29. oktober 1994 var Zaragoza vitne til begynnelsen på det som skulle bli en av de største spillerne i Real Madrids historie da Raúl González Blanco debuterte på La Romareda. Raúl ble en legende i klubben og tilbrakte 16 år som Madridista. Dette resulterte i tre europeiske titler, to interkontinentale cuper, en UEFA Super Cup tittel, seks La Liga-titler og fire spanske Super Cup titler. Den tidligere spissen og nåværende Castilla-manager har rekorden for flest kamper i den hvite trøya (741 kamper) og ligger på andre plass når det gjelder antall scoringer gjennom tidene (323 mål).
I 25-årsjubileet for sin Real Madrid-debut poserer han på Alfredo Di Stéfano med drakten han hadde på seg den dagen i Zaragoza. Han forteller om debuten og sin tid i klubben. Legenden husker den spesielle dagen godt.
Det er mitt mest spesielle minne, alle drømmene jeg hadde om å være fotballspiller gikk i oppfyllelse den dagen. Mange minner kommer til tankene fra denne dagen. Alt fra hvor jeg bodde, hvor ung jeg var og drømmene jeg hadde fra en veldig ung alder gikk i oppfyllelse da jeg trakk på meg den drakten 29. oktober i Zaragoza. Jeg var et barn og når jeg ser den drakta flommer mange minner tilbake.La Romareda
Zaragoza, for en tilfeldighet det var. Det er plassen jeg spilte min første og siste Real Madrid-kamp. I den første hadde jeg et hav av sjanser og scoret ikke, og i min siste opptreden, med en skadet ankel og rett før jeg ble byttet ut, løp jeg mot målet deres. Cristiano ga meg ballen og jeg klarte å score det som var mitt siste mål for Real Madrid og det var på den samme stadion som jeg debuterte på. Min første og siste kamp i en Real Madrid drakt var i Zaragoza. Jeg har mye kjærlighet for byen og La Romareda.Når du er 17 år, skjønner du ikke engang hvor stort ansvaret er når du spiller for Real Madrid. Jeg var veldig ung og elsket å spille fotball. Emilio Butragueño var en av spillerne som hjalp meg mye, det var hans siste år i laget. Han hadde vært en ikonisk skikkelse, ikke bare for Los Blancos, men for den spanske fotballen. Jeg fokuserte på å nyte øyeblikkene, på å gi alt hver dag og få mest ut av muligheten fordi jeg visste ikke hvor lenge det ville vare. Etter hvert kom jeg meg inn i startelleveren og det var også en stor drøm.Nummer 7
I min første sesong hadde jeg drakt nummer 17. Når Capello overtok i 1996 hadde jeg fått nummer 7, det var et stort ansvar og en ære. Den drakten hadde blitt båret av legender med navn som er etset fast i minnet til alle madridistaer. Det var alltid et konstant ansvar, ikke bare å ha på seg drakt nummer 7, men å bære Real Madrid-drakten.
Raúl og mål går hånd i hånd
Heldigvis scoret jeg mange mål, men jeg alltid mitt første mål, akkurat som jeg husker drakten fra 29. oktober, fra debuten i Zaragoza. Noe av det største var å kunne løpe ut på mektige Santiago Bernabéu og score mitt første mål, som faktisk kom mot Atlético Madrid i et derby. Det var helt fantastisk og utrolig, og kom etter en pasning fra Michael Laudrup. Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket, det er som jeg så på det live akkurat nå. Det samme gjelder målet i den interkontinentale cupen og de jeg scoret i Champions League-finalen. Jeg er sikker på at mange av målene hjalp laget til tre poeng, eller mot en La Liga-tittel eller hjalp oss til Champions League-trofeer. Heldigvis klarte jeg å score mange mål, men det viktigste er reisen og det faktum at jeg virkelig stortrivdes gjennom hele karrieren min.
Hva er ditt beste minne fra da Raúl herjet for klubben?