Legender
Gordillo
| Pos: | Venstreback |
| Høyde/Vekt: | / |
| Født: | 24. februar 1957 |
| Periode: | 1985 - 1992 |
| Nasjonalitet: | Spania |
Player Bio
Tidlig liv og karriere
Rafael Gordillo Vázquez ble født i Almendralejo, som ligger drøyt 60 kilometer unna Badajoz. Her ble unge Rafael født ettersom faren hans, med samme fornavn, spilte for Extremadura på dette tidspunktet. Familien hans var imidlertid fra Sevilla, og det var her Rafael Gordillo skulle vokse opp. Unge Rafael elsket fotball, og 15 år gammel ble han en del av akademiet til Real Betis i 1972. På dette tidspunktet jobbet også Gordillo som mekaniker, og han hadde ofte dager hvor han dro hjemmefra seks om morgenen og kom hjem rundt åtte på kvelden. En dag skal imidlertid faren hans ha stoppet unge Rafael fra å dra på jobb, med følgende beskjed: «Du skal spille fotball«. Etter å ha gått gradene i Real Betis-akademiet så fikk Rafael Gordillo sin debut for førstelaget til Real Betis 30. januar 1977, i en seriekamp mot Burgos som Real Betis vant 2-1. Denne sesongen vant Real Betis deres første Copa del Rey-tittel, men Gordillo var ikke en del av denne troppen ettersom han var en del av reservelaget som også hadde deltatt i Copa del Rey denne sesongen.
Rafael Gordillo ble en favoritt i Real Betis, og fansen beskrev kjærligheten til Gordillo på følgende måte: «Den som ikke elsker Gordillo elsker ikke moren sin«. Allerede etter 1978/79-sesongen så ble 22 år gamle Rafael Gordillo kåret til sesongens beste spanske spiller i LaLiga av sportsmagasinet Don Balón. Rafael Gordillo ble værende i Sevilla frem til 1985, da den nyvalgte Real Madrid-presidenten Ramón Mendoza hadde valgt seg ut venstrebacken som en stjernene han ønsket å hente til den spanske hovedstaden. Sommeren 1985 skrev Rafael Gordillo under for Real Madrid, som betalte omlag 150 millioner pesetas for venstrebacken. Dette tilsvarer ca. 900.000 euro etter dagens kurs, og Gordillo var en skikkelig stjernesignering for Los Blancos. Samme år havnet venstrebacken på 14. plass i Ballon d’Or-kåringen, som ble vunnet av Michel Platini.
Real Madrid
Rafael Gordillo fikk sin debut for Real Madrid i serieåpningen i 1985/86-sesongen, som tilfeldig nok skulle være mot hans kjære Real Betis. Venstrebacken spilte hele oppgjøret i kampen som endte 2-2 på Benito Villamarín. Venstrebacken ble en del av det famøse laget som gikk under kallenavnet «la Quinta del Buitre», noe som var en beskrivelse av en svært lovende generasjon med spanske spillere som kom opp fra Real Madrid-akademiet på midten av 1980-tallet, og stjernespilleren Gordillo ble hentet inn for å heve nivået på trening, samt for å bidra med sin rutine. I den spanske hovedstaden ble han dermed lagkamerat med Real Madrid-legender som Emilio Butragueño, Míchel og Manolo Sanchís. Gordillo skulle umiddelbart få smaken på suksess i Real Madrid, og allerede i hans første sesong var han med på å løfte LaLiga-trofeet da Los Blancos vant serien elleve poeng foran Barcelona.
De neste fire sesongene skulle Gordillo være med på å vinne LaLiga ytterligere fire ganger, da Real Madrid vant LaLiga fem ganger på rad fra 1985/86- til 1989/90-sesongen. Da Ruud Gullit vant Ballon d’Or i 1987 mente han at dette ikke var fortjent, og han sa følgende: «Jeg er glad for utmerkelsen, men det er ikke rettferdig. Jeg hadde gitt den til Gordillo. Han er den beste spilleren der ute akkurat nå«. I 1988/89-sesongen skulle Gordillo være med på å vinne en nasjonal dobbel, da Real Madrid vant både LaLiga og Copa del Rey, noe de til den dag i dag har til gode å gjenta. I finalen mot Real Valladolid som ble spilt på Vicente Calderón scoret Gordillo kampens eneste mål etter fem minutter, og han sikret dermed Los Blancos sitt 16. Copa del Rey-trofé. Igjennom hans karriere som Real Madrid-spiller så scoret Gordillo i flere møter mot Real Betis, noe han selv har satt ord på etter å ha lagt opp: «Det å score mot Betis er det hardeste jeg gjorde igjennom hele fotballkarrieren min«.
Til tross for at Rafael Gordillo gjorde sakene sine godt på banen, så har han i etterkant av oppholdet i den spanske hovedstaden satt ord på forskjellen ved å bo i Sevilla kontra Madrid: «Jeg ble tvunget ut av Betis. Jeg var 28 år gammel og hadde tre barn, og jeg ønsket ikke dra. De tre første månedene hadde jeg det ikke bra, og det var vanskelig å tilpasse meg Madrid. Jeg savnet klubben min, jorden min og folkene mine. Fra jeg dro så tenkte jeg på returen min«. Med disse ordene er det ikke overraskende at Rafael Gordillo skulle returnere til Real Betis, noe han gjorde sommeren 1992. Venstrebacken spilte sin siste kamp i Real Madrid-drakten 19. april 1992, da han ble byttet inn i 7-0-seieren hjemme mot Espanyol. Denne sommeren forlot Gordillo den spanske hovedstaden etter syv år i Real Madrid, der han hadde spilt 254 offisielle kamper, scoret 27 ganger og vært med på å vinne ti trofeer.
Etter Real Madrid
Etter å ha forlatt den spanske hovedstaden så returnerte Rafael Gordillo til Real Betis, som på dette tidspunktet holdt til i Segunda División. Gordillo skulle lede Andalucía-laget tilbake til LaLiga, noe de ikke maktet på første forsøk i 1992/93-sesongen. I 1993/94-sesongen skulle dette imidlertid lykkes, da Real Betis havnet på andreplass i Segunda División og rykket direkte opp til LaLiga. Da Gordillo var med da Real Betis havnet på tredjeplass i 1994/95-sesongen så takket Gordillo for seg, og 38 år gammel forlot han Real Betis for andre gang. 20. juni 1995 ble venstrebacken hedret med en vennskapskamp mellom Real Betis og Real Madrid på Benito Villamarín, og for første gang skulle moren til Rafael, María Teresa, se sønnen spille en fotballkamp direkte. Rafael Gordillo avsluttet sin profesjonelle fotballkarriere med en sesong i Écija, som på dette tidspunktet holdt til i Segunda División. Etter en sesong der Écija havnet på 13. plass i Segunda División så la Rafael Gordillo opp som profesjonell fotballspiller, 39 år gammel.
Landslaget
Rafael Gordillo fikk en lang og innholdsrik karriere for det spanske landslaget. Venstrebacken fikk sin debut ikledd den røde landslagsdrakten 29. mars 1978, da han ble byttet inn i Spanias 3-0-seier over Norge på El Molinón. To år senere spilte Gordillo samtlige minutter da Spania røk ut i gruppespillet under EM i Italia i 1980. Samme utfall skulle det bli for det spanske landslaget under VM på hjemmebane i 1982, der La Roja nok en gang røk ut i gruppespillet. EM i Frankrike i 1984 ble imidlertid bedre for det spanske landslaget, til tross for at de tapte finalen mot vertsnasjon Frankirke. Gordillo spilte alle kampene før finalen, da en skade hindret venstrebacken muligheten til å spille kampen. Under VM i Mexico i 1986 ble Gordillo danket ut av førsteelleveren av hans lagkamerat fra Real Madrid, José Antonio Camacho.
EM i Vest-Tyskland skulle vise seg å bli Rafael Gordillos siste mesterskap ikledd den spanske landslagsdrakten, da venstrebacken hadde spilt seg inn i førsteelleveren i forkant av mesterskapet. Gordillo bar kapteinsbindet i 1-0-tapet mot Italia i gruppespillet 14. juni 1988, og tre dager senere skulle Gordillo spille sin siste offisielle landskamp for La Roja. Da spilte Real Madrid-backen hele oppgjøret i 2-0-tapet mot Tyskland, og dette tapet sørget for at Spania røk ut etter gruppespillet. Rafael Gordillo har imidlertid rekorden for flest landskamper på rad for det spanske landskamper, med sine 51 opptredener. Venstrebacken endte til slutt opp med 60 kamper for det spanske landslaget og tre scorede mål. Gordillo fikk oppleve fem store mesterskap, til tross for at han aldri vant et trofé for La Roja.
Etter karrieren
Rett etter at Rafael Gordillo la fotballskoene på hylla så trakk han seg litt tilbake fra fotball-sirkuset, før han i 2001 returnerte. Sommeren 2001 ble Gordillo en del av støtteapparatet til Real Betis, da han fikk rollen som førstelagsdelegat. I 2006 fikk han rollen som sportsdirektør i klubben han endte sin fotballkarriere, Écija. I august 2010 fikk Gordillo det midlertidige mandatet som president i Real Betis, som følge av at deres tidligere president Manuel Ruiz de Lopera ble etterforsket. 13. desember samme år ble Gordillo stemt frem som ny president i Real Betis, men denne rollen hadde han kun frem til sommeren 2011 da han ble erstattet av Miguel Guillén. I mars 2012 ble Gordillo stemt frem som president i Real Betis-fundasjonen, noe som er en fundasjon for hjelp til de som trenger det mest i samfunnet. Denne rollen har han den dag i dag også, i tillegg til at han også har rollen som direktør for institusjonelle relasjoner i klubben.