Legender

Ignacio Zoco
58
Ignacio
Zoco
Posisjon:Sentral midtbane
Høyde/Vekt:/
Født:31. juli 1939
Periode:1962 - 1974
Nasjonalitet:Spania

Spillerbio

Tidlig liv og karriere

Ignacio Zoco Esparza vokste opp i fjell-tettstedet Garde, som ligger drøyt 85 kilometer unna Navarra. Det var på skolen Instituto Roncesvalles at Zoco spilte sine første fotballkamper, og hans første lag var det lokale laget Esperanza de San Francisco Javier. Videre gikk den unge midtbanespilleren til Oberena, et lag som hadde et tett samarbeid til Osasuna. 19 år gammel byttet midtbanespilleren ut Oberena og Tercera División med Osasuna og Primera División. Den fysisk sterke midtbanespilleren ble en umiddelbar hit i Pamplona, og tidlig fattet flere klubber interessen for unge Zoco. Barcelona, Atlético Madrid, Espanyol og Real Madrid var alle interesserte i å hente, og på et tidspunkt var han svært nære på å skrive under for Barcelona. Allikevel var det Los Blancos som sikret seg Zocos underskrift i 1961, da de hentet både han og Félix Ruiz fra Osasuna, men begge ble værende ytterligere en sesong i Pamplona på utlån. Sommeren 1962 ble Zoco en del av førstelaget til Real Madrid, der han delte garderobe med stjerner som Alfredo Di Stéfano, Ferenc Puskás og Paco Gento.

Real Madrid

5. september 1962 fikk Zoco sin offisielle debut for Real Madrid, da han spilte og scoret Los Blancos’ første av totalt tre mål i 3-3-oppgjøret mot Anderlecht i Europacupen. Allerede i hans første sesong i den spanske hovedstaden så var Zoco med på å vinne LaLiga, da Real Madrid havnet hele tolv poeng over byrival Atlético Madrid. Etter en debut-sesong hvor Zoco var litt inn og ut av Real Madrid-laget til Miguel Muñoz, så ble 24-åringen et ubestridt førstevalg på midtbanen i forkant av 1963/64-sesongen. Den sesongen var det nok en gang prestasjonene i Europacupen som pekte seg ut, da midtbanespilleren scoret i begge semifinale-oppgjørene mot Zürich, som Los Blancos vant 8-1 sammenlagt. I finalen ble det imidlertid tap mot Inter, som vant 3-1 i Wien. Med sine 184 centimeter på strømpelesten så ble Zoco beskrevet som en fysisk robust midtbanespiller, og det har blitt sagt at om han hadde vært høyere så hadde han virket tysk.

Etter at midtbanespilleren ankom klubben så gikk Real Madrid inn i en strålende periode, spesielt hjemme i LaLiga. Fra Zocos ankomst i 1962 så vant Los Blancos tre strake serietitler, og spanjolen skulle være med på å vinne ytterligere fire LaLiga-titler i løpet av sin periode i den spanske hovedstaden. Til tross for dette så vil nok mange hevde at Zocos høydepunkt i Real Madrid-drakten fant sted under 1965/66-sesongen, da Los Blancos endelig skulle vinne Europacupen igjen. Som følge av Real Madrids prestasjoner i den prestisjetunge Europacupen på midten av 1950-tallet så ble samtlige Real Madrid-lag i etterkant sammenliknet med laget som blir kalt for «Di Stéfanos Real Madrid». Under 1965/66-sesongen så spilte Zoco samtlige av Los Blancos’ ni oppgjør i turneringen, og han ble faktisk brukt som midtstopper i finalen mot Partizan Beograd, en kamp som Real Madrid vant 2-1 i Brüssel. Med det returnerte Europacup-trofeet til den spanske hovedstaden, noe Real Madrid-supporterne måtte vente 32 år for å se igjen etter triumfen i 1966.

Til tross for at Zoco var med på å vinne LaLiga så blir han av de aller fleste sett på som en viktig del av Real Madrid-laget som gikk under betegnelsen «Real Madrid de los yeyés». Dette var en referanse til musikksjangeren «yé-yé» som oppsto i Sør-Europa i begynnelsen av 1960-årene, og det hadde sin inspirasjon fra det anglofile. Uttrykket «yé-yé» stammet fra det engelske uttrykket «yeah-yeah», og sjangeren hentet mye av sin inspirasjon fra amerikansk og britisk rock and roll. Grunnen for at Real Madrid ble kalt for «Real Madrid de los yeyés» på denne tiden var fordi de spilte fremadragende fotball, og vant nesten alt som kunne vinnes i Spania med et lag hovedsaklig bestående av spanjoler, men de klarte aldri å bli like suksessfulle i den prestisjetunge Europacupen. Etter suksessen Real Madrid hadde hatt i denne turneringen på 1950-tallet så var det Europacup-trofeet som sto høyest blant Real Madrid-fansen, men her slet Los Blancos. Zoco var en del av Real Madrid helt frem til midten av 1970-tallet, og dette uttrykket brukes spesielt til å beskrive Los Blancos på 1970- og 80-tallet.

Zoco ble værende i den spanske hovedstaden i hele tolv år, og 1973/74-sesongen skulle vise seg å bli hans siste sesong ikledd den helhvite drakten. Mot slutten av hans karriere i Madrid så var 35 år gamle inn og ut av laget i Real Madrid, og hans siste offisielle opptreden for Los Blancos fant sted 17. februar 1974. Da spilte midtbanespilleren hele oppgjøret i El Clásico på Santiago Bernabéu, en kamp Los Blancos tapte hele 0-5. Etter å ha lagt opp som fotballspiller så ble han hedret med en oppvisningskamp i september 1974. 28. september 1974 møttes Real Madrid og Panathinaikos, som på dette tidspunktet ble ledet av Real Madrid-legenden Ferenc Puskás. Zoco fikk sin fortjente hyllest, da han satte et punktum ved både hans periode i Real Madrid og hans tid som profesjonell fotballspiller. Midtbanespilleren sa takk og farvel til den spanske hovedstaden etter tolv år i klubben, der han hadde spilt 434 offisielle kamper, scoret 17 mål og vært med på å vinne ni trofeer.

Landslaget

Ignacio Zoco hadde en forholdsvis kort, men innholdsrik karriere for det spanske landslaget. Real Madrid-legenden fikk sin debut i den røde drakta 18. april 1961, da han spilte i vennskapskampen mellom Wales og Spania, en kamp som La Roja vant 1-2. Tre år etter debuten hans skulle Zoco være del av et historisk spansk landslag. Under EM i Spania i 1964 var midtbanespilleren en fast inventar på La Roja, som gikk hele veien i mesterskapet på hjemmebane. Zoco spilte samtlige kamper for Spania i dette mesterskapet, og kunne dermed være med å løfte EM-trofeet etter finalen mot Sovjetunionen på Santiago Bernabéu 21. juni 1964. Dette var det første store internasjonale mesterskapet som Spania vant, og dette spanske landslaget ble sett på som det beste i historien, frem til La Roja vant to EM og et VM fra 2008 til 2012.

To år senere var han med under VM i England i 1966, der Spania røk ut i gruppespillet. Her fikk sågar Zoco spille den siste gruppespillkampen mot Tyskland med kapteinsbindet rundt armen. Etter at Paco Gento trakk seg fra videre landslagsspill så ble Zoco utnevnt til den spanske landslagskapteinen. Real Madrid-legenden fikk sin siste opptreden ikledd den røde landslagsdrakten 23. februar 1969, da han spilte i Spanias 2-1-tap borte mot Belgia i VM-kvalifiseringen til VM i Mexico i 1970. Ignacio Zoco endte totalt opp med 25 kamper for det spanske landslaget, og scoret bare et mål. Han kunne se tilbake på en kort men historisk landslagskarriere, og han var lenge en del av den eksklusive gjengen som ble Europamestre med Spania i 1964.

Etter karrieren

Etter å ha lagt fotballskoa på hylla så gjorde ikke Zoco som så mange andre, nemlig å satse på en karriere som trener. Real Madrid-legenden trakk seg en periode vekk fra fotball-sirkuset, før han i 1994 ble en del av Real Madrid-styret. Her dannet han styret som over årene skulle jobbe med presidenter som Lorenzo Sanz, Florentino Pérez og Ramón Calderón. Noen år senere ble han delegat for breddeidretten i Navarra, før han i 2014 tok over rollen som preisdent for Real Madrids veteranorganisasjon etter Alfredo Di Stéfanos bortgang. I tillegg hadde Zoco tittelen som ærespresident i Real Madrid, i tillegg til at han hadde rollen som æresdirektør i den spanske organisasjonen for spanske landslagsspillere.

Ignacio Zoco gikk bort 28. september 2015 i Madrid, 76 år gammel.

Meritter for Real Madrid

7 LaLiga

2 Copa del Rey

1 Europacup

Denne bildekrusellen krever javaskript.