Fotballtrenere står og faller mye på marginene. I det ene øyeblikket er du et geni, i det andre øyeblikket er du en fiasko. Gårsdagens kamp er også et eksempel på det. I en sesong der alt har vært annerledes og med forferdelig mye skader, er det et under at Real Madrid i det hele tatt har kommet så langt. Hadde noen nevnt at Real Madrid skulle spille semifinale i Champions League og konkurrere om gullet i januar, ville du ikke blitt trodd. På en eller annen måte har Zidane geleidet et aldrende Real Madrid, med flere nøkkelspillere ute til enhver tid, til en absolutt godkjent sesong. Avslutter Real Madrid sesongen med ligagullet, vil det være en enorm prestasjon. Selvom Madrid regelrett ble rundspilt av Chelsea i går, ville Zidane blitt genierklært dersom Real Madrid tok seg forbi. Marginene er dermed små.
Zidane gamblet stort under gårsdagens oppgjør. Ramos gikk rett inn i kampen uten regelmessig kamptrening og ikke i sin beste form. Hazard fikk starte på topp, også han uten godt nok grunnlag. I tillegg måtte Vinicius for første gang spille som ving-back, en posisjon han absolutt ikke var komfortabel med. Attpåtil stilte han opp laget i en 3-5-2 formasjon, som ikke fungerte særlig godt i det første oppgjøret heller. Men tenk om Real Madrid hadde vunnet? Ingen ville kritisert Zidane sine valg og han ville blitt hyllet. Supporterne ville hyllet han for å ta sjansen og at han turte å eksperimentere. Dersom han ikke hadde eksperimentert, for eksempel ved at laget spilte i en tradisjonell 4-3-3 formasjon, ville han fortsatt blitt kritisert dersom laget ikke gikk videre. Da ville man kritisert han for å være ensidig og sagt at han burde gjort noen endringer. Men sett bort ifra dette, burde han startet kampen med Ramos og Hazard? Det gir jo mening at man gir to verdensklasse spillere, som absolutt kan bli avgjørende i viktige øyeblikk, sjansen i en slik kamp. Hadde han heller startet kampen med Rodrygo på spissplass og Odriozola som høyre-back, som mange kanskje forventet, ville han blitt kritisert for å ikke starte sine to største stjerner. Som nevnt tidligere, differansen er uhyre små for en fotballtrener. Det gir absolutt mening å starte to slike stjerner i en semifinale i Champions League. Kritikken burde heller vært rettet mot Ramos og Hazard for en trist prestasjon.
Faktum er uansett at Chelsea var det bedre laget og fortjente absolutt å vinne oppgjøret. Med enorm løpskraft og en mere sulten mentalitet vant de fortjent. Hadde det ikke vært for Courtois sin enorme prestasjon, ville resultatet vært langt styggere. Og man skal i hvert fall ikke kritisere Zidane for hans prestasjon. Ja, han kunne kanskje stilt opp laget i en annen formasjon og stokket om på visse spillere, men faktum er at Real Madrid var både slitne og svake. Med over 50 skader og et tøft kampprogram er det fantastisk at laget i det hele tatt kom såpass langt. Det var rett og slett ikke Real Madrid sin tur denne gang. Nå kan man rette fokuset sitt mot Sevilla i helgen og de siste 3 ligakampene. Ender denne sesongen med gull, skal man være ganske fornøyd. Real Madrid vil være sterkere tilbake neste sesong!