Laget er ungt, tittel-ambisjonene er store, verdens beste trener, flere av verdens beste fotballspillere – men hvordan er egentlig framtidsutsiktene for Real Madrid? Er man en seilskute på åpent hav uten land i sikte, eller er det en tydelig plan for hvor man skal reise?
Først og fremst er det viktig at det kommer fram at dette er min artikkel, og mine synspunkter står ikke nødvendigvis i til med resten av Realmadrid.no-staben.
Datoen i dag er 27.juli 2011, og vi er fem dager etter det fryktelige terrorangrepet på Norge. Mens Norge fortsatt er rystet over angrepet som inntraff går fotballverden fortsatt sin gang, og sesongen sparkes i gang om en drøy måned. Som politikere sier er det nå viktig at vi ser framover og lever som normalt, og det er akkurat hva jeg akter å gjøre nå. Jeg har gått tilbake til å leve mitt vanlige liv der Real Madrid tar en stor del og vil derfor dele mine tanker med dere. I denne kommentaren skal jeg ta for meg laget slik jeg ser det, hvordan utsikten ser ut framover for trofeer, hvilke spillere som burde forlate skuten, hvilke spillere som burde ankomme og generelt annet krydder jeg tror dere vil finne lesbart.
Laget som stiller med helhvite farger i Madrid har en stall som er blant verdens soleklart beste tropper, om ikke den beste. Bredden er stor og gode spillere får derfor ikke alltid plass på benken engang – det er et luksusproblem uten sidestykke. Man har en førsteellever kun Barcelona kan konkurrere med om du spør meg, mens benken er flere klasser bedre enn hva de røde og blå kan stille opp med. Spørsmålet er derfor videre om en slik tropp skaper harmoni og trivsel i klubben. Spør man Pedro León er det nok som plommen i egget (les: Vurderte saksmål mot klubben fordi han ville bli værende), men for spillere med ambisjoner om å faktisk spille fotball for verdens beste klubb er nok situasjonen noe annerledes. Vi kan for eksempel ta for oss kjøpet av Coentrão, et kjøp som i mine øyne er horribelt dårlig, unødvendig og viser hva som er feil med Real Madrid. I sommer gikk man nemlig til anskaffelse av én av verdens beste venstrebacker til tross for at man har sjarmbomben Marcelo der fra før, som i mine øyne holder et høyere nivå enn portugiseren som sutret seg vekk fra Benfica. Nå har Coentrão vist seg å være en god midtbanespiller så langt etter ankomsten, men var han i det hele tatt nødvendig? Marcelo er svært sjeldent skadet, blir sjeldent byttet ut da han kan løpe i en evighet, samtidig som man også har en Arbeloa og Nacho som har vist at de kan vikariere på venstrebacken om det skulle være nødvendig. Isolert sett har man kjøpt en backup for Marcelo til €30 millioner som også kan fungere som backup på midtbanen. Dette er noe som kun kan skje i Real Madrid (om en ser bort i fra Fabregas til Barcelona). €30 millioner er en vanvittig sum med penger, og for å sette det i perspektiv så kostet Denilson 200 millioner norske kroner i 1998 da han signerte for Real Betis og ble med det verdens dyreste spiller. Prisene har naturligvis endret seg siden den gang, men Coentrão koster fortsatt 232 98600 norske kroner, hvilket er nesten 33 millioner kroner mer enn hva Betis ga for Denilson i sin sid. Jeg kommer tilbake til dette senere.
Mourinho har sutret om en spiss i en nokså lang periode nå, og gir seg heller ikke. Før Benzema traff formen i vår valgte han til og med å spille uten en spiss med vekslende resultater. Portugiseren mener nemlig det ikke er nok med bare Benzema og Higuaín, to spisser som hadde glidd rett inn i de fleste førsteellevere i verden. Og ja, Mourinho bruker som regel bare én spiss – da er det naturlig at man trenger å hente inn en tredje spiss til et ukjent antall millioner euro. Superspissen Agüero, urokråken og den begrensede «verdenssensasjonen» Neymar og udugelige Adebayor er spissene som har blitt linket inn i tide og utide. La oss ta for oss Agüero først, spilleren jeg ser på som det klart beste valget om man absolutt skulle ha hentet inn en ny spiss. Det er på ingen måte ment som å opptre som en hykler når jeg sier jeg ønsker meg Sergio Agüero til Real Madrid (les: Coentrão). Det er nemlig én vesentlig stor forskjell i bildet her, og den forskjellen er at argentineren faktisk hadde styrket førsteelleveren. Jeg holder Agüero som en bedre fotballspiller enn både Higuaín og Benzema; i mine øyne er han verdens beste spiss. En spiller som hadde glidd rett inn i førsteelleveren, en spiller som kan gjøre alt på egen hånd, en spiller som har prestert i verdens beste liga i lang tid, en spiller som sjeldent er ute i media og skaper kontrovers, en spiller som har vært trofast og lojal til Atlético Madrid i flere år og en spiller som spiller med hjertet langt ut på drakten.
På den helt andre siden av skalaen har vi Adebayor, en udugelighet. Afrikaneren har vist ved flere anledninger at han gir en lang finger i alt som heter klubbfølelse, han er stadig i media grunnet sin oppførsel, han besitter ingen ekstreme kvaliteter og styrker på ingen måte Real Madrids førsteellever, ei heller benken. Det eneste positive jeg finner med en overgang for Adebayor er at han sprer glede og latter rundt seg, samtidig som han er en grei hakkekylling når ting ikke går veien – slike spillere er ikke klubben tjent med å ha. Adebayor må gjerne være kompis med spillerne og tilbringe fritiden sin med stjernespillerne i Madrid, men ikke på treningsfeltet. Realmadrid.no hadde tidligere en vote der man kunne stemme på hvilken spiss man helst ville se inn dørene på Bernabéu, og overraskende nok vant Neymar den voten soleklart. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så resultatet og kom fort med den konklusjonen om at majoriteten som stemte må ha spilt for mye Football Manager, FIFA eller brukt for mye tid på YouTube. Faktum er at Neymar burde aldri ha vunnet over en spiller som Agüero. Kvalitativt holder argentineren er vesentlig høyere nivå enn brassen som både nå og da er i media grunnet usportsligheter. Selv nå, når selveste Real Madrid er interessert i å hente ham, prøver han å diktere når overgangen skal skje. Han prøver allerede nå å heve seg over klubben, og slike spillere er absolutt ikke en nødvendighet.
Det er tidligere nevnt at om Jesé hadde vært fra Brasil hadde Madrid ligget langflate etter ham og gjerne budt €45 millioner for ham, og det er en grunn til det. Jesé er i mine øyne minst like spennende som brassen. Hans råtalent er hinsides, ekstremt, helt rått. Hvorfor man da skal bruke penger på en som Neymar blir for meg ufattelig! Jeg fatter det bare ikke. Han har noen enkelte ferdigheter som er over middels, ellers vil jeg ikke kategorisere ham som et godt kjøp, røverkjøp eller et spennende kjøp så lenge prisen det spekuleres i ligger på €45 millioner, hvilket for øvrig er den samme prisen Atlético vil ha for Agüero… Trenger jeg forresten å nevne at man har en viss Morata på Castilla som bøtter inn med mål for både Castilla og aldersbestemte landslag? Min konklusjon er at om man på død og liv skal hente en spiss er det ett alternativ som faktisk burde vurderes, og det alternativet heter Sergio Agüero. Neymar og Adebayor har ingen verdens ting å gjøre i Real Madrid.
Real Madrid er et ungt lag…
Casillas (30), Adán (24), Carvalho (33), Pepe (28), Ramos (25), Marcelo (23), Arbeloa (28), Albiol (25), Mateos (24), Varane (18), Coentrão (23), Gago (25), Granero (24), León (24), Khedira (24), Sahin (23), di María (23), Alonso (29), Kaká (29), Lass (26), Canales (20), Özil (22), Altintop (28), C.Ronaldo (26), Benzema (22), Higuaín (22), Callejón (24)
Dette er slik troppen ser ut per i dag, hvor Mateos, Lass, Gago og Canales alle er på vei ut Gjennomsnittsalderen i laget ligger derfor på 24,9 år. Det er en relativt ung tropp, men samtidig er det en rutinert tropp hvor mange av spillerne har vært med å spille (og vinne) VM, EM, Champions League og generelt vært i gamet en god stund. Det er en tropp man kan bygge videre på. For uten Agüero er det ingen tilgjengelige spillere slik jeg ser det som skiller seg såpass mye ut at de burde hentes inn heller, så her har man et lag som ikke trenger noen særlig forsterkninger med det første. Det er enda fem eller seks år før man, i følge gjennomsnittsalderen, trenger å fornye enkelte lagdeler. Man har en usedvanlig spennende stamme i laget som man kan bygge videre på. Özil, Benzema, Higuaín, Marcelo, Sahin, Ramos, Khedira, di María og Coentrão er alle unge spillere, men holder allerede et skyhøyt nivå og kan holde på i en årrekke til.
For å komme tilbake til starten av kommentaren der jeg er kritisk til Coentrão, er det ikke rosenrødt på midtbanen eller i angrep fra før. Den sentrale midtbanen består vanligvis av to eller tre spillere, hvor man per i dag har ti spillere (Sahin, Lass, Gago, Alonso, Khedira, Özil, Granero, Canales, Kaká, Altintop) som må fordeles på de sentrale plassene. Dersom Lass, Gago og Canales forlater er det fortsatt sju spillere som skal fordeles på to eller tre midtbaneplasser. Konkurransen er skyhøy og putter derfor Castillaspillere enda lenger vekk fra en plass i A-stallen. Mens enkelte Madridfans jubler over nye investeringer gråter juniorspillerne. Hva har for eksempel Altintop og León som ikke Álex eller Sarabia har for uten erfaring? Nei, konkurransen på plassene er alt for stor slik det er per i dag, og kjøpet av Coentrão veltet egentlig bare begeret over for min del. Men jeg skal naturligvis ikke svartmale situasjonen, for det er mye positivt å hente ut fra dette her også – om en da ser bort i fra at man gir en lang pokker i la Fabríca. Laget er ungt, laget er sulten og vil vinne titler. Det er mange potensielle gullballvinnere i laget. Vi har Özil, Higuaín, Benzema og vi har Cristiano Ronaldo som garantert vil prøve å gjeninnta tronen som verdens beste fotballspiller.
Hvilke spillere må egentlig ut av dette herlighetens lag i løpet av sommeren? For med tanke på at Mourinho ikke rullerer like ofte på laget som Alex Ferguson, er det en stamme på fjorten – femten spillere som spiller de fleste kampene. Per i dag har man 27 spillere som er fordelt på keeperplassen (to spillere), forsvar (ni spillere), midtbanen (tolv spillere) og angrep (fire spillere). Jeg ser for meg en tropp på 22 spillere. Da vil Mateos, Gago, León, Lass og Kaká eller Canales (lån) forlate klubben i sommer. Slik ståa er i dag er det ingen av de nevnte spillerne som har noe særlig å gjøre i Real Madrid. De som kjenner meg vet at jeg mer enn gjerne ser at Gago og Kaká blir i klubben og blir legender, men det ser dessverre ut til at begge to har godt av å komme seg vekk fra den spanske hovedstaden. Gago fordi han trenger spilletid, Kaká fordi hans prestasjoner ikke står i stil med overgangssum og lønningspose. Özil har allerede prestert bedre enn hva Kaká har gjort i Real Madrid, og vil nok neppe tape seg de neste årene. Jeg vet at mange som følger Realmadrid.no setter stor pris på Kaká, men det er på tide å få fingeren ut av bakken og innse at brassen ikke er god nok for Real Madrid med mindre det blir noen seriøse endringer med hans prestasjoner. Mateos og León er dessverre langt i fra gode nok for å være spillere Real Madrid kan sette innpå for å endre et kampbilde. Og Lass? Han gidder jeg ikke å nevne engang. Maken til sutremann og lite profesjonell type skal du lete lenge etter. Håper han kommer seg langt vekk fra Spanias hovedstad. En skam at han fikk ha tierdrakten.
Man har vel også verdens beste trener på både godt og vondt…
Da Mourinho ankom Real Madrid visste man hva man fikk. Man fikk en leiesoldat som er en garantist for titler. Hans taktiske ferdigheter, den alt for ærlige, men kjærlige Mourinho vet nøyaktig hva som skal til for å bygge et lag som kan kjempe om edelt sølvtøy. Og av nettopp den grunn blir han ofte omtalt som verdens beste trener. Fra å være et slaktoffer mot Barcleona i sitt første el Clásico, klarte han å snu skuten og spille tre gode kamper på rad. Den ene kampen har skapt så mange kontroverser at den nevner jeg ikke, men dere vet alle hvilken kamp jeg tenker på. Det er egentlig ikke så voldsomt mye mer å skrive om Mourinho. Alle kjenner til ham, alle vet hva han står for og alle vet hva man kan forvente av hans andre sesong. Jeg venter i hvert fall i spenning på å se hva han kan utrette med dette laget…
La oss konkludere litt…
Jeg har allerede kommet med mine meninger angående kjøpet av Coentrão, potensielt kjøp av sippungen Neymar, no-braineren Adebayor og superhelten Agüero, trenergeniet Mourinho, at man har en ung stall og ikke trenger noen store forandringer i den nærmeste framtiden og luksusproblemet Real Madrid har i stallen på de ulike posisjonene. Men hvordan ser egentlig framtidsutsiktene ut når det kommer til Real Madrid som klubb? Erkerivalen i Spania har også blitt erkerivalen i Europa. Real Madrid og Barceona, verdens to største og beste fotballag, lagene som har det lille ekstra på de andre lagene i toppfotballen. Barcelona har med deres enorme ungdomssatsing gjort det mulig å sette inn på en juniorspiller som vet nøyaktig hvordan han skal spille fotballen Barcelona spiller. Det gir Barcelona en ganske stor fordel med tanke på de langsiktige utsiktene – de trenger heller ikke å kjøpe så mange spillere som Real Madrid har gjort de siste årene. Men, og dette men-et må komme tydelig fram; Real Madrid har et ungt lag med kvalitet i alle ledd. Man har en bredde i troppen som alle andre topplag kan sikle etter. Man har opptil flere spillere som kan komme inn fra benken og snu et kampbilde. Addér gjerne på at man har en José Mourinho som skal styre skuten, så har du ikke bare en seilbåt som nevnt i ingressen, du har et krigsskip som er klar til å ta opp kampen med Barcelona de neste ti årene. Og hvem vet, kanskje Real Madrid innen den tid har fått til et lignende ungdomsprosjekt som Barcelona har gående nå, og med det kan satse like mye på egenproduserte spillere som det katalanerne gjør i dag?
Man vil nok treffe noen steinskjær og nå sandbunnen ved enkelte anledninger, men jeg tror kaptein Mourinho har satt seg målet med å bringe Real Madrid hjem igjen. Hjem til land. Hjem til den spanske tronen. Hjem til Europatoppen. Hjem til galaksen der Real Madrid styrer det som skjer i fotballverden.
Kombinér spillermateriell, trener og forventinger fra fansen, så har du en løve som endelig har våknet og er klar til å kjempe.
Skrevet av Espen Hauge