjennom slik mange hadde forventet, og ble mer en rotasjonsspiller enn den nøkkelspilleren mange hadde sett for seg. Gago var i tillegg veldig skadeplaget, noe som hindret utviklingen hans. Argentineren fikk trossalt med seg litt over hundre kamper for Los Blancos. I 2011 ble Gago lånt ut til Roma. Gago presterte bra på lån til italienerne, men det var ikke nok til å bli i Madrid, ettersom han ble solgt til Valencia sommeren 2012.
Lass Diarra
Ble hentet inn et år etter Gago, nemlig januar 2009. Prislappen lå på €20 millioner etter at han kom fra engelske Portsmouth. Utviklet seg ikke som man hadde ønsket og ble, som Gago, mer en rotasjonsspiller enn en nøkkelspiller. Ettersom Mahamadou Diarra var skadet resten av sesongen, så fikk Lass Diarra overta draktnummeret hans, nemlig drakt nummer 6. Lass startet Real Madrid-karrieren sin veldig bra, og fikk blant annet plass på UEFA sitt lag bestående av spillere som fikk sitt gjennombrudd i 2008/09 sesongen. I 2009/10 sesongen spilte Lass med drakt nummer 10, ettersom Mahamadou Diarra ville ha nummer 6 tilbake. Når Mesut Özil ankom klubben og etterhvert fikk nummer 10, spilte Lass med nummer 24. Ble en rotasjonspiller i Real Madrid, og ble etterhvert solgt til Anzhi i 2012, for €5 millioner.
Rubén de la Red
Hadde gått alle gradene i Real Madrid, men ble solgt til Getafe i august 2007. Som Real Madrid ofte gjør med unge, spanske og egenproduserte spillere så hadde de sikret seg en tilbakekjøpsklausul. Rubén de la Red var i troppen til Spania under EM i 2008, og etter gode prestasjoner i EM-sluttspillet bestemte Real Madrid seg for å hente tilbake spanjolen. De la Red startet bra i Madrid og spilte mye på starten av sesongen. 30. oktober spilte Real Madrid en cupkamp borte mot Real Unión, dette viste seg å være Rubén de la Red sin siste kamp som Real Madrid-spiller. Spanjolen falt om på banen rett etter pause og måtte legge opp på grunn av en hjertefeil. Selv om de la Red prøvde å behandle det slik at han kunne fortsette å spille fotball, så gikk det dessverre ikke. 3. november 2010, litt over to år etter hendelsen så annonserte Rubén de la Red at han la opp som profesjonell fotballspiller, men at han skulle bli i klubben som trener for et av ungdomslagene.
Xabi Alonso
Kanskje den spilleren som har klart å bekle Makélélé-rollen best etter franskmannen selv. Alonso endret litt på rollen, og gjorde det mer til en spillende rolle. Var ikke den hardhausen som taklet og bare tenkte defensivt, men han slo langpasninger samtidig som han var solid defensiv. Ble hentet til klubben i august 2009, for €31,4 millioner fra Liverpool. Ble etterhvert en favoritt blant både fansen og trenerne og var ubestridt førstevalg som anker i Real Madrid. Alonso slet heller ikke med skader, men han slet med tempo. Han var den typen som spiller med hodet og leser spillet slik at han kunne kompensere for den tapte farten. Ettersom Alonso var en såpass smart spiller, så ble dette sjeldent et veldig tydelig problem, men det var ikke ideelt når Real Madrid fikk kontringer imot. Med Toni Kroos sitt inntog i 2014 ble Alonso solgt til Bayern München. Carlo Ancelotti fant ut at han ønsket å bruke Kroos i Alonso-rollen, mens han samtidig ikke ønsket å benke en spiller som var så godt likt.
Michael Essien
Ble i 2012 hentet til Madrid på lån fra Chelsea. Skulle være backup bak Alonso og være en brikke Mourinho kunne bruke når han ville spille mer defensivt. Ettersom Essien var dårligere enn Alonso offensivt, men hakket vassere defensivt. I starten av sesongen valgte Mourinho å matche Essien litt forsiktig, nemlig med å la han spille mot de antatt svakeste lagene. Men utover i sesongen valgte portugiseren å bruke Essien istedenfor Alonso i storkamper som El Clásico og El derbi Madrileño. En annen fordel med Essien var at han kunne spille høyreback, José Mourinho valgte derfor ofte å velge Essien istedenfor Arbeloa. Da Mourinho fikk fyken etter 2012/13 sesongen så valgte Ancelotti å ikke beholde Essien, og ghaneseren dro tilbake til Chelsea.
Sami Khedira
Kom til Madrid etter VM i Sør-Afrika i 2010, etter å ha levert strålende prestasjoner for Tyskland. Ble hentet inn for €14 millioner og med sin spillestil og sitt vesen virket det som Real Madrid hadde funnet ankeret sitt. Var en av José Mourinho sine aller mest betrodde spillere under portugiseren sin tid i klubben. Khedira var også ankeret når Carlo Ancelotti tok over Real Madrid, da hadde han spilt fast som anker i Real Madrid i godt over 3 år og alle var enige om at Khedira var mannen. Men i november 2013 så røk tyskeren korsbåndet. Dette gjorde at han nesten ikke spilte mer fotball i 2013/14 sesongen og i tillegg så kom han seg aldri tilbake på nivået han var på i tidligere sesonger. Under 2014/15 sesongen var han også plaget av skader, og det ble ikke i nærheten av like mye spilletid som han en gang fikk. I løpet av 2014/15 sesongen startet Sami Khedira bare 4(!) kamper for Real Madrid, noe som resulterte i at han ikke fikk ny kontrakt og kunne gå gratis til en annen klubb.
Nuri Sahin
Ble hentet til Real Madrid i 2011, etter å ha spilt veldig bra hos Borussia Dortmund. Ble ingen suksess i den spanske hovedstaten. Skader og lite spilletid førte til at tyrkeren ikke fikk den utviklingen man hadde håpet på. Under 2012/13 sesongen ble han lånt ut til Liverpool, noe som ble totalt fiasko. Tyrkeren spilte svært lite for britene og det kunne se ut som utviklingen hans hadde stoppet litt opp. Hovedgrunnen til at han ikke ble noen suksess er vel at Sahin ble skadet i sin aller første pre-season trening med Real Madrid. Denne skaden holdt han ute helt til november. Sahin returnerte til Dortmund på lån i 2013, før overgangen ble gjort permanent i 2014.
Asier Illarramendi
«Den nye Xabi Alonso» var ordene som kom når man snakket om Asier Illarramendi, også kalt Illarra. Baskeren ble hentet fra Real Sociedad i 2013 for €32 millioner. Illarra skulle ta over for en aldrende Xabi Alonso og man kunne fort se likhetstrekk mellom de to. Begge hadde sjegg, ingen av dem var verdens raskeste og begge hadde en over middels god pasningsfot. Baskeren slo aldri helt igjennom i Madrid og etter svake prestasjoner fikk han også fansen i mot seg. Fikk mange sjanser i Real Madrid men fant seg aldri til rette og virket ofte både nervøs og utilpass. Etter to sesonger i hovedstadsklubben vendte han snuten hjem til Baskerland, da han returnerte til Real Sociedad for €15 millioner.
Lucas Silva
Ble hentet til Real Madrid for €13 millioner i januar-vinduet i 2015. Etter å ha vært en nøkkelspiller i brasilianske Cruzeiro, og flere europeiske storklubber var på jakt etter det brasilianske ankeret. Fikk kun snaut 6 måneder i Real Madrid. Har denne sesongen vært på utlån til franske Marseille, noe som ikke har gått så bra. Neste sesong ser det også ut som Silva må ut på et nytt lån, spørsmålet er bare hvor.
Casemiro
En av sesongens aller beste Real Madrid-spillere. Fikk sitt virkelige gjennombrudd under Zinedine Zidane og har gitt laget en helt annen dimensjon. Casemiro har holdt laget i balanse og fått Real Madrid til å sett mye tryggere ut. Casemiro har i tillegg vært særdeles god i de store kampene som El Clásico og Champions League-finalen. Det store spørsmålet nå om dagen er om Casemiro er mannen Real Madrid skal satse på, eller om de skal hente inn en annen en med en høyere prislapp og et større navn. Casemiro er den Real Madrid-spilleren som bekler ankerrollen aller best.
Hvem bør være anker for Real Madrid?