Tidlig liv og karriere
Carlos Alonso González vokste opp i Santillana del Mar, som ligger snaut 30 kilometer unna Santander. Som ung spilte Santillana veldig mye fotball, men det var ikke hogget i stein at han skulle bli en av Europas mest fryktede spisser. Den unge spanjolen spilte litt overalt, og mye som ving, før han litt etter litt fant ut at spissposisjonen var posisjonen han skulle satse på. Hans første fotballag ble Satélite, der hans første trener, Valentín Cuétara, ga unge Carlos Alonso González kallenavnet Santillana, med referanse til hjemstedet hans. Etter gode prestasjoner her var den unge spissen ønsket av mange klubber, og sommeren 1970 prøvespilte Santillana for både Barcelona og Deportivo La Coruña, uten hell. Denne sommeren skrev 18-åringen istedenfor under for Racing Santander, det største laget i regionen der Santillana vokste opp. Her ble den unge spissen en umiddelbar hit, og etter å ha scoret 17 mål og vunnet Pichichi-trofeet i Segunda División ble 19 år gamle hentet av Real Madrid for 18 millioner pesetas sommeren 1971.
Real Madrid
Planen når signeringen ble offentliggjort var at Santillana skulle forbli i Racing Santander ytterligere en sesong på utlån, men Real Madrid-trener Miguel Muñoz mente at den unge spissen hadde nivået inne for å være en del av Los Blancos allerede i 1971/72-sesongen, og Santillana ble værende i den spanske hovedstaden. 5. september 1971 fikk 19 år gamle Santillana sin offisielle debut for Real Madrid, da han spilte hele oppgjøret i den første serierunden mot Real Betis, en kamp som Los Blancos vant 2-0. Den påfølgende runden scoret Santillana sitt første mål i Real Madrid-drakten, da han scoret den avgjørende 1-2-scoringen i Los Blancos’ borteseier mot Burgos. Den unge spanjolen ble en suksess under Miguel Muñoz i Real Madrid, og i hans første sesong scoret han åtte mål på totalt 22 kamper i den helhvite drakten, og han kunne være med på å løfte LaLiga-trofeet etter at Real Madrid to poeng foran Valencia i 1971/72-sesongen.
I 1973 var imidlertid 21 år gamle Santillana nær på å måtte legge opp som fotballspiller. 3. desember 1972 møttes Real Madrid og Espanyol på Santiago Bernabéu, og nevnte Santillana scoret kampens eneste mål i 1-0-seieren til Real Madrid. I løpet av kampen fikk den 21 år gamle spissen en tøff smell i en duell med tidligere Real Madrid-spiller Pedro de Felipe, en smell han skulle slite mye med i etterkant. I etterkant av oppgjøret måtte Santillana undergå noen tester, der de fant ut av at kun hans høyre nyre fungerte. Flere leger mente at den unge spissen måtte legge opp som fotballspiller, men den anerkjente urologen Antonio Puigvert ga Santillana det grønne lyset for å komme tilbake på fotballbanen. På et tidspunkt, der det så mørkt ut hva angikk en retur til fotballbanen, kom Santillana ut i media for å beskrive situasjonen sin: «Jeg er helt knust. Denne skaden har kuttet meg i to. Men det er slik, og jeg er klar for å legge opp hvis det er nødvendig«.
Santillana kom seg imidlertid tilbake på banen, og derifra skulle det bare gå en vei for spissen fra Nord-Spania. I 1974/75-sesongen scoret Santillana 23 mål i LaLiga og bidro sterkt til at Los Blancos vant LaLiga. Real Madrid vant også Copa del Rey denne sesongen, der Santillana spilte hele oppgjøret som Los Blancos vant på straffesparkkonkurranse mot Atlético Madrid 5. juli 1975. Denne sesongen skulle også Santillana varte opp med en historisk prestasjon. Real Madrid skulle møte Derby i åttendelsfinalen av Europacupen, og hadde tapt hele 4-1 i det første oppgjøret Baseball Ground. Returoppgjøret på Santiago Bernabéu ble historisk, og Real Madrid ledet på et tidspunkt hele 4-0, hvor Santillana hadde scoret det tredje målet. Derby fikk imidlertid sin redusering et snaut kvarter før slutt, og det var duket for ekstraomganger. Her ble Santillana avgjørende da han etter 99 minutter lobbet ballen over en Derby-spiller før han så hamret den i mål, og 23-åringen sendte Los Blancos videre i den gjeveste Europa-turneringen.
Etter en ny nasjonal dobbel i 1979/80 med LaLiga- og Copa del Rey-triumf trodde mange at Santillana endelig skulle få smaken på Europa-suksess i Real Madrid-drakten. 27. mai 1981 møttes Real Madrid og Liverpool Parc des Princes i Paris til finalen i Europacupen, en turnering Real Madrid ikke hadde vunnet siden 1966. Santillana, med kapteinsbindet på armen, ledet Los Blancos ut på gressmatten i Paris i håp om å bringe Europa-suksess tilbake til den spanske hovedstaden, men en sen scoring av Alan Kennedy knuste denne drømmen og Europacup-trofeet ble istedet med til Liverpool. Under hans periode som Real Madrid-spiller var Santillana med på å vinne to UEFA-cuper, og han scoret i begge finalene mot henholdsvis Videoton i 1984/85 og Köln i 1985/86. I UEFA Cupen i 1985/86-sesongen spilte Santillana en stor rolle i at Real Madrid kvalifiserte seg til finalen, da han spilte den andre semifinalen mot Inter skadet, men allikevel spilte hele kampen og scoret to mål i 5-1-seieren etter ekstraomganger mot italienerne på Santiago Bernabéu.
Santillana var en av lederne i Real Madrid-troppen når «la Quinta del Buitre» vokste frem i Real Madrid på midten av 1980-tallet, og på igjennom hele 1980-tallet var spissen en del av kapteinsteamet til Real Madrid. Santillana, som i løpet av sin periode i toppfotballen var kjent for enorme ferdigheter i luftrommet, var med på å vinne tre strake LaLiga-titler før han 35 år gammel la opp etter 1987/88-sesongen. Real Madrid-spissen spilte sin siste offisielle kamp i den helhvite drakten 22. mai 1988, da Real Valladolid kom på besøk til Santiago Bernabéu i siste serierunde av LaLiga. Det var en festens dag i den spanske hovedstaden, og LaLiga-trofeet skulle løftes etter oppgjøret mot laget fra Valladolid. Santillana spilte hele oppgjøret og scoret Los Blancos’ andre scoring i 2-1-seieren, og han forlot Real Madrid etter 17 år i klubben, hvor han hadde spilt 645 offisielle kamper og scoret 290 mål. Målmaskinen hadde også vært med på å vinne 16 trofeer ikledd den helhvite Real Madrid-drakten.
Landslaget
Santillana fikk en lang og innholdsrik karriere ikledd den spanske landslagsdrakten. 17. april 1975 fikk Real Madrid-spissen sin debut med flagget på brystet da han spilte i 1-1-kampen mellom Spania og Romania på Santiago Bernabéu. Tre år etter at han fikk sin debut for det spanske landslaget så var Santillana med i den spanske troppen under VM i Argentina i 1978, der han spilte i Spanias to siste gruppespillkamper i mesterskapet hvor La Roja røk ut i gruppespillet. Under EM i Italia i 1980 var Santillana nok en gang i den spanske landslagstroppen, der han spilte Spanias siste gruppespillkamp mot England da La Roja nok en gang røk ut i gruppespillet. Under VM i Spania i 1982 spilte Real Madrid-spissen to av totalt fem Spania-kamper i mesterskapet.
Under EM i Frankrike i 1984 skulle imidlertid Santillana endelig score sitt første mesterskapsmål ikledd den spanske landslagsdrakten. 17. juni 1984 scoret Real Madrid-spissen Spanias mål i 1-1-kampen mot Portugal, og Santillana spilte samtlige av Spanias minutter i mesterskapet der La Roja tapte finalen mot vertsnasjon Frankrike 2-0. 33 år gammel spilte Real Madrid-spissen sin siste offisielle landskamp ikledd den spanske landslagsdrakten, da han 12. juni 1985 spilte hele kampen i Spanias 1-2-seier borte mot Island. Santillana endte dermed opp med å ha deltatt i fire mesterskap for La Roja, og totalt sett spilte Real Madrid-spissen 56 kamper for det spanske landslaget, hvor han scoret 15 mål.
Etter karrieren
Veldig mange fotballspillere velger å satse mot en trenerkarriere etter å ha lagt skoa på hylla, men denne veien gikk aldri Santillana. Hovedpersonen selv har begrunnet dette slik: «Jeg spilte fotball fordi jeg elsket det, jeg så aldri at jeg selv hadde det som trengtes for å være trener«. I hans periode etter fotballkarrieren har Santillana blant annet jobbet som representant for Reebook i Spania. Han er fortsatt den dag i dag en del av veteran-organisasjonen til Real Madrid, som han reiser rundt sammen med for å spille oppvisningskamper i ny og ne.