Real Madrid spiller en helt annen fotball enn under Zidanes første periode i klubben, og en mer kompleks analyse enn å peke på enkeltspillere er nødvendig for å forstå det hamskiftet laget har vært gjennom.
Laget som vant tre Champions League-titler på rad var ikke kjent for solid defensiv struktur. Tidvis hang man i tauene, men vi visste jo at bare en liten åpning hos motstanderlaget var nok til å knocke dem ut. Laget som nettopp vant ligaen, derimot, vant etter å ha sluppet inn kun 25 mål.
Laget har ikke sluppet inn så få mål i ligaen siden 1983, med Alfredo di Stéfano som trener og Vicente del Bosque som spiller. Som Mats Hermansen peker på var det forsvaret som sikret tittelen, men mer interessant er det å se på hvordan det var mulig. La oss ta en titt på hvordan Zidane transformerte laget, psykologisk, fysisk, og taktisk.
Det psykologiske aspektet
David Bettoni gav nylig et sjeldent intervju til L’Equipe. Der sier han at det psykologiske aspektet var nøkkelen til at Real Madrid endte opp med å vinne La Liga, og peker spesielt på forholdet mellom trener og spillergruppe.
Her er det viktig å huske på at dagens vinnerlag stort sett består av de samme spillerne som spilte i fjorårets fiaskosesong. Av nyinnkjøpene har Mendy spilt ca. 50% av minuttene så langt, Hazard, Militão og Rodrygo ca. 30% og Jovic under 20%.
Zidane har klart to viktige ting. For det første har han gitt motivasjonen og sulten tilbake til spillere som Kroos, Isco og Marcelo. Spillere som knapt spilte forrige sesong, eller som spilte for halv maskin. For det andre har han overbevist hele spillergruppa om at det var nødvendig å jobbe på en annen måte, både fysisk og taktisk.
Det fysiske aspektet
I fjor sommer ble feltmarskalken Pintus byttet ut med metodiske Dupont. Oppvisningen etter lockdown feide bort all tvil om hans kvaliteter: en fast gruppe på åtte spillere fikk minimalt med hvile, men formerlig fløy gjennom det tette kampprogrammet. 34-åringene Ramos og Modric ser plutselig 10 år yngre ut.
Bettoni nevner i intervjuet med L’Equipe at spillerne fulgte Duponts program til punkt og prikke, og at man organiserte digitale treningsøkter der hele treningsapparatet måtte delta som vanlige spillere. Her har Zidane altså gått foran med et godt eksempel.
Det taktiske aspektet
Den største og mest synlige forskjellen under Zidane 2.0 er det taktiske. Her vil jeg peke på spesielt fire faktorer: kompakte lagdeler, høyt press, bedre oppspillsfase og defensiv dødball.
Det smertefulle tapet i Paris september ble siste gang vi så det «gamle» Real Madrid med masse boltreplass for motstanderen mellom midtbane og forsvar. Real Madrid 2.0 forsvarer seg kollektivt med lite plass mellom de forskjellige lagdelene og hjelper hverandre med å dekke rom.
Også tapet på Mallorca i oktober ble et vendepunkt. Etter denne kampen ble Fede Valverde et fast innslag på laget, en spiller som personifiserer et taktisk skifte. Der man før ikke var konsekvente nok i det kollektive presset ser vi nå et lag som scorer stadig flere mål etter brudd på motsatt halvdel.
I tillegg til at man gjenvinner ballen raskere, er det også blitt færre unødvendige balltap. Det er mulig fordi Kroos eller Modric bytter plass med Casemiro under oppspillsfasen, og backene trekker inn i banen for å skape flere pasningsalternativer. Casemiros balltap som førte til redusering i Granada hører nå til sjeldenhetene (og vi kunne se hvordan han diskuterte denne situasjonen med Courtois selv etter kampslutt).
Sist, men ikke minst, er Real Madrid det laget i Spania som slipper inn færrest mål på dødball. Der vi før satt med hjertet i halsen har vi madridistas nå langt lavere puls når Real Madrid forsvarer ettmålsledelse i sluttminuttene.
Oppsummering
Det nye Real Madrid kjennetegner seg ved at man spiller mer som et lag enn på svært lenge. Derfor er det så vanskelig å peke på enkeltspillere: Courtois, Carvajal, Varane, Sergio Ramos, Casemiro, Kroos, Modric og Benzema er alle på sitt beste. I tillegg har spillere som Valverde, Mendy og Vinícius JR tidvis fått vise hva som bor i dem.
Fortsatt er det noe som mangler for at man igjen skal bli et lag som dominerer i Europa, kanskje spesielt offensivt, men det får være tema for en annen artikkel.
PS: Zidanes gullhår
Helt til slutt må vi nevne det som i Spania heter «la flor de Zidane», som henspiller til uttrykket «tener una flor en el culo» (altså det vi på godt norsk kaller «å ha gullhår i ræva»). Selv om vi ikke tror på konspirasjonsteorier om at dommerstanden konsekvent favoriserer Real Madrid, er det en kjensgjerning at 50/50-situasjonene stort sett vipper Real Madrids vei når laget er i flytsonen.
Dette har kjennetegnet vinnerlag siden tidenes morgen. Napoleon sa det slik: jeg vil heller ha heldige enn dyktige generaler. Personlig er jeg glad for at vi har en mann som både er dyktig og heldig som vår general.