Real Madrid står i en krise. Garderoben er splittet, to trenere har allerede fått sparken denne sesongen, og Barcelona har for andre året på rad tatt La Liga trofeet. I kaosperioder virker det som at det er det samme navnet som stadig dukker opp igjen når Real Madrid har behov for kontroll, og det navnet er José Mourinho. Spørsmålet er om han fremdeles kan levere på dette nivået.
Sesongen der alt gikk galt
Xabi Alonso kom inn som ny trener sommeren 2025, etter at Carlo Ancelotti forlot klubben. Det ble spådd at ny æra skulle begynne med Mbappé, Rodrygo, Vinicius og Bellingham i spissen av et Real Madrid som mostanderne ville frykte i årevis.
Under Alonso vant Madrid 24 av 34 kamper, men det var ikke resultatene som felte ham, det var garderoben som var i mot trenerstilen hans. 11. januar 2026 tapte Madrid Supercopa-finalen mot Barcelona 2-3. Dagen etter fikk Alonso sparken, og Álvaro Arbeloa tok over roret. Arbeloas første kamp endte med en tidlig og pinlig Copa del Rey-exit mot andre divisjonsklubben Albacete, men mange argumenterte for at han måtte få mer tid til å etablere ideene i garderoben. I april røk Champions League-drømmen mot Bayern München, der kampen endte på 6-4 sammenlagt.
Tre managere på rad, ved Ancelotti, Alonso, Arbeloa, har slitt med det samme problemet: å få Mbappé, Rodrygo, Vinicius, Bellingham og resten av laget til å fungere sammen, spesielt mot de beste lagene i Europa.
Det er dette rotet Mourinho arver.
| Turneringer og hendelser | Hva har skjedd |
|---|---|
| Titler vunnet | 2 (Super cup og Fifa klubb VM) under Ancelotti. |
| Trenere | 2 (Alonso + Arbeloa) |
| La Liga | 2. plass bak Barcelona for andre året på rad |
| Champions League | Ute i kvartfinalen (Bayern 6-4) |
| Copa del Rey | Ute i runde 16 (Albacete) |
| Garderobekonflikter | Tchouaméni/Valverde, Mbappé/Arbeloa, Vinicius/Alonso, Rudiger/Carreras, Ceballos/Arbeloa, Carvajal/Arbeloa, Asencio/Arbeloa |
Hvem er egentlig Mourinho som trener?
Narrativet rundt Mourinho som «parkerer bussen», «er defensiv», «reaktiv», sitter løst i mediebildet, men sitter kanskje ikke like godt i statistikken og hos klubbene som har ansatt ham.
I 2011-12-sesongen vant Real Madrid La Liga med 100 poeng og 121 mål, der begge var rekorder som ble slått. Real Madrid 2011-12 er ett av bare fire Mourinho-lag som har passert 100 mål på en sesong, de andre er Chelsea 2014-15 med 109, og Manchester United i både 2016-17 og 2017-18 med henholdsvis 105 og 101.
Det som er konsistent på tvers av hele karrieren er vinnerstatistikken:
| Klubb | Kamper | Seire | Seier i % | Mål for | Mål mot | Trofeer |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Porto | 127 | 91 | 71,7% | 254 | 96 | Liga (x2), CL, UEFA Cup, Taça de Portugal, Super Cup |
| Chelsea (1. periode) | 185 | 124 | 67,0% | 335 | 131 | Premier League (x2), FA Cup, League Cup (x2), Community Shield |
| Inter Milan | 108 | 68 | 63,0% | 191 | 99 | Serie A (x2), CL, Coppa Italia, Supercoppa |
| Real Madrid | 178 | 127 | 71,3% | 476 | 171 | La Liga, Copa del Rey, Supercopa de España |
| Chelsea (2. periode) | 136 | 80 | 58,8% | 253 | 131 | Premier League, League Cup |
| Manchester United | 144 | 84 | 58,3% | 251 | 129 | Europa League, League Cup, Community Shield |
| Tottenham | 86 | 45 | 52,3% | 173 | 110 | 0 |
| Roma | 138 | 68 | 49,3% | 215 | 147 | Conference League |
| Fenerbahçe | 62 | 37 | 59,7% | 139 | 74 | 0 |
| Benfica (2025–26) | 45 | 27 | 60,0% | 86 | 39 | 0 |
| Karriere totalt | 1209 | 751 | 62,1% | 2373 | 1127 | 26 trofeer |
I Porto, Inter, Real Madrid og Manchester United har andresesongen alltid vært Mourinhos sterkeste målt i seiersprosent. I alle klubber han har blitt i tre sesonger eller lenger, så har laget prestert dårligere og han mister noe av fokuset på fotballen.
Sist han var her
I 2010 tok Mourinho over etter Manuel Pellegrini, et Madrid-lag fullt av superstjerner som ikke fungerte sammen, tross store investeringer i Kaká og Cristiano Ronaldo. Parallellen til 2026 er vanskelig å overse.
Han satte opp en 4-2-3-1 med Xabi Alonso og Khedira som defensive midtbanespillere, Özil som offensiv angrepsspiller, og Ronaldo og Di María på hver sin flanke av Benzema. Dette resulterte i et fryktet Real Madrid som til tider dominerte i alle kamper, og med seier i 127 av 178 kamper, er det vanskelig å argumentere for at tiden i Real Madrid ikke var vellykket.
Formasjonen han brukte i Real Madrid da har han stort sett vært trofast til, med systemer som 3-4-3 og 4-3-3 som gode alternativer.
Tredje sesongen i Real Madrid endte uten et eneste trofé, 15 poeng bak Barcelona i La Liga, med konflikter med nøkkelfigurer som Sergio Ramos og Iker Casillas som delte spillerstallen og fansen.
| Sesong | Liga | Champions League | Trofé |
|---|---|---|---|
| 2010–11 | 2. plass | Semifinale | Copa del Rey |
| 2011–12 | 1. plass (100p, 121 mål) | Semifinale | La Liga |
| 2012–13 | 2. plass (–15p) | Semifinale | 0 |
I løpet av sin treårige opphold tok Mourinho Real Madrid til tre semifinaler i Champions League, men det viste seg også å være endestoppet i alle sesongene.
Store personligheter han har håndtert
Mourinho har gjennom karrieren ledet noen av verdens beste spillere, og falt ut med flere av dem. Det er ikke tilfeldig at konfliktene ofte oppstår i tredje sesong, når kampen om autoritet i garderoben når et viss bristepunkt.
Det mest kjente eksempelet fra første perioden i Madrid er Iker Casillas. Mourinho frøs ut klubblegenden og beskyldte ham for å lekke informasjon til pressen, noe som skapte en splittelse i garderoben. Sergio Ramos skal ifølge rapporter ha gått direkte til Florentino Pérez og sagt at enten forlater Mourinho klubben, eller så gjør han det. Dette var rykter som ble avkreftet av Perez selv, men det sier noe om spenningen som var i troppen da.
Forholdet til Cristiano Ronaldo var like anspent. Mourinho fortalte journalister at Ronaldo trodde han visste alt og at ingen trener kunne gjøre ham til en bedre spiller. Ifølge Luka Modrícs selvbiografi var Ronaldo nesten på gråten etter en tirade fra Mourinho foran hele stallen.
I Manchester United kalte Mourinho Paul Pogba et «virus» foran hele troppen og fratok ham visekaptein etter at midtbanespilleren kritiserte lagets defensive arbeid offentlig. Kevin De Bruyne forlot også Chelsea etter at Mourinho kritiserte ham offentlig.
| Spiller | Klubb | Utfall |
|---|---|---|
| Iker Casillas | Real Madrid | Frøs ut |
| Cristiano Ronaldo | Real Madrid | Vedvarende spenning, mediert av Jorge Mendes |
| Sergio Ramos | Real Madrid | Ultimatum til Florentino Pérez (rykter) |
| Paul Pogba | Manchester United | Kalt «virus» og fratatt visekapteinsbindet |
| Kevin De Bruyne | Chelsea | Forlot klubben etter kritikk |
| Dele Alli | Tottenham | Kalt «lat» på TV. Kun 2 ganger i startelleveren hele sesongen |
Det er en liste som forteller noe om Mourinho som trener og hvordan han håndtere spillere som han tror er i mot han. Samtidig sier det også noe om at blant annet Ronaldo leverte sin beste sesonger under ham.
Hvilken versjon av Mourinho møter Real Madrid i 2026?
Han forlater Benfica etter en ubeseiret sesong i ligaen med 23 seire og 11 uavgjorte på 34 kamper. De 11 uavgjorte kostet dem tittelen, da Benfica endte på tredjeplass med 80 poeng, åtte bak ligamestre Porto. Mourinho sa selv: «Jeg ville byttet alle uavgjort kampene for tittelen hvis det medfører to-tre tap, ingen tvil om det.»
Men Benfica-sesongen forteller også noe om hvilke fotball Mourinho leverer i dag: organisert, defensivt solid, vanskelig å slå, men med færre seire enn det en tittelkamp krever. Laget hans scoret 74 mål på 34 kamper som er det nest beste etter Sporting på 89 mål som endte på andreplass i ligaen. Porto som vant ligaen fant nettet «bare» 66 ganger i løpet av sesongen. Det var ikke angrepsstilen til Mourinho som sviktet, men det var evnen til spillerne å snu uavgjort kampene til seire.
Spørsmålet er om Real Madrids tropp forandrer det regnestykket. Mbappé har scoret 24 liga-mål denne sesongen, Vinicius har hatt noen gode perioder, og Bellingham har vist tendenser til at han kan bære et lag til tross for at han har vært skaderammet. Det er et angrep som kan åpne lag som spiller dypt på egen banehalvdel, noe han ikke hadde rådighet til i Benfica.
Hvis Mourinho kan gi disse tre gode rammer som de kan spille innenfor, så fjerner han hvertfall noe av problemet han hadde i Benfica-perioden.
Mourinho har allerede signalisert to krav til Real Madrid.
1. Innflytelse over hvilke posisjoner som må styrkes i overgangsvinduet,
2. og kontroll over laguttak med ingen påvirkning fra administrasjonen
I sin første periode hentet han Modric, Khedira og Özil. Dette er spillere som senere har blitt legender i klubben, og dette er ikke tilfeldig for Mourinho. Han bygger ikke bare et lag, men han bygger systemet der han kontrollere alt som skjer i og rundt klubben.
Det er den siden av Mourinho mediene sjeldent snakker om. Ikke taktikken på tavlen, men hvordan han bygger rundt laget. Når det fungerer, som i Madrid 2011-12 eller Inter 2009-10, er det fordi alle brikker er på plass, ikke bare de elleve på banen. Når det rakner, som i tredje sesong nesten overalt, er det fordi spillere begynner å trekke i andre retninger eller at han skaper uro og kaos gjennom pressen.
Real Madrids garderobe trekker allerede i fire retninger samtidig. Mbappé vil ha mer innflytelse, Vinicius vil ha mer frihet og Bellingham vil ha mer ball og frihet og Mourinho vil ha kontroll over alle tre. Det er ikke et uløselig problem, men det er et problem som krever at alle parter gir noe, og det blir spennende å se om Mourinho er villig til å gi kompromiss på noe han sjeldent har gitt noen.
Formasjoner han har brukt hos de forskjellige klubbene
Mourinho har i stor grad brukt de samme grunnstrukturene gjennom hele karrieren, men tilpasset dem til spillertroppen han har hatt til rådighet. Ved Porto brukte han primært 4-3-1-2, med 4-3-3 mot tøffere motstand. Da han kom til Chelsea, gikk han over til 4-3-3 for å utnytte det numeriske overtak mot formasjonen som ble mest brukt på den tiden i England, altså 4-4-2. I Inter startet han med 4-3-1-2, før han i treble-sesongen gikk over til 4-2-3-1.
I Real Madrid og senere har 4-2-3-1 vært standard formasjonen han har lent seg på. Her brukte han den formasjonen i nesten alle kamper, med sporadisk bruk 4-3-3.
| Klubb | Primærformasjon | Alternativ |
|---|---|---|
| Porto | 4-3-1-2 | 4-3-3 |
| Chelsea (1. periode) | 4-3-3 | — |
| Inter Milan | 4-3-1-2 | 4-2-3-1 |
| Real Madrid | 4-2-3-1 | 4-3-3 (defensivt) |
| Chelsea (2. periode) | 4-2-3-1 | — |
| Manchester United | 4-2-3-1 | 3-5-2 (mot slutten) |
| Roma | 4-2-3-1 | 3-5-2 (31% av kampene) |
| Tottenham | 4-2-3-1 | — |
| Fenerbahçe | 4-2-3-1 | — |
| Benfica | 4-2-3-1 | — |
Det som har forblitt konstant i alle klubbene er ikke formasjonen, men prinsippene han bruker. Kompakt midtblokk, tette linjer sentralt, press på flankene, og raske overganger.
Kan han bli redningen eller enda et feilgrep av Perez?
Scenarioet der dette fungerer bygger på én enkel observasjon: Real Madrid har ikke alene behov for taktisk revolusjon. Det laget trenger er noen som kan få superstjernene til å akspetere en felles ramme for laget. Tre trenere på rad har mislyktes med nettop det. Fordelen er at Mourinho har gjort dette tidligere med lag som har bestått av egoer og individuelle agendaer.
Vi må bare tilbake til 2011-12 da han fikk Ronaldo, Özil, Di María og Benzema til å fungere som en enhet, men ikke ved å påføre dem sin autoritet, men ved å gi hver av dem en tydelig rolle innenfor et system. Det er lite som tilsier at Mbappé, Vinicius og Bellingham skal være et vanskeligere puslespill. De er bare et annerledes puslespill som Mourinho må løse, og med en pre-season har han all tiden han trenger til å nettopp få til det.
Mourinho har vært tydelig på at han trenger innflytelse over overgangsvinduet, og han vil nok analysere nærmere hvilke posisjoner i troppen som trenger mer forsterkning. I sin første periode fikk han det han hadde behov for. Hvis Florentino Pérez gir ham samme handlingsrom nå, er grunnlaget for sesong én og to til stede, men andresesongen er historisk sett alltid hans beste.
Scenarioet der dette blir enda et feilgrep av Florentino Perez er ikke et spørsmål om taktikk eller motivasjon. Det er et spørsmål om utviklingen fotballen har vært gjennom de siste årene.
Siden han forlot Real Madrid i 2013 har Mourinho bare vunnet én ligatittel med Chelsea i 2015. Det er over ti år siden. I mellomtiden har han vært innom Tottenham, Manchester United, Roma, Fenerbahçe og Benfica uten å vinne et eneste ligamesterskap. Benfica-sesongen var ubeseiret, men laget endte på en tredjeplass. Han har vunnet 5 andre trofeer utover ligaen som 2 League Cup og Community Shield i England, og Europa League og Conference League i Europa.
Og etter andresesongen går han inn i tredje-sesong mønsteret. Ved Porto, Inter Milan, Real Madrid og Manchester United har tredje sesong alltid vist tilbakegang i seiersprosent og mye bråk underveis i seosngen. Real Madrid er ikke en klubb som venter tålmodig på at en trener skal finne seg til rette. Hvis sesong én ikke leverer opp til forventingene, så begynner sirkuset med media og buing fra supporterne på Santiago Bernabeu. Det virker derfor logisk at Real Madrid har gitt Mourinho en toårig kontrakt.
Splittelsen som finnes i dag mellom spillerne i Real Madrid, der de har forskjellige agendaer og uliker oppfatninger om hvem som er lagets viktigste spiller, forsvinner ikke med en ny trener. Mourinho har historisk sett en tendens til å forsterke spenningene over tid, ikke dempe dem, hvis ting ikke går hans retning.
Det er her det hele står og faller, altså ikke i taktikken, ikke i statistikken, men i garderoben på Valdebebas. Klarer Mourinho å holde laget samlet lenge nok til at resultatene kommer på rekke og rad? Eller vil de samme mønstrene som har fulgt ham gjennom karrieren vise seg på nytt, akkurat som da sist han satt i Real Madrid-stolen?
José Mourinho er mannen som tok Real Madrid til 100 poeng og 121 mål i sin andresesong. Han er også mannen som forlot den samme klubben året senere, med spillerstallen mot seg.
Nå får vi se hvilken versjon som møter opp på Bernabéu.