Player Bio

Tidlig liv og karriere

Amancio Amaro Varela ble født 16. oktober 1939 i havnebyen La Coruña i nord-vest Spania. Som barn spilte Amancio mye fotball, men først som 15-åring begynte han å spille fotball i organiserte former da han begynte og spille for det lokale laget Victoria Club de Fútbol. Her spilte Amancio i fire år før han i 1958 skrev under på sin første profesjonelle kontrakt, da for det lokale storlaget Deportivo La Coruña. 28. september samme år fikk Amancio sin profesjonelle debut for klubben, da i en kamp mot Real Avilés.

I hans første sesong i Deportivo La Coruña endte klubben midt på tabellen i Segunda, men raskt etter dette ble Amancio et av lagets beste spillere. I hans andre sesong var Deportivo nærme å klare opprykk til LaLiga, men de klarte ikke dette før i 1961/62-sesongen. I denne sesongen var Amancio lagets store stjerne, da han scoret 25 mål på 26 kamper. Dette gikk naturligvis ikke upåaktet hen hos storklubbene, og det var nok en gang duket for drakamp mellom Real Madrid og Barcelona rundt en spiller.

Real Madrid

Nøkkelen til at valget falt på Real Madrid var klubbpresident Santiago Bernabéu, som overbeviste Amancio om at hovedstadslaget var det beste valget. Dette endte med at han i juni 1962 skrev under for Real Madrid, som betalte Deportivo La Coruña tolv millioner pesetas. I Madrid ble Amancio en del av et stjernespekket mannskap, med blant annet spillere som Alfredo Di Stéfano, Paco Gento og Ferenc Puskas. 5. september 1962 fikk Amancio sin offisielle debut for Real Madrid i Europacupen, mot laget som i dag heter Anderlecht. Hans første LaLiga-kamp kom elleve dager senere, borte mot Real Betis. Der scoret Amancio 2-3-målet i en kamp som Real Madrid til slutt vant 2-5, etter blant annet hattrick av Ferenc Puskas.

I sin første sesong i Real Madrid scoret Amancio 15 mål på 38 seierkamper, seks færre enn Alfredo Di Stéfano. Den sesongen vant Real Madrid LaLiga, noe de gjorde i Amancios tre første sesonger i klubben. Etter kun to år i Real Madrid prøvde AC Milan å hente Amancio til Milano, men Santiago Bernabéu nektet å selge høyrevingen. Samme år havnet Amancio på tredjeplass i Ballon d’Or-kåringen. I 1966 scoret Amancio et av Real Madrids to mål da de sikret klubbens sjette trofé i Europacupen etter 2-1-seier mot Partizan Beograd i finalen. Amancio ble en del av et fryktinngytende Real Madrid-angrep under sin periode hos Los Blancos.

Høyrevingen hadde også sine skadeproblemer, og han hadde en erkefiende som tjente til livets opphold. Granada var kjent for å ha to knallharde midtstoppere, argentinske Ramón Aguirre Suárez og paraguayanske Pedro Fernández. Sistnevnte hadde blitt skadet etter en duell med Amancio i et oppgjør på Santiago Bernabéu i 1972, og de neste to sesongene var ikke Amancio med til bortekampene på Los Cármenes, på grunn av frykten for hevn. Men Fernández skulle få sin hevn, og 8. juni 1974 møttes Real Madrid og Granada i en Copa del Rey-kamp. Amancio ble offer for en stygg takling fra Granadas midtstopper, og Real Madrids høyreving endte opp med en stygg rift i låret. Legene måtte til syvende og sist sy over 150 sting for å lukke såret, og senere måtte vingen operere såret.

På dette tidspunktet var Amancio 34 år gammel, og han kom seg aldri tilbake på det samme nivået som før han ble taklet av Pedro Fernández. 30. juni 1976 spilte Amancio sin siste kamp for Real Madrid, da han spilte den første omgangen i El Derbi Madrileño, en kamp Real Madrid vant 1-0. Vingen som ble kalt «den galisiske magikeren» kunne dermed se tilbake på 471 offisielle kamper for Los Blancos, og 155 scoringer. Dette, i tillegg til vanvittige ni LaLiga-titler, samt en tittel i Europacupen. På dette tidspunktet var han tidenes fjerde mestscorende spiller i Real Madrid-historien, bak Alfredo Di Stéfano, Ferenc Puskas og Paco Gento. 

Landslaget

Amancio fikk sin debut for det spanske landslaget samme år som han skrev under for Real Madrid, i et 3-1-tap mot Romania 25. november 1962. 30. mai 1963 scoret han sitt første landslagsmål i en EM-kvalifiseringskamp som endte 1-1 mot Nord-Irland på San Mamés. Han var en del av det historiske spanske landslaget som vant EM i 1964, et EM-mesterskap som i tillegg ble spilt i Spania. Amancio spilte finalen på Santiago Bernabéu mot Sovjetunionen som Spania til slutt vant 2-1, og dermed kunne Amancio og La Roja feire landets første EM-triumf. Amancio ble også tatt ut på FIFAs «verdenslandslag» i 1968, et lag bestående av verdensstjerner som reiste rundt i verden for å spille oppvisningskamper. 13. februar 1974 spilte Amancio sin siste offisielle landskamp for Spania, i et 1-0-tap mot Jugoslavia. Amancio endte til slutt opp med 42 kamper for det spanske landslaget, og elleve scoringer.

Etter karrieren

Da Amancio la fotballskoene på hylla satset han videre på en trenerkarriere. Han gikk umiddelbart inn i Real Madrid-akademiet der han var trener for flere av ungdomslagene til Los Blancos. Etter seks år i Real Madrid-akademiet fikk Amancio jobben som hovedtrener for Real Madrid Castilla i 1982. Dette Castilla-mannskapet var historisk, ettersom det var en generasjon med et enormt potensial. Amancio blir regnet som grunnleggeren av «la Quinta del Buitre», som var navnet denne spesielle generasjonen fikk. Navnet baserer seg mye på lagets store stjerne, Emilio Butragueño, men også spillere som Manolo Sanchís og Míchel González spilte for Amancios Castilla-lag.

I hans første sesong som Castilla-trener vant Real Madrid Castilla Segunda División, men de kunne ikke rykke opp siden Real Madrid allerede var i LaLiga, og reglene tillot ikke to lag fra samme klubb i samme divisjon. «la Quinta del Buitre» ble et såpass populært lag at Real Madrid av og til lot de spille sine hjemmekamper på Santiago Bernabéu, ettersom det var enorm interesse for å se denne lovende generasjonen. I en cupkamp mot Bilbao Athletic, Athletic Clubs reservelag, kom det over 80.000 tilskuere, ettersom Real Madrid og Athletic Club hadde et sterkt rivaleri på denne tiden.

Da Alfredo Di Stéfano mistet jobben som hovedtrener for Real Madrid i november 1984, så ble Amancio ansatt som sjef etter sitt gode arbeid med Real Madrid Castilla. Perioden som sjef for førstelaget var ikke særlig suksessfull. Real Madrid tapte blant annet 0-4 i El Derbi Madrileño, og da Los Blancos tapte 2-0 mot Inter i semifinalen i UEFA-cupen så var begeret fult for Real Madrid-styret, og dagen etter tapet mot italienerne fikk Amancio sparken som Real Madrid-trener. Etter dette forlot Amancio klubben og ble en del av treningsmerket Kelme, som produserte Real Madrids drakter på dette tidspunktet.

I 2000 var Amancio en del av kandidaturet til Florentino Pérez i presidentvalget i Real Madrid, som Pérez vant foran Lorenzo Sanz. Siden den gang har Amancio hatt diverse ansvarsområder innad i klubben, og en av arbeidsoppgavene han fikk var blant annet organiseringen rundt feiringen av Real Madrids hundreårsfeiring i 2002.

Meritter for Real Madrid

9 LaLiga

3 Copa del Rey

1 Europacup