Vinícius Júnior: Mellom magi og motgang

Det er noe dypt paradoksalt over historien om Vinicius Junior de siste årene. I juni 2024 scoret han i sin andre Champions League-finale, ble kåret til turneringens beste spiller, vant La Liga og stod på randen av å bli den første brasilianeren siden Kaká i 2007 til å vinne Ballon d’Or.

Fire måneder senere gikk prisen til Rodri, og siden den kvelden har Vinicius aldri helt funnet tilbake til seg selv eller det nivået han var på.

Det som har skjedd siden høsten 2024 er ikke bare historien om en spiller i formsvikt. Men en historie om hva som skjer når press, ego, rasisme, taktiske problemer og personlige konflikter rammer en verdensklassespiller samtidig, og ingen av dem alene er nok til å forklare hva vi har sett de siste årene.

Tallene lyver ikke

La oss begynne med det vi faktisk kan måle. I 2023/24 scoret Vinicius 24 mål og leverte 7 assist i alle turneringer. Ancelotti roste ham fordi han hadde systematisk jobbet med sin taktiske forståelse, han bidro mer defensivt og scoret flere mål.
På sitt beste den sesongen var det vanskelig å argumentere mot at han var verdens beste spiller.

Sesong	Kamper (klubb)	Mål	Assist
2023/24	39	24	7
2024/25	58	22	13
2025/26*	48	18	9

* Per april 2026. I alle klubbturneringer. Kilde: realmadrid.com, UEFA.com

Tallene tegner et tydelig bilde, men de forteller ikke alt. I 2024/25 endte han på 22 mål og 13 assist på 58 Real Madrid-kamper, med en klar nedgang etter nyttår. Fra januar til mai 2025 scoret han bare syv mål.

Så langt i 2025/26 ser tallene greie ut på papiret med 18 mål og 9 assist på 48 kamper, men sesongen har vært preget av kortvarige topprestasjoner. I Ballon d’Or-kåringen 2025 falt han ned til 16. plass fra andreplass i 2024.

xG-tallene hans er likevel fortsatt gode. En npxG (non-penalty expected goals) på 0,39 per 90 minutter plasserer ham blant topp ti prosent av La Liga-spillere i 2025/26. Han skaper fortsatt sjanser av høy kvalitet, men avstanden mellom det han er i stand til og det han faktisk leverer har vokst, og det er den avstanden som er verdt å se nærmere på.

Kontraktsituasjonen: Et spørsmål uten svar

Bak all den sportslige diskusjonen ligger en økonomisk og institusjonell usikkerhet som kaster skygge over alt Vinicius gjør på banen. Kontrakten går ut i 2027, og forhandlingene om forlengelse har stått stille i lang tid.

Iflølge ESPN krevde Vinicius-leiren 20 millioner euro i årslønn pluss 10 millioner euro i variabler, noe klubben avviste tidlig i forhandlingene. The Athletic meldte at Vinicius ga klubben beskjed om at han ikke ville skrive under så lenge forholdet til Xabi Alonso var så anstrengt. Da Alonso ble sparket i januar 2026, åpnet det seg et nytt forhandlingsvindu, men ingen avtale er på plass ennå.

I bakgrunnen har Saudi Pro League-ryktene aldri helt stilnet. Fox Sports meldte om tilbud på nærmere en milliard euro fra saudiske klubber. Florentino Pérez har offentlig indikert at han vil beholde spilleren, da Real Madrid har en lang tradisjon for å selge store profiler fremfor å la dem gå gratis.

Uavhengig av hva som skjer – om det er forlengelse eller overgang, er selve usikkerheten en belastning i seg selv. Det er vanskelig å prestere på toppnivå med den type uro hengende over seg.

Ballong D’Or: Et sår som ikke lukkes

For å forstå tilbakegangen må man forstå hva som skjedde 28. oktober 2024 i Paris. Bare 24 timer før Rodri ble kunngjort som vinner, var Vinicius overbevist om at han ville stå på scenen og motta prisen. Klubben, sponsorene og folk rundt ham hadde forberedt en feiring, og bare noen timer før seremonien startet kom beskjeden om at ingen fra Real Madrid ville motta prisen.

Real Madrid valgte å boikotte seremonien.

Da Rodri ble kunngjort som vinner, reagerte Vinicius slik mange kanskje ville gjort i samme situasjon.

«Jeg vil gjøre det 10 ganger til hvis jeg må. De er ikke klare.» – Vinicius Junior på X, 28. oktober 2024

Utbruddet er forståelig, men det markerer starten på et mønster. Ancelotti innrømmet selv i et intervju med AS, gjengitt av Sports Illustrated, at tapet «kanskje påvirket ham litt». Ordvalget er diplomatisk, men bekreftelse er der. Vinicius gikk dermed inn i resten av sesongen og Mbappé-sesongen med et mentalt arr etter noe han opplevde som urettferdig, og det er vanskelig å overvurdere hvilken innvirkning det har hatt på det meste som har fulgt.

Rasismebelastningen: Det ingen snakker nok om

For å forstå Vinicius fullt ut må man kjenne konteksten han opererer i. Siden han kom til Spania i 2018 har han vært utsatt for rasisme på en skala som ikke har noe sidestykke i europeisk toppfotball. I mars 2024 rant det over under en pressekonferanse:

«Jeg har vært her lenge og ser dette, og jeg blir mer og mer trist. Jeg har mindre og mindre lyst til å spille. Med hver klage jeg leverer føler jeg meg verre. Jeg har aldri tenkt på å forlate La Liga fordi jeg da ville gi rasistene det de vil ha.» – Vinicius Junior, pressekonferanse Madrid, mars 2024 (ESPN)

Belastningen har ikke avtatt. I februar 2026, under Champions League-playoff kampen mot Benfica, måtte kampen stanses i nærmere ti minutter etter at dommeren aktiverte UEFAs antirasismeprotokoll. Vinicius påstod å ha blitt kalt «ape» av Benfica-spiller Gianluca Prestianni. Prestianni ble midlertidig utestengt av UEFA. Mbappé bekreftet overfor ESPN at han selv hørte det, og FIFA-president Gianni Infantino uttalte at han var «sjokkert og bedrøvet.» Saken er fortsatt under etterforskning.

Å spille på dette nivået krever full mental tilstedeværelse, og Vinicius gjør det mens han bærer en byrde de færreste av lagkameratene hans kjenner på kroppen. Det er ikke en unnskyldning for den atferden som har skapt problemer internt, men det er en nødvendig del av bildet.

Atferdsmønsteret: Offeret og provokatøren

Vinicius er blant fotballens mest utsatte spiller for rasisme. Det er dokumentert, fordømt internasjonalt og anerkjent både av UEFA og FIFA. Men det går hånd i hånd med et atferdsmønster han selv må ta noe ansvar for.

2024/25-sesongen var en krevende periode for Vinícius Júnior med tanke på displinær problemer. Han pådro seg totalt 11 gule kort på klubbnivå, hvor mange av disse kom som følge av protester mot dommeravgjørelser. Dette underbygger et gjentakende mønster der det emosjonelle trykket på banen påvirker spillet hans.

Det mest kritiske punktet den sesongen oppstod da han pådro seg sitt femte gule kort for sesongen i La Liga, noe som førte til en automatisk suspensjon. Det at lagets offensive stjerne må stå over ligakamper på grunn av unødvendige gule kort for munnbruk og stadige konfrontasjonene med dommere og motspillere er en kilde til uro som påvirker lagets fokus.

Her ligger det en vanskelig balansegang. En spiller som med rette føler seg urettferdig behandlet, men som på en annen side gir motstandere og provokatører akkurat det de er ute etter. Ancelotti sa selv at Vinicius burde «kontrollere seg litt bedre.» Det handler ikke om å be ham tie stille om rasisme, men handler om å lære seg å skille mellom øyeblikkene der han er offeret, og de øyeblikkene der han gir kritikerne rett.

Forholdet til lagkamerater

I 2023/24 var Vinicius midtpunktet i et angrepsmaskineriet med Bellingham, Rodrygo og Valverde. Samspillet mellom dem var det flere lag i europa som fryktet.

Mbappés ankomst snudde opp ned på dynamikken. Iflølge Cadena SER var forholdet mellom Mbappé og Vinicius aldri særlig nært, og at franskmannen utviklet tettere bånd med Bellingham og Rodrygo. De fortalte det slik: «De vil selge oss et brorskap som ikke eksisterer. Fra det jeg ser, skader det Madrids spill.»

Mbappé avviste påstandene offentlig, men det er lite som tyder på at de to har det samspillet Vinicius hadde med Bellingham og Rodrygo i toppsesongen.

Bellingham selv innrømmet overfor Goal.com at det «kan være vanskelig» når to naturlig venstre kantspillere opererer i samme rom: «Det er vanskelig når vi alle er på samme side.»

Samtidig fortalte Rodrygo ESPN at han var skuffet over å bli utelatt fra 30-mannslisten til Ballon d’Or-listen til tross for å ha bidratt til både La Liga- og Champions League-trofeene, og han postet et WhatsApp-innlegg der han antydet at han fortjente samme anerkjennelse som Mbappé, Bellingham og Vinicius. Det er ikke en åpen konflikt, men en subtil påminnelse om at hierarkiet i troppen er en kilde til spenning.

Konflikten med Alonso og Clásico-bruddet

Det største bruddet i denne perioden var med Xabi Alonso. Da Alonso tok av Vinicius i det 72. minutt under El Clásico mot Barcelona i oktober 2025, da Real ledet 2-1, kokte det over for ham. Vinicius pekte gjentatte ganger på seg selv, gikk rett forbi treneren på sidelinjen, og forsvant ned i garderoben. Iflølge Goal.com, skal han ha ropt «Alltid meg», «Alltid meg» og «Jeg forlater laget».

Real Madrid valgte iflølge ESPN-kilder å ikke sanksjonere ham. Da Vinicius la ut en offentlig unnskyldning på sosiale medier beklaget han til fans, lagkamerater, klubben og president Florentino Pérez, men uten å nevne Alonso, og det skapte ny flora av debatt. Alonso sa offentlig at saken var «lukket» men ESPN meldte at forholdet dem imellom ikke var det.

Konsekvensene strakk seg langt utover selve hendelsen. The Athletic meldte at Vinicius ga klubben beskjed om at han ikke ville skrive under på ny kontrakt så lenge forholdet til Alonso var så anstrengt. Fox Sports skrev at en forlengelse var «nesten umulig» så lenge Alonso var sjef. Da Alonso ble sparket i januar 2026 åpnet det seg et nytt forhandlingsvindu, men at en spillers personlige konflikt med treneren skulle få så direkte innvirkning på klubbens langsiktige planer, sier sitt om hvor dypt dette gikk.

Hva tallene ikke forteller

Det er fristende å lese nedgangen som et rettlinjet kollaps, men det er ikke hele bildet. I Champions Leagues utslagsrunder har Vinícius vist en unik evne til å levere når det virkelig gjelder. Her står han med 11 mål og 13 assist.

Da Mbappé var ute med skade og Vinícius fikk okkupere venstrekanten alene, var det som om håndbrekket ble løsnet. Med fem mål på fire kamper leverte han sin mest effektive scoringsrekke siden 2022. Dette motbeviser narrativet om at han er på vei ned, og det viser snarere at han er en spiller som krever spesifikke forutsetninger for å skinne; bredde, rom og en rolle der han er systemets midtpunkt fremfor andrevalget.

Hva skal til for å nå toppnivået igjen?

Det finnes ikke étt svar, men fem betingelser som henger tett sammen.

Mentalt. Vinícius må finne tilbake til roen. Ambisjonen om å revansjere Ballon d’Or-nederlaget har skapt en mental barriere som kveler kreativiteten hans. Der han tidligere herjet på rent instinkt, virker han nå hemmet av sine egne forventninger.

Taktisk. Laget trenger en fast trener med en klar idé. Vinícius trives best med rom å boltre seg i på venstrekanten, og samarbeidet med Mbappé har så langt vært mer hemmende enn forløsende. Det neste trenervalget vil få direkte betydning for hvilken Vinicius vi ser neste sesong.

Disiplin. Selv om fokus alltid bør ligge på det Vinícius utretter med ballen, har de stadige konfrontasjonene blitt en faktor ingen kan ignorere. Det handler ikke om å kritisere hans personlighet, men om å erkjenne at energien han bruker på dommere og motspillere, er energi som kunne vært brukt på å avgjøre kamper.

Kontrakten. En avklaring rundt kontrakten er helt nødvendig for å fjerne støyen som nå preger hverdagen hans. Det er vanskelig å spille med lave skuldre når fremtiden er uavklart.

Støtte rundt rasismebelastningen. Det finnes ingen enkel løsning på det Vinicius møter. Han nekter å forlate fordi det ville gi rasistene det de er ute etter som er en edel holdning. Men det koster. Real Madrid har til tider vært for sene med å gi ham et reelt apparat som faktisk svarer på det han bærer.

Konklusjon: Ikke tapt, men på veiskillet

Vinicius Junior er 25 år. Han har scoret i to Champions League-finaler, bidratt til tre La Liga-titler og blir regnet blant verdens beste spillere. Tilbakegangen de siste to sesongene er reell, men det er ikke umulig å snu. Kapasiteten er der – i store kamper, i kampene uten Mbappé og i Champions League-kveldene der han hever seg over det meste.

Det som bekymrer mest er ikke tallene i seg selv, men mønsteret bak dem. En spiller som reagerer på motgang med utbrudd, mister avgjørende kamper grunnet karantene og lar personlige konflikter diktere klubbens fremtidsplaner, er en spiller i ubalanse. Kvaliteten er der og viljen er der, innimellom. Men roen og fokuset har ikke vært jevnt til stede siden den kvelden i Paris da han ikke fikk det han mente han fortjente.

Det er godt mulig at neste sesong med ny trener, avklart kontrakt og en frisk start bringer tilbake den Vinicius vi kjenner. Det er like mulig at avstanden mellom det han er og det han kan være, fortsetter å vokse. Men én ting er sikkert, evnen til å være der han var er fortsatt der og det viser han glimt av i noen kamper. Spørsmålet er om viljen til å prestere konsistent på lagets premisser er stor nok til å bære ham tilbake til dit.

Valget er i stor grad hans. Og på et tidspunkt der de beste årene ligger foran ham, så haster det.

Kilder

ESPN, CNN, Sports Illustrated, Goal.com, The Athletic, Fox Sports, FBref, FotMob, FootyStats, Managing Madrid, beIN Sports