Eden Hazard er for tiden ute med nok en muskelskade – hans tiende skade siden overgangen fra Chelsea i 2019. Belgieren har gått glipp av nesten 50 kamper for Real Madrid, noe som har fått tålmodigheten til å renne ut hos mange av supporterne. I et nylig intervju snakker med «On The Front Foot» snakker 30-åringen om karrieren sin, skadene og veien videre.
– Jeg var heldig i oppveksten, da begge mine foreldre spilte profesjonell fotball. Fram til jeg var 14 år var det min far som motiverte meg til å stå på og spille mye fotball. Etter hvert gikk ferden til Lille, og der ble jeg kjent med mange agenter og trenere som har vært med på å gjøre meg til den spilleren jeg er i dag.
Hvilke spillere så du opp til da du var liten?
– Da jeg begynte å se fotball, var det ikke like mange gode belgiske spillere som det er i dag. Det franske landslaget var det jeg så mest av. Jeg så veldig opp til spillere som Zinedine Zidane og Thierry Henry. Det er vanskelig for meg å innrømme dette med tanke på forholdet mitt til Chelsea, men Arsenal var laget jeg likte best i England. De hadde spillere som Robert Pires, Silvain Wiltord og Patrick Vieira. Det var i hovedsak de franske spillerne jeg fulgte mest i oppveksten.
Var det vanskelig å flytte til England for å spille for Chelsea?
– Vanskeligste med å flytte til et nytt land er å lære seg språket. Det er vanskelig når folk prøver å snakke med deg, men du ikke forstår hva de sier. Klubben hjalp meg med å finne meg til rette, men ting var ikke det samme som i dag. Agenten min hjalp meg med å finne et hus, og heldigvis hadde jeg mange venner som støttet meg.
Hvordan var det da du kom til Real Madrid?
– Det finnes folk i klubben som hjelper nye spillere, men jeg ønsket å gjøre alt selv. Jeg fant et hus selv, og vi hadde allerede sett på mulige skoler for barna våre. Vi tok oss av alt selv. Likevel er det mange som ønsker å hjelpe deg i Madrid, det er en klubb som har mange unge spillere som trenger oppfølging.
Hvordan har du klart å holde deg positiv med tanke på alle skadene du har slitt med?
– Jeg er heldig som har familien min. Det er ikke verdens ende for meg, da jeg kan tilbringe tid med barna mine. Når du er skadet og alene kan det være tøft, men jeg er heldig som har en familie som støtter meg. Jeg må bare vente, jobbe hardt og bli bedre.
Hva er målet for resten av karrieren?
– Jeg håper bare at jeg kan spille fotball så lenge som mulig. Jeg kan se tilbake på mine prestasjoner den dagen jeg legger opp, men nå er det viktigste for meg å nyte fotballen. Jeg tenker ikke på hva som skjer de neste årene, kun på neste trening og kamp. Jeg er bare 30, og så lenge kroppen holder seg frisk, håper jeg å spille i mange år til.