Tidlig liv og karriere
Santiago Hernán Solari Poggio vokste opp i Santa Fe-provinsen i Rosario. Unge Solari hadde alle forutsetninger for å bli en god fotballspiller, ettersom både faren og onkelen hans begge var profesjonelle fotballspillere på 1960- og 70-tallet. Begge brødrene hans, samt søskenbarnet hans Augusto satset også på en fotballkarriere, selv om de ikke nådde opp til Santiagos milepæler på fotballbanen. Som så mange andre argentinere så har også Solari aner fra Spania, nærmere bestemt Lugo i Galicía. Santiago Solari startet sin formelle fotballkarriere i Newell’s Old Boys, der han ankom klubben som tiåring. Her ble argentineren værende frem til 1993, da han flyttet til New Jersey en kort periode for å studere. Her ble han en del av skolelaget til Richard Stockton College, før han året senere returnerte til Argentina og nok en gang skrev under for Newell’s Old Boys. Solaris andre etappe i den argentinske klubben ble imidlertid kort, før han i januar 1995 skrev under for Club Renato Cesarini, som også holder til i Rosario.
Etter et år i Club Renato Cesarini skrev Santiago Solari under for den argentinske gigantklubben River Plate i januar 1996. Allerede i hans første sesong kjempet 20 år gamle Solari seg inn i førsteelleveren til River Plate, og etter at 1996-sesongen var over kunne han være med på å feire ligatittelen etter at River Plate havnet ni poeng foran Independiente. Etter strålende prestasjoner ikledd River Plate-drakten fanget Solari oppmerksomheten til europeiske klubber, og i januar 1999 skrev han under for Atlético Madrid. Etter halvannen sesong i den rød-hvite drakten var Solari med da Atlético Madrid rykket ned til Segunda División etter 1999/00-sesongen, men mannen fra Santa Fe ønsket ikke å være med ned en divisjon. Det hele endte med at Real Madrid kom bankende på døren, og Los Blancos betalte 3,5 millioner euro for argentinerens tjenester.
Real Madrid
Samme sommeren som Santiago Solari skrev under for Real Madrid, så forsvant søskenbarnet hans, Fernando Redondo fra klubben. Argentineren kom til Los Blancos samme år som Florentino Pérez vant presidentvalget i klubben og startet Galáctico-strategien. Santiago Solari var imidlertid ingen Galáctico-signering, men heller den rake motsetningen. I Real Madrid ble Solari kjent for å være anvendelig, da han ble brukt som både venstreving, venstreback og sentral midtbane, i tillegg til venstre midtbane som var hans ordinære posisjon. Argentineren fikk sin offisielle debut i Real Madrid-drakten 23. september 2000, da han spilte i Los Blancos’ 4-1-seier over Athletic Club. Allerede i hans første sesong var Santiago Solari med på å vinne LaLiga, da Real Madrid havnet syv poeng over Deportivo La Coruña.
Den påfølgende 2001/02-sesongen spilte Santiago Solari sin beste sesong i Real Madrid-drakten. Denne sesongen spilte argentineren mer eller mindre fast i Real Madrid, og han scoret blant annet i tre strake utslags-kamper i Champions League. Fra kvartfinalene mot Bayern München startet Solari i alle utslagskampene i Champions League, samt finalen mot Bayer Leverkusen på Hampden Park 15. mai 2002. Her var argentineren involvert i det som skulle bli den avgjørende scoringen for Los Blancos. Solari slo en lang ball mot Roberto Carlos, og brasilianeren rakk akkurat ballen. Det resulterte i et høyt innlegg mot Zinedine Zidane som sto på 16-meteren. Franskmannen hamret ballen i det venstre krysset etter en hel volley med venstrefoten, og scoringen som fastsatte resultatet til 2-1 gjorde slik at Real Madrid kunne hente hjem det niende Champions League-trofeet til den spanske hovedstaden.
Solaris peak i Real Madrid-drakten fant som nevnt sted under 2001/02-sesongen, og derifra skulle det gå nedover for argentineren i den spanske hovedstaden. Etter å ha vært med på å vinne LaLiga i 2002/03-sesongen mistet mannen fra Rosario gradvis tilliten i Real Madrid, og han tilbragte etterhvert mer og mer tid på benken. 28. mau 2005 spilte Santiago Solari sin siste kamp i Real Madrid-drakten, da han ble byttet inn i Los Blancos’ 1-3-seier borte mot Real Zaragoza. Sommeren 2005 ble Solari solgt til Inter for rundt seks millioner euro, og han forlot den spanske hovedstaden etter fem år som Real Madrid-spiller hvor han hadde 209 offisielle kamper, scoret 22 mål og vært med på å vinne syv forskjellige trofeer. En svært verdsatt spiller forsvant fra Real Madrid, en spiller som hadde stjålet få overskrifter over sine fem år i Los Blancos men alltid vunnet sin plass i laget på treningsfeltet.
Etter Real Madrid
Santiago Solari skrev under på en tre år lang kontrakt med Inter i håp om å ha rollen som et ubestridt førstevalg på venstrekanten til italienerne. Dette klarte han imilderitd ikke, og også på San Siro ble Solari et rotasjonsvalg og han fikk begrenset med spilletid. Han fikk sin debut for Nerazzurri 16. oktober 2005, da han fikk spille 90 minutter i Inters 5-0-seier over Livorno etter å ha sittet på benken i tre strake kamper. Solari var med på å vinne tre strake Serie A-titler i Inter-drakten, selv om hans bestenotering hva angår kamper var kun 21 seriekamper i løpet av en sesong. Sommeren 2008 ble det klart at Inter ikke var interesserte i å forlenge Solaris kontrakt, og argentineren vendte snuten hjemover og skrev under for argentinske San Lorenzo.
Santiago Solari skrev under på en et år lang kontrakt med San Lorenzo, og sommeren 2009 skrev han nok en gang under for en ny klubb etter at kontrakten med argentinske San Lorenzo. Sommeren 2009 skrev den tidligere Real Madrid-spilleren under for mexicanske CF Atlante. Her ble han værende i ytterligere et år før han i september 2010 signerte for uruguayanske Peñarol, der han nok en gang skrev under på en ett år lang kontrakt. Oppholdet i Peñarol ble imidlertid av det korte slaget, og allerede 28. november 2011 spilte Santiago Solari sin siste kamp i Peñarol-drakten. Dette var oppgjøret mellom Peñarol og Central, en kamp som de gule og svarte vant 2-3, og argentinske Solari ble byttet inn og spilte de siste ti minuttene. Dette var også hans siste offisielle kamp i hans fotballkarriere, og 34-åringen la opp formelt sett som fotballspiller i januar 2011.
Landslaget
Santiago Solari hadde en kort og beskjeden karriere iført den argentinske landslagsdrakten. Den anvendelige midtbanespilleren fikk sin debut for det argentinske landslaget 17. november 1999, da han spilte tre minutter i Argentinas 2-0-seier i vennskapskampen mot Spania. Real Madrid-spilleren fikk aldri deltatt i verken et VM eller Copa América, og spilte sin siste landskamp for Argentina 17. november 2004, da han startet VM-kvalifiseringskampen mot Venezuela som Argentina vant 3-2. Santiago Solari endte til slutt opp med elleve opptredener i den argentinske landslagsdrakten, uten å score mål.
Etter karrieren
Etter å ha lagt fotballskoene på hylla så satset Santiago Solari på en karriere som fotballtrener, og han returnerte til den spanske hovedstaden. Her ble han en del av Real Madrids akademi, før han i 2013/14-sesongen fikk hovedansvaret for Real Madrid Cadete B. Argentineren gikk gradene i klubben frem til sommeren 2016, da det ble klart at han skulle ta over Real Madrid Castilla, der blant annet Martin Ødegaard spilte på dette tidspunktet. Etter 86 kamper som Real Madrid Castilla-trener, 32 seiere og en seiersprosent på kun 37,2% skulle Solari få drømmejobben sin. 29. oktober 2018, ble det ble klart at det var argentineren som skulle erstatte sparkede Julen Lopetegui som hovedtrener for Real Madrid.
Her fikk han sin debut i Copa del Rey-kampen mot Melilla 31. oktober 2018, en kamp Los Blancos vant 4-0. Til tross for en god start på Real Madrid-benken så ble Solari kun værende i jobben som hovedtrener i 121 dager. Etter en begredelig februar-måned i 2019, der Los Blancos røk ut i Copa del Rey mot Barcelona, tapte El Clásico på Santiago Bernabéu og røk ut i Champions League mot Ajax så fikk Solari sparken 27. februar 2019, etter 32 kamper og 22 seiere på samvittigheten etter drøye tre måneder i rollen som hovedtrener. Sommeren 2019 returnerte argentineren til klubben, denne gang som ambassadør for Real Madrid.