Tidlig liv og karriere
Ronaldo Luís Nazário de Lima ble født og vokste opp i byen Itaguaí, som ligger rundt 70 kilometer unna gigantbyen Rio de Janeiro. Da Ronaldo var elleve år gammel så skilte foreldrene, Nélio Nazário de Lima og Sônia dos Santos Barata, seg og kort tid etter dette så droppet den unge brasilianeren ut av skolen for å satse på fotballen. Etter å ha spilt gatefotball i hjembyen sin så ble Ronaldo en del av futsal-laget Social Ramos, før han så gikk videre til fotballaget São Cristóvão. Her ble den unge spissen oppdaget av duoen Reinaldo Pitta and Alexandre Martins, som senere skulle agentene til det brasilianske fenomenet. Disse sørget for at Ronaldo i 1993 skrev under for Cruzeiro, som spilte i den brasilianske toppdivisjonen. Etter gode prestasjoner for laget fra Belo Horizonte så ble Ronaldo solgt til nederlandske PSV Eindhoven sommeren 1994, for en sum på rundt 5,5 millioner euro.
I Nederland skulle brasilianeren virkelig vise seg frem for det europeiske fotballpublikumet, og han scoret 54 mål på 57 kamper for laget fra Eindhoven. I Nederland skulle imidlertid også Ronaldo for første gang møte motgang i karrieren, da han i desember 1995 pådro seg en alvorlig korsbåndskade i det ene kneet. Denne skaden holdt han ute til april 1996, og han rakk å få noen kamper i PSV-drakten før 195/96-sesongen var over. Sommeren 1996 var brasilianeren allikevel ettertraktet, og Barcelona betalte 15 millioner euro for stjernespissens tjenester. Ronaldo ble kun værende på Camp Nou i en sesong, der han var med på å vinne Copa del Rey, Supercopa de España og Cupvinnercupen. Sommeren 1997 aktiverte Inter utkjøpsklausulen til den brasilianske storscoreren, som var på 28 millioner euro, etter at Ronaldo hadde scoret vanvittige 34 mål på 37 seriekamper. Da Ronaldos agenter ikke kom til enighet med Barcelona-president José Luis Núñez om en ny kontrakt, så valgte spissen å godta kontraktstilbudet fra den italienske storklubben. Denne overgangen gjorde Ronaldo til tidenes dyreste spiller på dette tidspunktet.
Brasilianeren ble en umiddelbar hit i den blå-svarte drakten, der han scoret åtte mål på sine første ti kamper i Serie A. I desember 1997 vant Ronaldo Ballon d’Or for første gang, etter å ha blitt stemt frem foran Pedrag Mijatović og Zinedine Zidane. 21 år gamle Ronaldo ble dermed tidenes yngste til å vinne Ballon d’Or, en rekord han fortsatt innehar den dag i dag. I hans første sesong på San Siro så var fenomenet med på å vinne UEFA Cupen, der Ronaldo scoret et av målene i 3-0-seieren over Lazio i finalen på Parc des Princes. 21. november 1999 skulle imidlertid Ronaldo nok en gang pådra seg en alvorlig kneskade. Etter å ha scoret et av målene i Inters 6-0-seier over Lecce så måtte fenomenet forlate banen etter en time spill. Igjen returnerte spissen i april, rundt seks måneder etter skaden han pådro seg mot Lecce. 12. april 2000 returnerte Ronaldo, da han ble byttet inn i den første Coppa Italia-finalen mot Lazio. Brasilianeren ble byttet inn for Roberto Baggio, men kun seks minutter senere ble brasilianeren liggende på gressmatta mens han vridde seg i smerte. Brasilianeren korsbåndet i det høyre kneet, det samme kneet som han hadde skadet mot Lecce seks måneder tidligere.
Skaden holdt brasilianeren ute i over et og et halvt år, før han ble byttet inn i 2-0-seieren hjemme mot Lecce 4. november 2001. Mange mener at Ronaldo aldri kom seg tilbake på samme nivå som før de to kneskadene, og fenomenet måtte vise seg frem for å bli en del av den brasilianske VM-troppen under VM i Sør-Korea i 2002. Ronaldo scoret fire mål i de siste fire seriekampene den sesongen, der Inter tapte seriegullet i siste serierunde etter å ha tapt 4-2 på Olimpico i siste serierunde. Allikevel så var Ronaldo en del av den brasilianske VM-troppen under VM den sommeren, der han gjorde sakene sine meget godt. Ronaldo hadde ikke noe godt forhold til daværende Inter-manager Héctor Cúper, og dette gjorde at da Florentino Pérez og Real Madrid jaktet brasilianeren sommeren 2002 så ville Ronaldo til den spanske hovedstaden. En time før overgangsvinduet stengte 31. august 2002 ble det bekreftet at Real Madrid hadde hentet Ronaldo til klubben, og Florentino Pérez hadde bladd opp rundt 45 millioner euro for stjernespissen.
Real Madrid
Ronaldo ble i den spanske hovedstaden en del av Florentino Pérez’ Galáctico-strategi. Real Madrid-presidenten ønsket å hente verdens beste spiller til klubben hver eneste sommer. Først hentet han Barcelona-kaptein Luís Figo til klubben i 2000, før han så hentet tidligere EM-, VM- og Ballon d’Or-vinner Zinedine Zidane til klubben i 2001. Samme år som Ronaldo ankom klubben så vant han Ballon d’Or for andre gang, mye på grunn av hans strålende prestasjoner under VM i Sør-Korea der Brasil gikk hele veien. 6. oktober 2002 fikk Ronaldo sin offisielle debut for Real Madrid , da han ble byttet inn i hjemmekampen mot Alavés. Fenomenet ble byttet inn da Guti forlot banen, og brukte bare 62 sekunder på å score sitt første mål i Real Madrid-drakten da han mottok et innlegg fra sin landsmann Roberto Carlos, tok ned ballen og hamret den i det venstre hjørnet.
Ronaldo scoret ytterligere et mål i oppgjøret som Real Madrid til slutt vant 5-2. I hans første sesong i den spanske hovedstaden scoret Ronaldo 23 mål på 31 kamper i LaLiga, da Los Blancos vant LaLiga etter å ha havnet to poeng foran Real Sociedad. Brasilianeren scoret også et av Real Madrids to mål i finalen av den Interkontinentale Cupen, hvor paraguayanske Olimipa ble slått 2-0 på Nissan Stadium i Yokohama. Etter at Vicente del Bosque forlot den spanske hovedstaden sommeren 2003, sammen med blant annet klubbkaptein Fernando Hierro og midtbanespilleren Claude Makélélé. Som følge av dette ble Supercopa de España-tittelen som Real Madrid vant 4-2 sammenlagt i slutten av august 2003 den siste tittelen som Ronaldo skulle vinne i Real Madrid-drakten, til tross for at han skulle være i klubben i over tre år til.
Real Madrid gikk inn i en turbulent periode, og over de neste årene skulle Ronaldo ledes av seks forskjellige trenere, hvorav ingen av dem skulle få beholde jobben i over et år. Dermed var Ronaldo en av mange Galáctico-spillere som ble sterkt kritisert da Real Madrid gikk inn i en skuffende periode, og den brasilianske stjernen ble i likhet med David Beckham og Zinedine Zidane sterkt kritisert for svake prestasjoner i Real Madrid-drakta. 26. mars 2006 fikk Ronaldo bære kapteinsbindet i seriekampen mot Deportivo la Coruña, en kamp som Los Blancos vant 4-0 og hvor fenomenet selv scoret et av målene. Våren 2006 trakk Florentino Pérez seg som Real Madrid-president, mannen som hadde stått bak Galáctico-æraen og hentet Ronaldo til klubben i 2002. Sommeren 2006 vant Ramón Calderón presidentvalget i den spanske hovedstaden, og noe av det første han gjorde var å ansette Fabio Capello som Real Madrid-trener, italieneren som hadde vært Real Madrid-trener i 1996/97-sesongen.
Calderón hentet inn spissene Ruud van Nistelrooy og unge Gonzalo Higuaín hentet til klubben, i tillegg til Fabio Cannavaro som senere samme år skulle vinne Ballon d’Or. Fabio Capellos inntog i den spanske hovedstaden var imidlertid starten på slutten for Ronaldo i Real Madrid, og den sesongen scoret fenomenet kun et mål i LaLiga for Los Blancos. Ronaldos eksentriske liv utenfor fotballbanen var problematisk for Capello, som ville kvitte seg med den brasilianske stjernen. 7. januar 2007 spilte Ronaldo sin siste offisielle kamp i Real Madrid-drakten, da han ble byttet inn i 2-0-tapet borte mot Deportivo La Coruña. 30. januar samme år ble det bekreftet at Ronaldo hadde skrevet under for AC Milan, som betalte 7,5 millioner euro for brasilianeren. Fenomenet forlot den spanske hovedstaden etter fire og et halvt år i klubben, der han hadde spilt 177 offisielle kamper, scoret 104 mål og vunnet tre titler.
Etter Real Madrid
11. februar 2007 fikk Ronaldo sin debut for AC Milan, da han ble byttet inn i 2-1-seieren hjemme mot Livorno. I den påfølgende serierunden scoret brasilianeren sitt første mål i den rød-svarte drakta, da han scoret to og slo en målgivende pasning i Milans 3-4-seier borte mot Siena. Ronaldo endte opp med seks scoringer på 14 seriekamper for Milan våren 2007, da Rossoneri havnet på fjerdeplass i Serie A. Da den brasilianske superstjernen spilte i derbyet mot Inter 11. mars 2007 så ble han historisk, ettersom han ble den første spilleren til å spille i Derby della Madonnina og El Clásico, for alle fire lag. Ronaldo var også med da Milan vant Champions League den sesongen, men siden brasilianeren hadde spilt fire av Real Madrids seks gruppespillkamper høsten 2006. Som følge av dette så står ikke Ronaldo oppført som en del av Milan-troppen som fikk sin revansj mot Liverpool etter å ha slått rødtrøyene 2-1 på Olympiastadion i Athen 23. mai 2007.
2007/08-sesongen skulle imidlertid bli et mareritt for Ronaldo. Sommeren 2007 pådro Ronaldo seg en bruddskade i leggen, en skade som holdt han ute helt til slutten av november. Brasilianeren rakk å spille ytterligere fem Serie A-kamper før han 13. februar 2008 nok en gang holdt seg til kneet sitt. Brasilianeren ble byttet inn i hjemmekampen mot Livorno, men etter kun fem minutter måtte han forlate banen, etter å ha pådratt seg sin fjerde alvorlige kneskade i karrieren. De tre foregående skadene hadde vært i det høyre kneet, mens denne gangen røk han korsbåndet i det venstre kneet. Det korte innhoppet mot Livorno viste seg å bli Ronaldos siste opptreden i Milan-drakta, og han fikk kun 20 offisielle kamper for laget fra Milano. Sommeren 2008 ble Ronaldo frigitt av AC Milan, og mens brasilianeren fokuserte på å komme seg tilbake fra sin fjerde alvorlige kneskade så var han uten klubb.
Etter å ha kommet seg tilbake fra korsbåndskaden så returnerte fenomenet tilbake til hjemlandet sitt, da han skrev under for Corinthians. Ronaldo hadde stående tilbud fra italienske Siena, samt den ny-rike Premier League-klubben Manchester City, men tiden var inne for en retur til Brasil. I Corinthians ble Ronaldo med på pre-season, og han fikk sin offisielle debut for hvittrøyene 17. mai 2009, i 0-0-kampen mot Botafogo. Ronaldo ble værende i Corinthians i to sesonger før han la opp, og hans siste ønske var å lykkes i Copa Libertadores med Corinthians. Da hvittrøyene derimot ble slått ut på overraskende vis av colombianske Deportes Tolima allerede i den første kvalifiseringsrunden, så bekreftet brasilianeren at han la fotballskoene på hylla. 14. februar 2011 ble det bekreftet at Ronaldo la opp som fotballspiller, og brasilianeren begrunnet dette blant annet på følgende vis: «Jeg ser for meg spillet, men jeg utfører det ikke som jeg ønsker». Borteoppgjøret mot Deportes Tolima 2. februar 2011 ble fenomenets siste offisielle fotballkamp i karrieren, etter over 15 år på toppnivå.
Landslaget
Ronaldo fikk en lang og svært suksessfull karriere på det brasilianske landslaget. Etter strålende prestasjoner for Cruzeiro så fikk Ronaldo sin debut for det brasilianske landslaget 24. mars 1994, i en vennskapskamp mot Argentina. Cruzeiro-spissen fikk spille de siste ti minuttene, og scoret sitt første landslagsmål i den påfølgende landskampen mot Island som Brasil vant 3-0. Under VM i USA i 1994 så fikk den unge Cruzeiro-spissen være med i troppen, til tross for at han kun var 18 år gammel. Fenomenet spilte ikke en eneste kamp under mesterskapet, men var allikevel en del av troppen som vant mesterskapet i USA etter å ha vunnet finalen mot Italia 3-2 etter straffesparkkonkurranse. Under Copa América året etter fikk Ronaldo et kort innhopp i den første gruppespillkampen, før han så satt på benken under resten av mesterskapet.
Da Copa América ble avholdt to år senere så var Ronaldo førstevalget på topp, og storscoreren ledet gultrøyene til sin første triumf i turneringen siden 1989. Ronaldo scoret fem mål i mesterskapet, et av de i finalen mot vertsnasjon Bolivia som Brasil vant 3-0. Ronaldo ble kåret til turneringens beste spiller, og samme år vant han som tidligere nevnt sitt første Ballon d’Or-trofé. Over de neste årene skulle Ronaldo bli en av de største stjernene på det brasilianske landslaget, og han scoret blant annet hat-trick da Brasil vant finalen i Confederations Cup i Frankrike i 1997, der Australia ble beslått 6-0 i finalen. Året senere scoret Ronaldo fire mål under VM i Frankrike, der Brasil tapte finalen mot vertsnasjonen, blant annet etter to scoringer av Zinedine Zidane. I 1999 vant Brasil nok en gang Copa América, og nok en gang scoret Ronaldo i finalen som Brasil vant 3-0, denne gang mot Uruguay.
Etter triumfen i Copa América så ventet en periode på nesten to og et halvt år der Ronaldo ikke spilte for det brasilianske landslaget, som følge av de alvorlige kneskadene han pådro seg i Inter. Fenomenet fikk to vennskapskamper i den gule drakten før han så var en del av den brasilianske VM-troppen til VM i Sør Korea i 2002. Her var det mange som var kritiske mot brasilianeren, og som mente at han ikke var i form til å lede Brasil til suksess i mesterskapet. Stjernespissen svarte på kritikken med å score hele åtte mål i mesterskapet, to av disse i finalen mot Tyskland som Brasil vant 2-0. Ronaldo ble kåret til VMs beste spiller, og det var hans prestasjoner i VM-sluttspillet som til slutt gjorde at han samme sommer skrev under for Real Madrid, mens han i desember samme år vant sin andre Ballon d’Or.
Ronaldo representerte ikke Brasil i et nytt mesterskap før det var duket for VM i Tyskland i 2006. Her scoret brasilianeren tre mål, og gikk fordi Gerd Müller og ble den spilleren med flest scoringer i VM-historien, en rekord som ble overgått av Miroslav Klose i 2014. Ronaldo startet alle Brasils fem kamper, men kvartfinaletapet mot Frankrike 1. juli 2006 skulle vise seg å bli hans siste offisielle opptreden i den brasilianske landslagsdrakten, en kamp som Frankrike vant 1-0 etter en scoring av Thierry Henry. Etter at Ronaldo ga beskjed om at han la opp som fotballspiller i februar 2011 så annonserte det brasilianske fotballforbundet at det skulle arrangeres en siste landskamp hvor fenomenet skulle få spille. Denne kampen ble avholdt 7. juni 2011 mellom Brasil og Romania, og Ronaldo ble byttet inn med en halvtime igjen av oppgjøret. Fenomenet ble mottat med stående ovasjoner fra de 30.000 fremmøtte, men tegnet seg ikke på scoringslisten. Ronaldo endte totalt opp med 105 offisielle kamper for det brasilianske landslaget, hvor han scoret 56 mål og var med på å vinne VM hele to ganger.
Etter karrieren
Etter å ha lagt fotballskoa på hylla så ønsket Ronaldo å bli værende i fotball-verdenen, og markedsselskapet 9ine ble stiftet av fenomenet. I tillegg var den tidligere stjernespissen ambassadør for VM i Brasil i 2014, samt OL i samme land to år senere. Etter en kort periode som ambassadør for Real Madrid så ble det bekreftet 3. september 2018 at den brasilianske superstjernen hadde kjøpt opp 51% av aksjene i Real Valladolid, og han ble president i LaLiga-klubben, før han i desember 2019 kjøpte ytterligere 21,7% av klubbaksjene. Ronaldo har fortsatt den dag i dag et godt forhold til Real Madrid-preisdent Florentino Pérez, og som følge av dette har brasilianeren en liten fordel hva angår Real Madrid-spillere som er aktuelle for utlån. Han har tidligere vært ute offentlig vedrørende hans interesse i unge Real Madrid-spillere, blant disse hans landsmann Vinicius Jr: «Jeg hadde elsket å hentet Vinicius Jr«, sa den tidligere storscoreren høsten 2019 om supertalentet til Real Madrid.