19-åringens største fans heter Zinedine Zidane og José Mourinho.
Plutselig, ut av ingenting, dukket et stjerneskudd opp i Ligue 1. Stjerneskuddet forsvant fort. Nesten like fort som det kom. Men ikke tilbake til skyggen der det kom fra. Raphaël Varane forsvant videre til et eksklusivt selskap som har huset legender i tiår etter tiår, videre til det hvite hus der kun de beste får komme inn. Fra fransk fjerdedivisjon med reservene til Lens, til spanske La Liga og Real Madrid. Alt dette på under ett år. For norske ungdommer på hans alder ringer russeklokkene inn. Varane har nettopp sikret seg spansk seriegull.
Madrids sannsynligvis heteste tenåring i disse dager ble født i Lille i 1993. Som ung ble han nødt til å velge mellom de nord-franske rivalene Lille og Lens. Sistnevnte endte opp med juvelen, men var neppe klare over hvor heldige de var. Unggutten gikk gradene i ungdomsakademiet til Lens, og vant blant annet det nasjonale mesterskapet for 16-åringer med klubben i 2008/09-sesongen. Allerede som 16-åring ble Varane tatt med i troppen til U19-laget, hvor han spilte 2009/10-sesongen. Det skulle vise seg å bli en kortvarig opplevelse for den begavede forsvarsspilleren, som signerte sin første profesjonelle kontrakt umiddelbart etter sin første sesong som juniorspiller.
Høsten 2010 debuterte Varane for reservene til Lens, som spiller på fjerde nivå i Frankrike. Allerede i første seriekamp fikk han smake på sine første minutter i seniorfotball, men også dette nivået skulle vise seg å være hakket for lavt for den mentalt modne og fysisk velbygde guttungen. I de ni påfølgende reservekampene spilte han fra start, en rekke med kamper som kun resulterte i ett tap. Omsider kom hans første innkalling til kamp for seniorlaget. Sent i oktober 2010 ble Varane sendt opp til seniorlaget i Ligue 1 for å forberede en seriekamp mot Montpellier, og han skulle aldri se seg tilbake. Grunnet skader ble 17-åringen kastet rett i ilden, og spilte samtlige 90 minutter i 2-0-seieren over Montpellier. Etter et par kamper på benken var han tilbake i startoppstillingen, nå som midtbaneanker, og selv ikke et managerbytte påvirket ungguttens posisjon i laget. I løpet av et drøyt halvår med fotball på fransk toppnivå scoret han to mål, spilte en rekke kamper, og kronet det hele med å bli utnevnt som kaptein mot Arles-Avignon den 21. mai. Hans rekordraske gjennombrudd gjorde inntrykk i hele fotball-Europa, og tilbudene lot ikke vente på seg.
Med et arsenal av europeiske stormakter ved deres føtter kunne Varane og Lens velge og vrake mellom blant andre de engelske gigantene Manchester United, Chelsea og Arsenal. I et forsøk på å roe gemyttene, ble det signert en toårskontrakt mellom spilleren og Lens, men det var liten tvil om at han ikke kom til å være med klubben ned til Ligue 2. Som kjent var det til slutt Real Madrid, anført av sportsdirektør Zinedine Zidane, som trakk det lengste strået, og Lens hovet inn 10 millioner euro for supertalentet. De spanske gigantene smiler allerede, og kan konstatere at de gjorde en god deal. Snart vil også resten av klodens fotballentusiaster skjønne hvorfor.
Snarveien Varane har tatt for å komme så langt på så kort tid gjør intet annet enn å understreke spillerens potensiale, og hvis det ligger noe som helst i den tidligere Lens-presidenten Gervais Martels beskrivelse av unggutten, har europeisk fotball noe svært stort i vente:
– Juveler som Raphaël opplever man én, kanskje to ganger gjennom et liv som styremedlem.
Martel oppdaget tidlig talentet til Varane, og ble fort klar over hvor langt han kunne nå. Alex Ferguson og andre Premier League-managere har senere uttrykt sin begeistring vedrørende stoppertalentet, men én manns ord veide mer enn resten; Zinedine Zidanes. Real Madrid-presidentens rådgiver overbeviste først styret i den spanske klubben om å satse på Varane, før han pratet med unggutten selv. I ettertid har ingen hatt et vondt ord å si om Zidanes utvalgte, og gullballvinneren fra 1998 står hittil med feilfri treffprosent når det gjelder rekruttering. Zidane var nemlig også en viktig faktor i Karim Benzemas beslutning om å velge Real Madrid, og angriperen vokser og vokser i den spanske hovedstad.
Etter å ha havnet i hjertet til Martel og Zidane har Varane også José Mourinho i sin hule hånd, og det er det ikke mange som kan si. Den portugisiske taktikeren deler Martel og Zidanes begeistring for midtstopperen, og valgte nylig å sammenligne Varane med Laurent Blanc. Den nåværende franske landslagssjefen var i løpet av sin karriere som spiller innom klubber som Marseille, Manchester United, Inter og Barcelona.
– Han blir bedre enn Laurent Blanc. Varane innehar den samme intelligensen, den samme roen og den samme tilstedeværelsen som Blanc på banen. I tillegg, med all respekt jeg har for Blanc, er han mye raskere.
Uttalelsen var ideell for å sette den unge stopperen i lyset, og for å utløse debatten rundt en eventuell nær fremtid på det franske landslaget.
Etter sitt risikofylte valg om å reise til Madrid, har Frankrikes U-21-landslagsspiller blitt plassert i en boble for å beskyttes og for å gjøre klart til take-off. Han vet at hans utfordring er enorm i en klubb der unggutter tradisjonelt sett sjelden er vant til å trå på gressmatta på Santiago Bernabeu grunnet de enorme forventningene. Men Varane er utvalgt. Utvalgt av Zinedine Zidane, hyllet av José Mourinho. Ingenting vondt kan skje han. Det er ikke bløff. Hans plutselige gjennombrudd i Ligue 1 overbeviste virkelig Zidane, og hans innledende måneder i den hensynsløse Galactico-verdenen har bekreftet hans kapasitet til tross for den begrensede erfaringen.
I sin første sesong i Real Madrid har forsvarsspilleren spilt femten kamper alle turneringer inkludert (La Liga, Copa del Rey, Champions League), og selv om totalen ikke er overveldende, er det en god start. I en klubb der egenutviklede unggutter sjelden får stort med spilletid i ung alder, har Varane overbevist, og franskmannen ser til og med ut til å ha feid både Ricardo Carvalho og Raúl Albiól til side for å bli tredjevalget på midtstopperplassen som vanligvis eies av Pepe og Sergio Ramos. Olivier Bijotat, tidligere trener for Varane i Lens-akademiet, er ikke bekymret over de begrensede mulighetene for spilletid.
– Alt er programmert for Raphaël. Spilletiden hans, bruken av han. Før sesongen forklarte treneren (red.anm. Mourinho) han alt så det ikke ble noen dårlige overraskelser. En treningsøkt i Real Madrid tilsvarer en kamp for han. Han lærer hver dag noe av de andre, av Pepe, av Sergio Ramos… Han observerer, lagrer, og utvikler seg.
Den spanske pressen har gitt Varane kallenavnet “Don Limpio” (“Herr Ren” på norsk), på grunn av hans imponerende evne til svært sjelden å lage frispark imot seg. Det som er interessant og spesielt ved tilfellet Varane, er at han sjelden har vært flere hakk bedre enn sine motstandere. Ifølge lagkamerat og stopperpartner Alexandre Coeff var han heller ikke i fransk fjerdedivisjon overlegen, men viste stadig at han utførte instruksjonene han fikk med glans. På grunn av spesielle forhold (suspensjoner og skader) fikk han som nevnt sin debut for førstelaget, og evnen til å tilpasse seg nivået har fulgt han i Ligue 1, på U-21-landslaget, og nå i Real Madrid. Denne sjeldne egenskapen gjør at man seriøst kan stille seg spørsmålet: Bør han være med Frankrike til EM?
Hos “les Bleus” er det to midstoppere som har en sikker plass i troppen; Adil Rami og Philippe Mexès er for øyeblikket urokkelige hvis alt går som det skal frem mot mesterskapet. Dog har sistnevnte stått bak noen tabber i Milan-drakten den siste tiden, men Blanc skal visstnok ha tilstrekkelig med tillit til han uansett. Bak disse to har hierarkiet rørt seg. Mamadou Sakho, urokkelig kaptein i PSG under Kombouaré, har blitt degradert til benken under Carlo Ancelotti og hans posisjon på det franske landslaget har med dette blitt svekket. Laurent Koscielny virker noe ustabil, og til tross for at han til tider viser et svært høyt nivå, men de hodeløse feilene oppstår noe for hyppig. Younès Kaboul er også aktuell, men til en grad mindre enn de to som ble nevnt før han. Grunnet Éric Abidals bekreftede forfall til turneringen, ser det vidåpent ut i kampen om de siste plassene i de bakre rekkene, og selv om de to plassene forventes å tas av Sakho, Koscielny eller Kaboul, er det ikke umulig at vi får se noen unge outsidere. I den kategorien kan man trygt plassere Montpelliers blomstrende midtstopper Mapou Yanga-Mbiwa, som har vært en av de fremste bidragsyterne hos den franske serielederen denne sesongen. Til listen har også Raphaël Varane føyd seg. Han løper fort, lærer fort, og er like god som høyre og venstre midtstopper.
Erfaring er et viktig ord i debatten rundt Varane og “les Bleus”. Mange vil se han allerede i sommerens EM, og det er mange grunner til at han skal være med. De som er negative bruker mangelen på erfaring som argument. Da kan man spørre seg: hvilken erfaring hadde Mozart da han vartet opp med sin første opera som 11-åring, eller maleren Picasso da han innledet sin “blå periode” kun 19 år gammel? Når det er snakk om et talent utenom det vanlige, er det ingen vits i å nøle. Og Varane er uten tvil noe helt spesielt.
Skrevet av Arilas Ould-Saada.