Fotballens død

Et svik, sier tidligere Liverpool-stjerne Jamie Carragher. Penger og grådighet, sier Roy Keane. Kan man egentlig si seg uenig? Noe som virket som en fjern plan og oppblåste rykter gjennom Football Leaks, har nå blitt en realitet. Ut av det blå poppet nyheten opp på alle verdens nettaviser og forsider. Det kom som et sjokk for alle. Både Pèrez og eks-Barcelona president Bartomeu bekreftet for lenge siden at de støttet en ny ordning, men det virket mere som en plan for å suge til  seg mere penger og mere makt. Nyheten slo dermed ned som lyn fra klar himmel for de fleste. Hvor kynisk skal man egentlig være? Superligaen vil ikke være annet enn en lekeplass for de aller største, der ingen andre er invitert.

Selvom de 15 «super-klubbene», som de så fint kaller seg, har bestemt seg, så er det ikke sikkert at planen kan iverksettes. UEFA og FIFA truer med nebb og klør for å hindre oppstarten. Til og med den britiske statsministeren gikk ut på Twitter og gjorde det klart at ordningen vil ødelegge det fundamentale med fotballen. Ståle Solbakken sier det samme. FIFA har også gjort det tydelig at alle spillere som spiller for de aktuelle klubbene ikke vil få muligheten til å representere sine landslag. At nyheten skulle få såpass sterke reaksjoner var nok de involverte klar over, men det betyr nok ikke mye. Superligaen vil bety at alle de 15 klubbene, samt 5 som kan kvalifisere seg, vil sitte igjen med hele pengepotten sesong etter sesong. Det er snakk om hele 35 milliarder kroner på deling. Klubbene skal fortsatt delta i sine hjemlige ligaer, men til og med her har UEFA åpnet for utestengelse. De rike ønsker naturlig nok å bli rikere, men på hvilken bekostning? Superligaen betyr ikke annet enn døden på verdens mest populære idrett.

Og hva med de minste? De som ikke får leke med de store lenger? Superligaen betyr at Champions League vil domineres av Everton, Dortmund, Sevilla og Atalanta. Men hvor ligger verdien i å vinne det gjeveste trofeet i Europeisk fotball, hvis de store uteblir? Fotballen som vi kjenner det vil dø ut og med utestengelse fra hjemlige ligaer, vil de gjenstående klubbene stryke med de også. Hvor stor verdi har Premier League eller La Liga uten de store lagene? Selve fundamentet i fotball er de store overraskelsene.  At de små klubbene skal ha muligheten til å slå seg opp, gjøre en god sesong og kanskje vinne et trofe, er selve kjernen i sporten. Hvorfor skal man gidde å støtte Real Betis, hvis de aldri kan hevde seg i toppen? Fotball skal være inkluderende og alle skal ha like muligheter. Og hvem vet? Kanskje Sevilla kan være det nye Atletico Madrid om 50 år? Kanskje Leeds er det nye City? Med superligaen vil alle drømmer og håp være knust.

Men jeg er allikevel positiv. For at et produkt skal kunne selges må det være etterspørsel. Hvis alle er enige om å ikke støtte superligaen, vil det ikke lenger være noen penger i potten. Selvom både Pèrez og Manchester United-eierne påpeker at ordningen først og fremst handler om å spille færre kamper og skape bedre opplevelser for fansen, er det pengene som står høyest. Hadde det ikke vært noen økonomisk gevinst, ville planene vært skrotet for lengst.  Her har vi supportere et valg. Velger alle å se vekk, vil superligaen være historie. Der har jeg troen på at både meg selv, og resten av supporterne, velger rett. Men det er også andre muligheter. UEFA og FIFA vil aldri akseptere en slik ordning og vil gjøre hverdagen tøff for de involverte. Med utestengelse fra hjemlige ligaer og uten muligheten til å representere sine landslag, dersom det er mulig, vil spillerne venne superligaen ryggen.  La oss i hvert fall håpe at spillerne er modige nok til å gjøre det rette valget.