Legender
Zamora
Pos: | Keeper |
Høyde/Vekt: | / |
Født: | 21. januar 1901 |
Periode: | 1930 - 1936 |
Nasjonalitet: | Spania |
Player Bio
Tidlig liv og karriere
Ricardo Zamora Martínez vokste opp i Barcelona, på et tidspunkt der fotballen var i startgropa i hele Europa. Som ung drev unge Ricardo med blant annet friidrett, boksing og svømming, før han så valgte å satse på en karriere mellom stengene på fotballbanen. 13 år gammel skrev han under for klubben Universitari SC i 1914, før han to år senere skrev under for Espanyol. Kun 15 år gammel fikk Ricardo Zamora sin offisielle debut i Espanyol-drakten 23. april 1916, i et oppgjør mot Real Madrid som endte 0-0. På dette tidspunktet fantes ikke LaLiga, og Espanyol spilte i den katalanske regionligaen, en liga som Espanyol vant med Zamora mellom stengene i 1917/18-sesongen. Ricardos far, Francisco Zamora, ønsket at den unge katalaneren skulle studere medisin, og i 1919 bestemte Ricardo Zamora seg for å gi seg med fotballen kun 18 år gammel, for å fortsette studiene.
Pausen hans fra fotballbanen ble imidlertid ikke lang, og etter å ha mottatt et lukrativt tilbud fra Barcelona så skrev Zamora under for de røde-blåe sommeren 1919. Målvakten skal også ha hatt uenigheter med Espanyol-styret i denne perioden, noe som skal ha gjort valget om å skrive under for Barcelona lettere for målvakten. Dermed trosset 18 år gamle Ricardo Zamora familiens ønske, og skrev under for Barcelona sommeren 1919. Målvakten har selv satt ord på situasjonen: «Jeg hadde lovet foreldrene mine at jeg skulle gi meg med fotballen for å fullføre studiene, men jeg fortsatte å spille med vennene mine. Så kom Barcelona-styret og snakket med meg, og det var ikke vanskelig for dem å overbevise meg om å snøre på meg skoa og ta på meg hanskene igjen«.
Ricardo Zamora spilte for Barcelona i tre sesonger, der han vant tre strake katalanske mesterskap og var med på å vinne Copa del Rey allerede i sin første sesong på Camp Nou. Etter tre gode sesonger ønsket Zamora en bedre kontrakt i den katalanske storklubben i 1922, noe Barcelona-styret ikke var villige til å gå med på. Det hele endte med at målvakten returnerte til Espanyol sommeren 1922, der han skulle bli i ytterligere åtte sesonger. I 1928/29-sesongen var han med på å vinne den katalanske regionligaen for femte gang i sin karriere og Copa del Rey. I 1930 var den 29 år gamle målvakten jaktet av Real Madrid og Espanyol-president Genaro de la Riva hadde satt en prislapp på 100.000 pesetas for Ricardo Zamora, en sum han ikke trodde noe lag kunne betale for en keeper. Dette gjorde imidlertid Real Madrid, som dermed gjennomførte en av tidenes dyreste overganger på dette tidspunktet.
Real Madrid
Zamora fikk en månedslønn på 4000 pesetas, tilsvarende 24 euro i måneden. På dette tidspunktet ble Zamora kjent for å være tidenes dyreste spanske spiller, og mange sammenliknet lønnen han hevet i den spanske hovedstaden med lønnen landets ministre tjente på dette tidspunktet. Etter å ha debutert for Los Blancos i det regionale mesterskapet mot Racing club de Madrid så skulle Ricardo Zamoras Real Madrid-karriere så seg en skikkelig støkk. I midten av oktober 1930 møttes Real Madrid og Athletic Club, som var Los Blancos’ erkerival på dette tidspunktet. I denne kampen brakk Zamora kragebeinet, og han var ikke tilbake på banen før i slutten av januar 1931. I sin andre sesong var Zamora det ubestridte førstevalget mellom stengene da Real Madrid vant sitt første LaLiga-trofé etter å ha havnet tre poeng over Athletic Club. Real Madrid gikk igjennom hele sesongen uten å slippe inn mål, mye takket være Ricardo Zamora.
Ricardo Zamora nådde sitt absolutte toppnivå under hans periode i Real Madrid, og det er en grunn til at trofeet som den dag i dag deles ut til keeperen som har sluppet inn færrest mål i LaLiga i løpet av sesongen, heter Trofeo Zamora. I 1932/33-sesongen var Zamora med på å vinne nok et LaLiga-trofé i Real Madrid-drakten, før han året senere var med på å vinne Copa del Rey ikledd den helhvite drakten. Da den spanske borgerkrigen brøt ut sommeren 1936 så satte også dette en stopper for Ricardo Zamoras karriere i den spanske hovdestaden. Ricardo Zamoras siste kamp i Real Madrid-drakten ble Copa del Rey-finalen mot Barcelona, som ble spilt 21. juni 1936. Denne kampen vant Los Blancos 2-1 på Mestalla. 35 år gammel måtte målvakten flykte fra den spanske hovedstaden etter seks år som Real Madrid-spiller. Zamora endte til slutt opp med 152 offisielle kamper i den helhvite drakten, der han var med på å vinne ti trofeer.
Etter Real Madrid
Da den spanske borgerkrigen brøt ut betydde dette alvorlige problemer for Ricardo Zamora. Den republikanske regjeringen hadde utdelt en pris til Zamora tilbake i 1934, mye som følge av at han hadde spilt en avgjørende rolle for Real Madrid og vært en vital del av det spanske landslaget. Han fikk denne prisen til tross for å ha spilt for det katalanske landslaget. Da krigen brøt ut, og nasjonalistene pekte ut Zamora – som spilte i den spanske hovedstaden med katalansk pass – som sin motstander. I juli 1936 ble det publisert en artikkel hvor det sto at Zamora hadde blitt drept av republikanerne, noe som ble brukt som propaganda av nasjonalistene.
Som følge av dette ble Zamora arrestert og satt i fengsel i Barcelona, rett og slett for å holde han trygg. Her spilte han fotball med vaktene og ble sluppet ut på grunn av at han var en stjerne. Den argentinske ambassaden hjalp Zamora med å flykte fra landet og nasjonalistene, og han kom seg videre til Frankrike. Real Madrid-legenden kom seg videre til Nice, der han ble en del av fotballaget med samme navn på sensommeren 1936. Her spilte keeperlegenden sine to siste sesonger før han la opp 37 år gammel i 1938. Den siste sesongen hadde Zamora rollen som spillende trener, noe som var starten på trenerkarrieren han skulle satse på etter spillerkarrieren.
Landslaget
Ricardo Zamora fikk en lang og innholdsrik karriere for det spanske landslaget. Allerede som 19-åring var Zamora den foretrukne keeperen mellom stengene under Sommer-OL i Belgia i 1920. Her spilte målvakten samtlige av La Rojas kamper, i mesterskapet der Spania vant sølvmedalje etter å ha slått Nederland 3-1 i sølvfinalen 5. september 1920. Dette var lenge den beste prestasjonen til det spanske landslaget i et stort mesterskap, frem til La Roja vant EM i 1964. Allerede etter den første kampen mot Danmark, der Spania vant 1-0, ble Zamora båret rundt på skuldrene til lagkameratene etter flere livsviktige redninger. På slutten av sin karriere var Zamora kapteinen på det spanske landslaget, og under VM i Italia i 1934 skulle Zamora få et nytt kallenavn. Etter noen vanvittige redninger ble målvakten kalt «den guddommelige», etter mesterskapet der La Roja røk ut i kvartfinalen. Ricardo Zamora fikk sin siste opptreden i den spanske landslagsdrakten 23. februar 1936, da han spilte i Spanias 1-2-tap mot Tyskland. Real Madrid-legenden endte totalt opp med 46 landskamper for Spania, og regnes av mange som den første spanske stjernen på fotballhimmelen.
Etter karrieren
Etter at den spanske borgerkrigen var over i april 1939 så returnerte Zamora til Spania. Her satset han videre på trenerkarrieren han hadde begynt på i Nice, og sommeren 1939 tok han over Atlético Aviación, laget som den dag i dag går under navnet Atlético Madrid. Keeperlegenden ledet Madrid-laget til LaLiga-tittelen sine to første sesonger som hovdetrener for Los Rojiblancos. Zamora ble værende i Atlético Aviación frem til 1946, da han tok over Celta Vigo. Zamora ble værende i Celta Vigo i tre år før han tok over Málaga, og i 1952 tok han over det spanske landslaget. Zamora ble imidlertid ikke værende lenge i jobben som spansk landslagssjef, og etter bare to uker i jobben så forlot han stillingen som spansk landslagssjef.
I 1953 hadde Zamora en kort periode som trener for det venezuelanske landslaget, før han etter dette hadde ytterligere to perioder som Celta Vigo-trener, samt tre perioder som Espanyol-trener. Ricardo Zamora forlot barndomsklubben Espanyol i 1961, og han trakk seg tilbake fra fotballivet. Etter å ha trukket seg tilbake så flyttet Zamora tilbake til Barcelona, der han også skulle tilbringe sine siste dager. Her har blant annet Zamora også en gate oppkalt etter seg. Til tross for kontroversene rundt den spanske borgerkrigen så mottok faktisk Zamora en pris av general Franco i 1950, som følge av hans suksess på fotballbanen.
Ricardo Zamora gikk bort 9. september 1978 i Barcelona, 77 år gammel.