Når man er en av verdens største klubber, er det ikke alltid man har behov for en taktikk som tar hensyn til motstanderen. Ofte kan fokuset være på å la Real Madrid være Real Madrid, med Modric og Kroos som dominerer midtbanen uten respekt for om motstanderen er Eibar eller Liverpool. Det pleier å holde, nettopp fordi spillerne er såpass gode at de stort sett kan kontrollere kamper, og det er som kjent vanskelig å slippe inn mål når man selv har ballen.
Når motstanderen er et Barcelona som ikke har tapt på 19 seriekamper, ledet av en Messi i kjempeform, blir det noe helt annet. Ikke for å ta noe i fra Liverpool som ble for svake i Madrid tidligere i uken, men i går ble det så tydelig at Liverpool og Barcelona ikke engang kan sammenlignes, sett med Real Madrid-øyne. Ja, Liverpool har vunnet CL seks ganger, Barcelona «bare» fem, men likevel er det nok ingen andre klubber Real Madrid har like stor respekt for som Barcelona. Ikke Liverpool, ikke Bayern München, ikke PSG, og ingen andre. Bare mot Barcelona i El Clásico legger Real Madrid konsekvent om taktikken for å tilpasse seg en meget velspillende motstander.
Under Mourinho ble Barcelona ofte møtt av en lynrask José Callejón, som vanligvis ikke spilte så mye, men han var den eneste som kunne holde følge med Jordi Alba defensivt. I går så vi det samme, treneren het Zinedine Zidane og kantspilleren het Fede Valverde, men det var akkurat det samme. Før El Clásico virker det som om treneren ikke lenger tenker på hvordan laget kan dominere, underholde, og vinne kampen, men heller hvordan kan laget kan forsvare seg mot Lionel Messi og resten av Barcelona. Få trenere i Real Madrid har løst dette like bra som Zidane, med 6 seire, 3 uavgjort og bare 2 tap.
Marco Asensio, som hadde scoret fire mål på fire kamper, ble benket til fordel for Valverde. Uruguayaneren har en enorm arbeidskapasitet, både offensivt og defensivt, men det var uten tvil av defensive grunner at han ble valgt fra start. I gårsdagens El Clásico hadde Real Madrid 31% ballbesittelse. Med andre ord hadde de nesten ikke ball, men heldigvis handler fotball om hvem som scorer mest. Jordi Alba slapp relativt lite til offensivt, mye på grunn av Zidanes valg om å starte Valverde, og igjen traff franskmannen bra på taktikken.
Utenom ballbesittelsen var kampen relativt jevn, statistisk sett. Real dominerte på ingen måte kampen, men la seg lavt og hadde en viss kontroll. Da Koeman endret til en mer offensiv formasjon, svarte Zidane med å bytte innpå Asensio, Isco, Mariano og Marcelo, og legge om til noe som kunne se ut som en fembackslinje, eventuelt en meget defensiv trebackslinje. Barcelona kom til noen sjanser, men Real Madrid vinner til slutt 2-1 etter noen fantastiske øyeblikks magi, en dose flaks, og 16 spillere villige til å gi absolutt alt for drakten.
For Real Madrid handlet ikke kampen om noe annet enn tre poeng, og selv om fansen vanligvis setter store krav til underholdning, er nok de aller fleste enige. Det manglet likevel ikke på underholdningen i går. Kontringer i verdensklasse, Benzema som bare fortsetter å levere, et stopperpar som gir håp for en fremtid i Real Madrid selv uten Sergio Ramos, og en illsint Gerard Piqué og Barcelona-trener etter kamp. Mer kan man ikke ønske seg, i går var rett og slett en perfekt kveld.
Gratulerer Madridistas!