Fjorårets utgave av LaLiga utartet seg på best mulig måte for Real Madrid. Seriegullet ble sikret fire serierunder før sesongen var over, og laget tapte kun én kamp. Når Jude Bellingham, lagets store stjerne forrige sesong, også ble kårets til årets spiller er det ingen tvil om at Real Madrid fullstendig dominerte spansk fotball.
Men det betyr ingenting lenger, for nå starter alle lag med null poeng. Likevel er det mange som nærmest har kronet Real Madrid som seriemester før de i det hele tatt har sparket i gang sesongen. Hvorfor er Real Madrid så store favoritter i Spania denne sesongen? Og er de virkelig så «uslåelige» som mange tror?
At Real Madrid er storfavoritt til å forsvare ligatittelen er helt naturlig. De var fullstendig overlegne i LaLiga i fjor, de har endelig fått Mbappé på plass i angrep og Barcelona sliter fortsatt økonomisk. I tillegg fremstår Real Madrid som en velsmurt maskin, både sportslig og økonomisk, som lykkes med stort sett alt de prøver på. Det er i stor kontrast til et Barcelona i kaos. Atlético Madrid har gjort noen spennende signering i sommer, men Julian Álvarez og Alexander Sørloth er definitivt noen nivå bak Real Madrids stjernespillere i angrep.
Og det er kanskje nettopp stjernespekkede angrepet som gjør at Real Madrid nærmest har blitt fremstilt som ustoppelige inn mot denne sesongen. Vinícius Jr. og Jude Bellingham scoret henholdsvis 24 og 23 mål forrige sesong, mens Rodrygo hadde 17 fulltreffere. Det var allerede en av verdens aller beste angrepsrekker, som til slutt sikret Real Madrid seier i både LaLiga og Champions League. Nå har Ancelotti i tillegg fått inn Kylian Mbappé, som scoret 44 mål for PSG i fjor. Det er det høyeste målantallet franskmannen noen gang har levert. Det er klart at dette er fryktinngytende tall for enhver Real Madrid-motstander denne sesongen.
Saken fortsetter under bildet
Selv om det er angrepsstjernene som har stjålet overskriftene denne sommeren er ikke midtbanen noe særlig dårligere. Fede Valverde og Aurelién Tchouaméni startet bak Bellingham mot Atalanta, mens både Eduardo Camavinga, Luka Modric og Arda Güler kommer til å spille viktige roller i en lang sesong. Hvis man ser bort ifra Modric er alle de overnevnte spillerne 26 år eller yngre, som også tyder på et langvarig prosjekt med spillere som allerede er blant de beste i verden.
Når man da i tillegg finner Militão og Rüdiger i midtforsvaret med Courtois bak dem, ser man kanskje på verdens beste startellever. Real Madrid har skaffet seg et FIFA-lag, et lag man kun finner på videospill, hvor man kan sette sammen lag med de beste spillerne i sine posisjoner, og dermed dominere verdensfotballen. Dette har Florentino Pérez nå klart å få til i den virkelige verdenen.
Så hva kan gå galt? Dette Real Madrid-laget må nesten være uslåelig, må det ikke? Dessverre er det ikke fullt så enkelt. Fotball handler om mye mer enn bare å ha de beste spillerne. Vi har sett stjernelag feile tidligere, og vi trenger ikke å lete lenger enn vår egen klubb for å finne eksempler. Galácticos-æren var preget av store stjerner og minneverdige øyeblikk, men de vant ikke i nærheten av så mye som man forventet av dem. I nyere tid har vi PSG som eksempel, som prøvde å samle «tidenes beste» angrepstrio, men snublet fullstendig. Det er altså ingen selvfølge at stjernelag vinner alt, om noe.
Når det er sagt virker dagens utgave av Real Madrid langt mer planlagt, gjennomtenkt og fornuftig sammensatt. Galáctico-laget feilet fordi de erstattet midtbaneankeret Makélélé med Beckham, noe som aldri hadde håp om å fungere. Dagens Real Madrid er først og fremst bygget opp som et lag, og du har spillere som tilfører en balanse Figo, Beckham og co. aldri hadde. Her kommer spillere som Jude Bellingham, Fede Valverde og Eduardo Camavinga til å bli helt avgjørende for Real Madrids suksess i fremtiden.
På kort sikt, hvis vi skal fokusere på den kommende sesongen, har Real Madrid noen utfordringer. Den første, som kanskje virker enklest å gjøre noe med, er den tynne dekningen på stopperplass. Ancelotti går inn i sesongen med kun Éder Militão og Antonio Rüdiger som realistiske alternativ i midtforsvaret. Jesús Vallejo er der, men kommer neppe til å spille. David Alaba er tidligst tilbake i november, men det vil ta lang tid før han er i tilstrekkelig kampform til å spille en viktig rolle.
Dermed står man igjen med Aurelién Tchouaméni som de facto tredjevalg, men å flytte han ned i forsvar påvirker følgelig bredden på midtbanen. Hvis det er én trener som kan løse dette så er det selvsagt Carlo Ancelotti, men Real Madrid virker å være én langtidsskade i forsvar unna å ha skikkelig problemer. Og det er rett og slett alt for sårbart i dagens fotball preget av enorm kampbelastning. Dette kan løses ganske enkelt med en korttidsløsning på stopperplass, men per dags dato kan mangelen på bredde på stopperplass i verste fall være sesongødeleggende for Real Madrid.
Det som til slutt kan vise seg å være Real Madrids aller største utfordring denne sesongen, er savnet av Toni Kroos. Tyskeren har aldri vært spilleren med flest mål eller målgivende pasninger, men han har definitivt vært like viktig for laget som dem som scorer målene. I vår var han alltid spilleren Real Madrid så til i de store kampene for å få kontroll og ro med ballen, noe som gjorde han til kanskje lagets aller viktigste spiller. Å erstatte han blir umulig, så nå må Real Madrid rett og slett lære seg å spille uten sin viktigste spiller i det oppbyggende spillet.
Man så det allerede mot Atalanta da de presset høyt. Real Madrid slet i perioder med å komme seg ut av presset til Gasperinis mannskap. Mannen som fikk i oppgave å være «den nye Kroos» i det oppbyggende spillet, som trakk ned mellom stopperne, var Aurelién Tchouaméni. Den franske midtbanespilleren virket litt rusten, og dessverre fikk man ikke den betryggelsen fra han som mange hadde håpet på. Noen farlige balltap og pasningsfeil gjorde at Real Madrid fikk farlige brudd i mot. Vi vet riktignok at Tchouaméni er bedre med ballen enn han viste mot Atalanta, så her får vi bare håpe at han hadde en litt svak dag på jobben.
Saken fortsetter under bildet
En annen viktig ferdighet Toni Kroos bidro med var det som best forklares med det spanske ordet «pausa». Han var enormt god på å ta brodden ut av motstandernes presspill med å skjerme ball, komme seg forbi en spiller med en kroppsfinte og rett og slett roe ned tempoet når han følte det var riktig. Han ga laget sitt en pause. Derav ordet «pausa». Modric har litt av det samme, men han kommer neppe til å spille de største kampene denne sesongen. En av spillerne som kan ta over litt av dette ansvaret er Jude Bellingham. Han har de tekniske evnene til å drible seg ut av et press og holde ballen i laget, samtidig som at han vet når det passer å roe ned. Det blir spennende å se om Bellingham klarer å gi Real Madrid noe av denne roen og kontrollen som de nå har mistet.
En nøkkel til Real Madrids suksess denne sesongen er at de lærer seg hvordan de kan spille uten Toni Kroos. Dirigenten, mannen med kontroll og ro, er ikke der lenger, så andre spillere må nå bidra med dette. Det blir spennende å se hvordan Ancelotti løser denne situasjonen, og ikke minst hvilke spillere som står frem i tyskerens fravær.
Real Madrid har kanskje verdens beste fotballag på papiret, og de er med rette store favoritter i Spania før den nye sesongen begynner. Men de er nok ikke så feilfrie eller «uslåelige» som mange skal ha dem til. Ancelotti har en del ting han må finne ut av, særlig etter å ha mistet Toni Kroos, og det er ikke selvsagt at alt kommer til å løse seg med en gang. Men én ting er helt sikkert – vi går en enormt spennende sesong i vente!