Mikael Jensens spesialer Spesialer

Veiskillet

Kommentar: Det har murret lenge rundt klubben og de siste par ukene har tilført ytterligere bensin på et allerede overtent bål, på tross av en overbevisende seier mot dumpekandidat Deportivo Alavés, så tyder likevel det aller meste på at klubben befinner seg i en identitetskrise.

Zinedine Zidane kom tilbake til Real Madrid på president Florentino Pérez`s ordre i mars 2019, dette på et tidspunkt hvor klubbens forutsetninger var betydelig dårligere enn det som var tilfellet sist gang han satt ved roret. Målsettingene til klubben og forventningene fra supporterne derimot, de hadde ikke flyttet seg av flekken siden sist. På arbeidsbeskrivelsen denne gangen kunne det like gjerne bare stått: “Messias”.

Sist jeg skrev en kommentar om Zidane (høsten 2019) var franskmannens hode ønsket på et fat av majoriteten av klubbens  supportere, og den gangen var det en forsvarstale som ble skrevet. Siden den gang har Zidane vunnet nok en ligatittel, riktignok på et lite flatterende vis i følge veldig mange.  Det er ikke bare ligatittel han har vunnet, men han har også satt seg selv i nøyaktig samme posisjon som han befant seg i høsten 2019.  Nemlig med hodet på blokka. Hvorfor har det skjedd, og har virkelig ikke Zidane lært noe som helst siden sist gang?

Problemene

Som med omtrent alt annet her i livet, så er årsaken til misnøyen rundt Zidane uhyre kompleks og basert på flere faktorer enn bare en eneste ting. Først og fremst, så er ikke resultatene all verdens. Det vil bestandig være et problematisk å vise til dårligere resultateter i Real Madrid, og hadde Zidane vært en annen trener hadde han fått fyken allerede. Sannsynligvis.  Faktor nummer to er denne såkalte “talentflukten”, hvor en viss nordmann var ny tennvæske på et allerede overtent bål. De siste årene har spillere som Luka Jović, Mateo Kovačić, Dani Ceballos, Theo Hernández, Marcos Llorente, Sergio Reguilón, Brahim Diaz og Jesús Vallejo funnet seg nye jaktmarker på helt eller delvis permanent basis. I tillegg til at en halv armada med unge spillere har forlatt klubben, så ligger Éder Militão, Álvaro Odriozola og Vinícius Júnior underst i Zidanes fryseboks. Et tredje element som hisser opp enkelte er Zidanes mediehåndtering, her jeg gjetter jeg på at årsaken er at han fremstå «kjedelig» og har tilbøyeligheter til uærligheter. Personlig er jeg av den oppfatning av at en ærlig fotballtrenere ofte er en arbeidsløse fotballtrenere, men det er riktignok bare mitt inntrykk.  Samtidig som at en veldig frittalende trener ala Paco Jémez nok ikke hadde tatt seg spesielt godt ut i en klubb som Real Madrid, det var jo ei heller alt José Mourinho utalte seg om i media som ble like godt mottatt blant de høye herrer i losjene på Bernabéu.  Den kanskje siste, og muligens den viktigste årsaken til raseriet rundt Zidane er selve fotballen. Måten Real Madrid har spilt fotball på har vært veldig lite engasjerende de siste årene. Det er ikke bare at fotballen ikke har vært engasjerende, men ofte har den fremstått som planløs og svært endimensjonal. Om det er Zidanes skyld, eller om det er spillermaterialets skyld er for min del vanskelig å fastslå. Antageligvis er det nok litt begge parters skyld, for tidvis kan Zidanes stappmette stjernegalleri fremstå som en komet på en åpen og klar stjernehimmel.  Det jeg riktignok skal frem til med alt dette, det er jo at dersom alle skulle vært fornøyde måtte altså Zidane ha fått Real Madrid til å spille feiende flott fotball med et lag bestående av unge spillere, vunnet titler og hvor han på toppen av det hele måtte underholdt i presserommet som Jürgen Klopp. Som sagt, det kunne like gjerne stått «Messias» i arbeidsbeskrivelsen og ikke «fotballtrener». 

Et sportslig styre uten en klar plan

Personlig synes jeg Zidane får alt for mye kritikk fra presse og supportere, samtidig som at hans egenskaper som fotballtrener ofte marginaliseres. Den oppfatningen har jeg hatt lenge, og de siste måneders begivenheter har på ingen måte endret mitt syn på akkurat det. Jeg er tilbøyelig til å kunne forstå vurderingene Zidane har gjort de siste sesongene, og egentlig tror jeg at kritikken i større grad burde rettes til de over Zidane. Slik det ser ut nå, så har klubbens sportslig apparat satset på å hente mest mulig talenter. Mest sannsynlig for at de på et eller annet tidspunkt er nødt til å skyte gullfuglen, for de har i alle fall ikke hentet inn en trener som passer til oppgaven med å forvalte alle talentene. For jeg er overbevist om at Zidane ikke har fått de beste forutsetningene for å lykkes denne gangen, noe jeg tror han selv også er veldig enig i. For hva er det egentlig han har fått å jobbe med denne gangen? I all hovedsak er det jo dårlig komponert tropp sammenslått av mange haussede talenter som ikke burde være gode nok for en startellever i en klubb som Real Madrids kaliber og en drøss med tidligere stjerner som har nådd middagshøyden. 

Det er selvsagt ikke bare sorgen i Real Madrid, men om man ser på hvordan stallen er bygget opp og  hvordan kjøpspolliken har vært det siste halve tiåret er det lett å finne en del grums. Stallen består i hovedsak av spillere fra Zidanes første æra som Real Madrid-trener, altså store deler av stammen til det som kanskje var tidenes beste Real Madrid-lag. Noe som selvfølgelig gir et vanskelig utgangspunkt for utskifting, spesielt når du sitter med en trener som gjør hva som helst for å vinne. Noe som igjen er naturlig, for dersom han taper er han uansett arbeidsledig. Real Madrid har nemlig ingen tradisjon for å flaske opp talenter, gi de sjansen og senere høste frukter av tålmodigheten. Arsenal var derimot en klubb  som var viden kjent for det, i alle fall for en tiårs tid siden under Arsène Wenger. Wenger og Arsenal ble i sin tid ansett som et mønsterbruk for hva angår utvikling av unge spillere, spesielt den siste halvdelen av hans trenergjerning. Talenter på løpende bånd tok steget i Arsenal under Wenger, før de etter hvert tok i på større oppgaver i andre klubber. Wenger var utvilsomt en sterk fagmann, dyktig med mennesker og en generelt gjennomført type. Det er riktignok en ting han sa jeg opp gjennom årene bestandig har husket på, og det er hvordan det er å spille med unggutter.

Du betaler for spillerens utdannelse med poeng, spiller du med en 20-åring som midtstopper vil han koste deg mange poeng i løpet av sesongen. En betydelig mindre begavet 28-år gammel midtstopper vil koste deg færre poeng.

Wenger ble på mange måter tvunget til å i større grad satse på unge spillere etter at byggingen av Emirates ble besluttet, selv etter at Emirates var ferdigstilt tok det flere sesonger før Arsenal igjen kunne plukke fra øverste hylle. Hans “invincibles” ble på mange måter høydepunktet gjennom en 22-år lang Arsenal karriere, og etter Champions League-finalen i 2006 var egentlig Arsenal aldri i nærheten av å virkelig kjempe om de største trofeene. Det ble på mange måter Wengers pris å betale for å satse på talentene.

Når seier betyr alt

Det er nok også dette som er hovedproblemet til Zidane når det kommer til alle de unge spillerne klubben har hatt tilgjengelig, for Zidane ønsker aller helst vinne og i motsetning til Wenger, så har han flere erfarne spillere tilgjengelig. For det er viktig å huske på at Zidane ser spillerne på trening hver dag, og det ville nok ikke overraske meg om Toni Kroos, Isco og Luka Modrić holder et  betydelig høyere nivå der enn hva Ødegaard gjør. De har i alle fall gjort det i kampene. Nå synes jeg riktignok Zidane har fått urettmessig mye tyn for bruken av talenter, for det er flere unge spillere som tidligere har fått mye spilletid under han. Deriblant Marco Asensio, Mateo Kovačić, Rodrygo,  Federico Valverde og til dels Vinícius  de gangene han har vært mentalt i vater. Det at talenter kommer å «dør» under Zidanes ledelse i Real Madrid er etter mitt skjønn i beste fall svada. Inntrykket mitt er i alle fall at han bruker unge spillere, så fremst de er gode nok og det tjener hans sak. Selv om det nok i ettertid kunne vært argumentert for at han kunne gitt flere andre flere muligheter, og kanskje ikke vært så rask med å putte spillere i fryseboksen. Ser man på hvilken type klubb Real Madrid er og historisk sett har vært, så blir disponeringene gjort av Zidane helt rett i mine øyne. For det er viktig å huske på at Real Madrid aldri har vært noen utviklingsarena, det har tradisjonelt sett vært arenaen du kommer til når du er på toppen eller er et talent av formatet Raphaël Varane eller Sergio Ramos i sin tid var. I alle fall om spilletid var det ønskede formålet. Så er det Sevilla, Tottenham og stort sett alle andre klubber som har stått for utviklingen. Tidvis har til og med klubber som Manchester United, Liverpool og Bayern München praktisert som farmerklubber for Real Madrid.  

Nå føler jeg i alle fall premissene mine er satt, og så skal jeg heller komme til poenget. Real Madrid står i skrivende stund ved et gigantisk veiskille, og et valg må tas rimelig raskt. Dersom klubben skal satse videre på Zidane, eller for den saks skyld fortsette i samme sporet som klubben har vært i de siste 20 årene så er det nødt til å gjøre grep. For dersom det er ønsket til  Perez og for den saks skyld supporterne, så vil det koste mye penger. Kanskje mer penger enn det klubben er i en posisjon til å bruke per dags dato.  Ført og fremst konkurrerer klubben plutselig mot hele statsbudsjetter i form av klubber som Pais Saint-Germain og Manchester City, med andre ord er ikke Real Madrid lengre på toppen av den økonomiske næringskjeden. På toppen av det hele befinner verden seg i en situasjon hvor Covid-19 påvirker økonomien, også Real Madrids økonomi. For i motsetning til PSG og Manchester City, så er det ingen rik sjeik i bakhånd som kan ta regningen for alle tapte inntekter manglende supportere tilfører. Disse samlede faktorene gjør jo at man i alle fall burde vurdere endre kurs. For skal Zidane lykkes videre som trener, så må han ha inn typer og spillere av kvalitet. David Alaba, Jadon Sancho, Paul Pogba og kanskje enda til Kylian Mbappé eller Erling Braut Håland. I tillegg må Sergio Ramos få en dyr kontraktsforlengelse. Zidane er en dyktig strateg og taktikker det har jeg ingen tvil om, men han er på ingen måte en trener som kan sette opp system som kan utmanøvrere motstandere med unge uferdige spillere. Han er ikke en trenertype som Mauricio Pochettin, Julian Nagelsmann eller Jürgen Klopp. Det er i alle fall ingenting i løpet av de siste fire-fem årene som tyder på det. Zidane må helst ha spillere i ypperste verdensklasse som han kan få til å fungere sammen, for akkurat der er han et unikum. Kanskje ikke så rart med tanke på hvilken spiller han selv var, og hvilke spillere han selv tilbrakte store deler av sin spillerkarriere sammen med. Skulle vi mot formodning fortsette med Zidane eller en lignende trener, og de store signeringene utebli kan det fort bli tøffe sesonger i vente. Da vil vi fortsette se slitne sirkushester helg inn og helg ut underprestere mot antatt dårligere motstand, kanskje en og annen stor opptreden mot en stor kanon. Samtidig vil nok de store trofeene utebli, så fremst ikke et mirakel ala Leicester 2015, Atletico Madrid i 2014, Wolfsburg i 2009 eller Hellas i 2004 skulle oppstå.

I Liverpools fotspor?

Det trenger nødvendigvis ikke ende opp som skissert over. En annen mulighet er å starte på nytt, og kanskje er det noe klubben burde gjort da Cristiano Ronaldo tok turen over Middelhavet til Italia og Torino. Det vil koste penger det også, men kanskje ikke like mye som å hente fire-fem kvalitetsspillere som Zidane vil behøve de neste sesongene. Prisen vi derimot må betale over par sesonger er;  manglende trofeer, bitre tap og stygge tap. Klubben er nødt å finne en trener med en plan , en trener som er flink med unge uferdige spillere og gjerne ha et spillemønster som kan fungere uten verdensklassespillere i samtlige posisjoner. I tillegg må denne treneren få bygge opp sin stall, samtidig som han må få tillit over tid. Slike trenere vokser heller ikke på trær, det er også greit å ha i mente at Real Madrid aldri tidligere har gitt slike trenertyper all verdens tid eller muligheter. På markedet i dag er det ikke flust av alternativer, men det er noen. I RB Leipzig sitter Julian Nagelsmann, han har tidligere takket nei til Real Madrid på grunn av at på det tidspunktet selv mente han var for ung for en slik oppgave. I Tyskland er det også et annet alternativ i Marco Rose, som har gjort sakene sine særdeles bra i Borussia Mönchengladbach. Rose er det nok enda litt tidlig med, og skal man først se til Bundesliga er nok Nagelsmann en med mer pondus for en slik type jobb. Videre er det to alternativer i England, den ene er ansatt i Liverpool og er på ingen måte en typisk Real Madrid-trener. Mye på grunn av sin joviale fremtreden og en klesstil som like gjerne kunne vært en hvilken som helst annen hooligan. En annen type er jo Marcelo Bielsa, som jo har vist at han ikke bryr seg spesielt mye om navn, men heller om karakter. Om Klopp blir for jovial, så kan klarer jeg ikke helt se for meg at Pérez skal bygge en bunkers under Bernabéu hvor Bielsa kan leve og puste fotball. De to siste er nok på hver sin måte veldig urealistiske, selv om det hadde vært en fornøyelse sett Bielsa i tottene på Pérez og Klopp sprade rundt i grilldress på Bernabéus krittlinje. Kanskje kunne klubben gjenopplivet Leonardo Jardim fra de døde?  Han utrettet jo underverker med Monaco og det har jo vært rimelig stille fra den kanten de siste årene, så han er jo utvilsomt ledig på markedet. 

Den siste skissen er i mine øyne riktignok ikke veldig sannsynlig, og jeg ville blitt overrasket om det ble utfallet av veiskillet og den identitetskrisen for øyeblikket befinner seg i. Selv om det siste alternativet, sett rent objektivt kanskje er det smarteste trekket på sikt og utvilsomt vært et frisk pust i en klubb som kanskje har gått seg litt fast i seg selv de siste årene. En annen storklubb som nylig har vært gjennom en lignende transformasjon er Liverpool, og selv om det tok litt tid er nok de fleste scouserne i dag fornøyd med sluttresultatet. Liverpool måtte innse sin plass i hierarkiet, som på tross av god økonomi ikke hadde like forutsetninger som alle sine konkurrenter. Tottenham lykkes også på en lignende strategi med Pochettino, selv om trofeene riktignok uteble evnet laget likevel hevde seg blant de største år etter år.  Dette på tross av at flere av konkurrentene brukte betydelig mer penger.

Tilbake til gamle synder

Det mest trolige for Real Madrid er vel fort å falle tilbake til gamle synder, om det enten innebærer sprenge banken eller om de prøver litt i samme sporet som nå med en trener som Massimiliano Allegri eller Antonio Conte om Zidane skulle få støvelen. For faktum er at Real Madrid kommer bestandig til å bli innhentet av sin egen historie, at klubben plutselig skal starte spennende prosjekter med interessante trenere som Liverpool eller Tottenham høres jo helt utenkelig ut. Fotball og taktikk satt i system har aldri vært noe for Real Madrid, mye av grunnen til det har jo vært at klubben har vært i besittelse av spillere som er så gode at et fast mønster aldri har behøvdes. Spørsmålet er jo om klubben egentlig har pengene som det faktisk kreves for å hente de ypperste i dagens oljemarinerte klubbfotball, for hadde vi stilt klokken 20 år tilbake i tid hadde ikke Neymar og Mbappé spilt for PSG. De hadde nok vært Galácticos begge to.  Og om det mot formodning skulle skjer radikale endringer hva angår Real Madrid, så vil nok likevel hylekoret  stått klare når resultatene uteblir etter syv uker under Nagelsmann og Vinícius slår sin tiende pasning for kvelden mot Eibar. 

Vi avslutter med et nok et sitat fra Wenger som på mange måter oppsummerer Real Madrid:

Om du spiser kaviar hver dag, så blir det vanskelig å gå tilbake til pølser 

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.