Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Under Carlo Ancelotti sin forrige periode gjorde Real Madrid nesten på 3 mål pr. kamp i snitt, og de vant 4 titler hvor la Décima var blant dem. De fleste vil huske at los Blancos sto for en feiende flott angrepsfotball, og det gikk kjapt i lengderetning med kontringer av ypperste verdensklasse.
Saken fortsetter under bildet
Ancelotti ankom i 2013 og litt som i dag var det noe kaotisk over Real Madrid. Mourinho måtte gå, og det var mange småfeider både internt og eksternt. I motsetning til i dag var det kaos internt med et lag som var satt, mens nå er det harmoni i spillergruppen mens det er mange floker å løse. Like fullt – da som nå måtte italieneren inn for å skape ro. Laget han tok over i 2013 var uten tvil stappet med talent: Casillas, Ramos, Pepe, Marcelo, Xabi Alonso, Modric, De María, Benzema, Cristiano – i tillegg til at klubben gjorde viktige ny signeringer den sommeren med Isco, Illarramendi og Bale i tillegg til å hente tilbake Carvajal fra utlån fra Bayer Leverkusen. Han fikk og med seg Zidane som assistent, slik det nå kanskje ser ut til at Arbeloa gjør.
Floke å løse
Carlo hadde en floke å løse umiddelbart og det var keepersituasjonen han arvet etter Mourinho, med Iker Casillas vs. Diego López. Personlig så håpet jeg at Casillas skulle få tilbake «sin plass» mellom stengene, men det skjedde bare delvis. Italieneren løste dette gjennom å la Diego López spille i la Liga og Iker Supermann i la Copa og Champions.
Saken fortsetter under bildet
BBC
Med kjøpet av Gareth Bale var og angrepet vårt komplett. Sammen med Benzema og Cristiano skulle de terrorisere de fleste forsvar de møtte, og det legendariske BBC ble skapt. En utfordring den nyinnsatte treneren måtte løse her var hvordan benytte seg av den offensive og skapende kraften til Di María. Løsningen ble en 4-3-3 med Xabi Alonso, Modric og Di María på midtbanen. Argentineren var jo propell på midtbanen og det ga Modric rom til å utvikle seg til den versjonen vi nå kjenner han som. Det var nettopp Ancelotti som gav den rollen til kroaten, hvor han har briljert siden. Isco var og en som hadde mye tilstedeværelse på midtbanen, og som i den utgaven av Real Madrid bidro med mye offensiv kraft og ikke minst mål.
Saken fortsetter under bildet
Legendarisk mål
Ikke uten strev kom den første pokalen. Det var med en skadet Cristiano, men det ble 1-2 seier i Copa del Rey mot erkefienden Barcelona med mål av Di María og Bale. Målet til Bale er fremdeles noe som gir meg gåsehud der han sørget for å pensjonere Bartra (han var selvsagt gentleman og tok med 2 pølse i lompe fra boden utenfor). Med et vanvittig løp fra egen banehalvdel, passerte han Bartra på utsiden av banen og tv kamera – før han satte på turboen og satte inn 1-2. Det er nesten så man blir litt sur i dag når man tenker på hele Bale situasjonen i etterkant. Legendarisk mål er det uansett!
I ligaen endte de hvite på 3. plass med like mange poeng som Barcelona og 3 poeng bak Atletico Madrid som endte med solide 90 poeng den sesongen. Los Blancos hadde 5 tap og 6 uavgjort den sesongen, så fokuset ble Champions League. Carlo sa også at: «Om ikke Jesé hadde blitt skadet mot Schalke i returmøtet i 8. finalen (han var ute med skade i 6 mnd.), så hadde vi vunnet ligaen».
Det må og nevnes at Real Madrid ga Bayern, som ble ledet av Pep Guardiola på den tiden, og som var favoritt til CL pokalen. Det var og et lag hvor både Alaba og Kroos var (mulig der var her han skjønte han måtte komme til Real Madrid?). Los Merengues ga de en leksjon med 1-0 hjemme og imponerende 0-4 på Allianz Arena. Målene kom etter Ramos 2 ganger heading, Ronaldo kontring og hans 15. CL mål den sesongen med den ikoniske feiringen hans etterpå og Ronaldo igjen på frispark laget av Kroos (som spilte med nummer 39 på ryggen!).
Saken fortsetter under bildet
Sesongen ble avsluttet med la Décima i Lisboa mot Atleti. Her reddet Ramos oss i det 93. minutt med en fantastisk heading, slik at los Vikingos fikk en utlikning etter at Casillas var ute og syklet, og Godín headet inn i åpent mål. I ekstraomgangene var de hvite klart best og sikret en deilig 4-1 seier. Som en detalj så hadde Real Madrid samme type detaljer på draktene den gangen som nå, med rund hals og orange stripe i halsen og på armene. Det er jo lov til å håpe det gir en viss pekepinn på kommende sesong.
I Ancelotti sin andre sesong så kom også Kroos og James til klubben i løpet av sommeren mens Xabi Alonso gikk til Bayern. El Real vant den europeiske Supercopaen med 2-0 over Sevilla, mens de kort tid etter tapte den spanske Supercopaen mot el Atleti (med henholdsvis 1-1 og 1-0). Bale ble skadet og Carletto la om til en 4-4-2 med James, Modric, Kroos og Isco på midtbanen og med Benzema og Ronaldo på topp. Her viste laget noe den fineste angrepsfotballen vi har sett fra Real Madrid, og de hadde en imponerende rekke med seier i 22 kamper på rad!
Saken fortsetter under bildet
Mange mål og få rotasjoner
Ancelotti sitt Madrid utmerket seg i løpet av de 2 sesongene til å bli en målmaskin. Los Blancos skåret 322 mål på 119 kamper og slapp bare inn 103. Det gir et snitt på 2,7 mål pr. kamp. Henholdsvis ble det skåret 104 og 118 mål i motsetning til årets sesong under Zidane hvor vi skåret 88 mål i alle mesterskap/turneringer. Se også denne artikkelen om mål under Zizou. Det var ellers et lag hvor den italienske treneren hadde sine utvalgte han stolte på slik at 12 spillere passerte 3.000 spilte minutter, og 8 spiller ikke en gang klokket inn 2.000 minutter.
Real Madrid kom til semifinalen i CL, men ble slått ut etter et mål av Morata, og ente dermed uten CL trofé. I serien endte de på 2. plass med 92 poeng! 2 poeng bak Barcelona. Dermed måtte vi se italieneren forlate sin post. Avslutningen på den sesongen har jeg fremdeles litt vondt av da det og ble et trist sorti med Casillas som ble pepet på av Santiago Bernabeu publikumet.
Jeg gleder meg til å se hva Carlo Ancelotti kan gjøre med dette laget kommende sesonger!
¡Hala Madrid!