Forrige torsdag kom bekreftelsen fra Real Madrid der de bekreftet at Zinedine Zidane hadde trukket seg fra sin stilling som hovedtrener i klubben. Ryktene begynte å svirre i ukene før sesongslutt, men bekreftelsen lot vente på seg. I dag har Zidane selv kommet med et åpent brev til Real Madrid-fansen som han har publisert via den spanske storavisen AS.
Kjære madridistas.
I 20 år, siden den første dagen jeg satte mine føtter på treningsfeltet og tok på meg denne hvite drakten har dere vist meg deres kjærlighet. Jeg har alltid følt at det at det var noe veldig spesielt mellom oss. Jeg har hatt æren av å være spiller og trener for historiens viktigste klubb, men mer enn noe annet er jeg enda en madridista. Derfor ville jeg skrive dette avskjedsbrevet til dere og forklare min avgjørelse om å tre til side.
I mars 2019 aksepterte jeg å returnere til Real Madrid etter en åtte måneder lang pause. Dette var fordi presidenten FLorentino Pérez spurte meg selvfølgelig, men også fordi dere ba meg om det hver dag. Når jeg møtte en av dere på gaten så følte jeg på støtten og ønsket om å se meg returnere til laget. Dette er fordi jeg deler verdiene til madridismoen.
Denne klubben hører til sine medlemmer, sine supportere og hele verden. Jeg har prøvd å videreføre disse verdiene i alt jeg har gjort, jeg har prøvd å være et godt eksempel. Det å tilbringe 20 i Real Madrid har vært det mest fantastiske som har skjedd i livet mitt, og jeg vet at jeg skylder dette spesifikt til Florentino Pérez, som satset på meg i 2001 og som kjempet for meg og for at jeg skulle ikle meg denne drakten, til tross for at enkelte var imot dette. Fra bunnen av hjertet vil jeg alltid være takknemlig til presidenten for dette. Alltid.
Nå har jeg bestemt meg for å dra og jeg vil forklare grunnene for dette godt. Jeg drar, men jeg hopper ikke av skipet og jeg er ikke lei av å trene. I mai 2018 dro jeg fordi etter to og et halvt år med så mye suksess og så mange trofeer så følte jeg at laget trengte en ny retning for å opprettholde nivået sitt. Den dag i dag er ting annerledes.
Jeg drar fordi jeg ikke føler at klubben gir meg den tilliten som jeg trenger. De gir meg ikke den nødvendige støtten for å kunne bygge et lag på verken kort eller lang sikt. Jeg kjenner til fotballen, jeg kjenner til kravene til en klubb som Real Madrid og jeg vet at når du ikke vinner så må du dra. Men her har man glemt noen viktige ting, men har glemt alt jeg har gjort fra dag til dag, alt jeg har gjort i forhold til relasjoner til spillerne og de 150 personene som jobber med og rundt laget.
Jeg er en født vinner og var her for å vinne trofeer. Men over dette har man menneskene, følelsene, livet og jeg har inntrykket av at alt dette ikke har blitt satt pris på. Man har ikke forstått hvordan man opprettholder dynamikken i en stor klubb. I tillegg har man motarbeidet meg på enkelte vis.
Jeg vil at man respekterer alt vi har gjort sammen. Jeg hadde likt å se at forholdet mitt til klubben og presidenten over de siste månedene hadde vært litt annerledes i forhold til de andre trenerne. Jeg ba ikke om privilegier, naturligvis, men litt mer historisk blikk. Den dag i dag varer trenerens sykluser i to sesonger, ikke mye mer. For at dette skal være mer er de menneskelige relasjonene essensielle. De er viktigere enn penger, viktigere enn status. De er viktigere enn alt. Det må man ta vare på.
Derfor gjorde det veldig vondt når jeg leste i media, etter et tap, at jeg skulle bli sparket hvis vi ikke vant den neste kampen. Disse intensjonelle lekkasjene til mediene gjorde veldig vondt for både meg og spillerne. Disse skapte dårlig stemning i troppen, de skapte tvil og misforståelser. Heldigvis hadde jeg en fantastisk tropp som støttet meg 100 %.
Da ting ble vanskelig så reddet de meg med fantastiske seire. De trodde på meg og visste at jeg trodde på dem. Jeg er selvfølgelig ikke verdens beste trener, men jeg er kapabel til å gi styrke og tillit som hver enkelt trenger i sitt arbeid, uansett om det er en spiller, en i støtteapparatet eller hvem som helst annen ansatt.
Jeg vett veldig godt hva et lag trenger. I løpet av disse 20 årene i Real Madrid har jeg lært at dere, fansen, vil ville, naturligvis. Men mer enn noe annet vil dere at vi gir vårt ytterste, og at det gjelder treneren, støtteapparatet, de ansatte og naturligvis spillerne. Og jeg kan garantere at vi har gitt vårt aller ytterste for klubben.
Jeg vil også benytte muligheten for å gi en beskjed til media. Jeg har gjennomført hundrevis av pressekonferanser, og dessverre så har vi snakket veldig lite om fotball. Jeg vet at også dere elsker fotball, at denne sporten knytter oss sammen. Men til tross for dette, uten å kritisere eller gi dere en leksjon, så hadde jeg likt at spørsmålene ikke alltid var rettet mot kontroverser. Jeg adde likt at vi hadde snakket mer om ballen og ikke minst spillerne, som er og alltid vil være de viktigste involverte i dette spillet.
Vi må ikke glemme fotballen, den må vi ta vare på.
Kjære madridistas, jeg vil alltid være en av dere.
¡Hala Madrid!
Han har iallefal min fulle respekt, står med laget i både sol og pøsregn.. og oppfører seg ikke som en klovn, ingen kan vinne all til enhver tid, og vi har vel alle tatt noen dårlige valg både på jobb og privaten.