Cristiano Ronaldo får mye kritikk, ufortjent kritikk.
For i overkant av to år siden signerte Cristiano Ronaldo for Real Madrid. En overgang som Real Madrid-fansen jublet over. Noen vil kanskje si at Cristiano Ronaldo ble hentet til Madrid for å utgjøre en forskjell i spesielt de store kampene (les: El Clásico o.l), men han ble hentet for å være en av flere spillere i en komplett tropp som sammen skulle vinne trofeer. Prisen på spilleren blir et irrelevant argument; han har allerede tjent den inn igjen og vil trolig fortsette å gjøre det lenge. Og når alt kommer til alt er det prestasjonene som teller, ikke hva overgangssummen var.
Alle vet at Cristiano har utgjort store forskjeller på fotballbanen, noe han også vil fortsette med. I 2009/2010-sesongen nettet portugiseren 26 ganger i serien. Noe som gjorde at han oppnådde et scoringssnitt på 0,9 – altså tilnærmet et mål per seriekamp. Et slikt snitt og en såpass målfarlig spiller vil være uunnværlig for ethvert fotballag. Å overliste keepere som ble, og blir, regnet blant verdens beste er en lek for han.
Ronaldos teknikk er det ikke engang nødvendig å diskutere. Han er en gud med ballen og mange unge fotballspillere over hele verden drømmer om å kunne behandle lærkula på den måten han gjør. Han er også en meget målfarlig spiller, noe som har blitt skrevet om tidligere.
Han er den typen fotballspiller enhver manager vil ha i laget sitt, såfremt man ikke har noe personlig i mot spilleren da, selvfølgelig.
Og personlig ble det, da Cristiano fikk gjennomgå etter El Clásico. Flere av hans fans så seg nok skuffet og det er vel ikke til å skyve under teppet at han ble klandret for tapet mot Barcelona. Det er ikke usannsynlig å tro at Cristiano var sin egen største kritiker etter denne kampen. Akkurat derfor var det godt og se at medspillerne støttet portugiseren.
Her i Real vinner vi og taper vi sammen. Det er ikke rettferdig å peke ut én, eller legge skylda på én spiller. Cristiano er en stor spiller, og han hjelper oss alltid,
sa Sergio Ramos. Casillas sa omtrentlig det samme.
Av en eller annen grunn pleier noen alltid å glemme at fotball er en lagsport. Den er uten tvil fylt med egoer og individer, men fotballen fungerer ikke om ikke laget har samhold og klarer å spille sammen.
Det var ganske tydelig å se i Copa del Rey kampen mot Ponferradina at laget ønsket å få Cristiano ovenpå igjen. Han ble servert lekre pasninger, brente noen av de, men omsider klarte han å score. Bildet som ble brukt innledningsvis er fra akkurat den kampen, og sier mer enn tusen ord. Feiringen fra hans side var litt tam, men dog. (Kanskje vi har blitt bortskjemte etter «Ai Se Eu Te Pego» feiringen.) Man ser klart hvor mye CR7 betyr for spillerne, og hvor sterkt samholdet er i klubben. Og ja, en er i stand til å se at dette går begge veier. Når Cristiano har en dårlig dag på jobben så påvirker det på lik linje hele laget. Slik som i El Clásico. Da burde kanskje Mourinho gjøre jobben sin og ta ham av banen, i stedet for å stole blindt på at han putter.
Her er det snakk om spilleren som var skuffet etter endt kamp, da han «bare» hadde to assister. Han setter skyhøye krav til seg selv – og han jobber hardt for å oppnå de også.
Oppladningen til oppgjøret mot erkerivalen Barcelona var enorm. Før eller siden tør jeg påstå at alle som følger disse klubbene fikk nerver. Forventingene var massive. Dette var det vi, supporterne, satt med. Mon tro hva Cristiano følte og tenkte på, med viten om at ufattelig mange mennesker vendte argusøynene sine mot ham, alle med en egne oppfatning om hvordan akkurat han burde takle den kampen?
Presset som hviler på skuldrene hans er ufattelig.
Man kan snart ikke snakke om Cristiano Ronaldo uten å trekke inn fenomenet fra Argentina, Lionel Messi. De blir sammenlignet hele tiden, på bakgrunn av at de begge er fantastiske spillere som har gjort store ting for klubbene sine. Selv herfra kom det en kommentar i forkant av El Clásico.
Dette bidrar til å bygge oppunder forventings-presset. Det er snart mer fokus på hvem som kommer seirende ut av kampen; Cristiano eller Messi? Enn hvilket lag som faktisk vinner.
Og hva utgjorde forskjellen 10 Desember? Messi taklet presset bedre en Cristiano. Så enkelt er det. Som det ble skrevet innledningsvis hersker det jo ingen tvil om hvilket fotball talent Cristiano er.
Tro det eller ei; maskinen er en mann. Vel og merke er han en mann hvis media retter søkelyset sitt på, dette gjør det vanskelig for ham å vise at han faktisk er et menneske på lik linje med oss andre. Han har lov til å være sliten, han har lov til å bli sint, han har lov til å være forelsket og hva enn han måtte føle… han har bare ikke lov til å vise det. Eller?
Cristiano har hatt en forrykende sesong, med noe vekslende kurve. Han har hatt noen småskader, noen uheldige uttalelser («Soy guapo, rico y un gran jugador») samt rivaliserende supportere som bidrar til å gjøre livet surt for ham.
Som kaptein fikk han Portugal videre til EM, dog ikke uten vansker. Han har vært med og satt nye rekorder med Real Madrid.
Vi har sett en frustrert Cristiano som slenger med armene, henger med leppa og skjærer grimaser.
Vi har sett en fantastisk Cristiano som bryter gamle rekorder, scorer nydelige mål og bærer hjertet utenpå drakta.
Ikke heng dere opp i nedturene – for her er det mer i vente.
Skrevet av Kjersti Solbakken!