Legender

Raúl
41
Raúl
Posisjon:Spiss
Høyde/Vekt:/
Født:27. juni 1977
Periode:1994 - 2010
Nasjonalitet:Spania

Spillerbio

Tidlig liv

Raúl González Blanco vokste opp i Villaverde-dikstriktet, sør i Madrid. Som så mange andre spanske barn spilte unge Raúl fotball i skolegården og på gata, og i 1988 ble den elleve år gamle spissen en del av det lokale laget Club Deportivo San Cristóbal de los Ángeles. Her måtte han lyve om alderen sin for å få bli en del av akademiet. Raúl var høyrebeint, men som elleveåring fikk han en skade i denne foten, og som følge av dette tilpasset han seg til å bruke venstrefoten. På dette tidspunktet hadde Club Deportivo San Cristóbal de los Ángeles et samarbeid med Atlético Madrid, som var favorittklubben til Raúl som liten. Som følge av dette ble den unge spissen en del av Los Rojiblancos’ akademi i 1990, dette til tross for at også Real Madrid var interesserte i den unge spissen.

I hans første sesong i Atlético Madrid-akademiet ble Raúl brukt som høyreving, og han scoret vanvittige 65 mål. Dette førte til at Los Rojiblancos sikret seg serietittelen i den nasjonale ungdomsligaen. I 1992 skulle imidlertid det hele snu for Raúl og Atlético Madrid. Madrid-klubben slet med alvorlige økonomiske problemer, og som følge av dette bestemte klubbpresident Jesús Gil seg for å legge ned klubbens ungdomsakademi. Nevnte Gil hadde tidligere gått ut på TV og sagt at Raúl hadde en stor fremtid i Atlético Madrid, men plutselig sto hovedpersonen selv uten klubb. Da var ikke Real Madrid vonde å be, og sommerne 1992 skrev den unge Atlético Madrid-supporteren under for favorittklubbens erkerival. Real Madrid Club de Fútbol.

Real Madrid

Scoringsformen til Raúl stoppet ikke til tross for at han gikk fra å spille i rødt og hvit til helhvitt, og i hans første sesong i akademiet til Real Madrid scoret den unge spissen vanvittige 71 mål på 33 kamper. I La Fábrica steg den lovende spissen raskt i gradene, og sommeren 1994 ble han en del av Real Madrid Castilla. Her scoret den unge spanjolen 13 mål på Castillas syv første seriekamper høsten 1994, noe som gjorde at Real Madrid-trener Jorge Valdano kalte han opp til førstelagstroppen i forkant av Los Blancos’ bortekamp mot Real Zaragoza 29. oktober 1994. Real Madrid slet med skader, og Valdano ga den da 17 år gamle spissen sjansen fra start, og han spilte samtlige 90 minutter da Los Blancos tapte 3-2 på bortebane. Ungguttens prestasjoner imponerte Real Madrid-trener Valdano, og allerede i hans andre offisielle opptreden for Real Madrid skulle han sette ballen i nettet. 5. november 1994 var det duket for El Derbi Madrileño. Raúl startet oppgjøret tok del i Los Blancos’ tre første scoringer, først skaffet han straffen Míchel satte i mål, før han slo assist til Iván Zamorano, før han selv satte inn 3-1-scoringen i oppgjøret Real Madrid vant 4-2.

Den sesongen fikk Raúl sitt definitive gjennombrudd i Real Madrid, og han endte opp med å spille i 24 av de 26 gjenværende seriekampene til Los Blancos, og den unge spissen kunne være med på å løfte sitt første LaLiga-trofé etter at Real Madrid havnet fire poeng foran Deportivo La Coruña. Alt pekte mot at Raúl skulle bli et ikon i Real Madrid-drakten, men hovedpersonen selv ville det annerledes. Til tross for å ha debutert for Real Madrid så identifiserte fortsatt Raúl seg med Atlético Madrid, og han ønsket å returnere til Los Rojiblancos for å spille for favorittklubben sin fra barndommen. Real Madrid-trener Jorge Valdano måtte sette seg ned med 17-åringen for å overtale han om å bli i Real Madrid, noe han klarte. Dermed ble Raúl værende på Estadio Santiago Bernabéu, der han skulle skrive seg inn i Real Madrid-historien med gullbokstaver. Til tross for hans unge alder så spilte Raúl seg tidlig til en fast plass i Real Madrid, og han erstattet klubblegenden Emilio Butragueño som forlot klubben sommeren 1995.

I forkant av 1996/97-sesongen byttet Raúl fra draktnummer 17 til draktnummer 7, et legendarisk draktnummer i Real Madrid-sammenheng. Dette var nummeret legender som Emilio Butragueño, Juanito, Amancio og Raymond Kopa. 18. januar 1997 leverte Raúl nok en praktdemonstrasjon mot byrival Atlético Madrid. Los Blancos lå under 1-0 til pause, men i andre omgang Raúl tok sakene i egne hender og snudde kampen i Real Madrids favør etter to scoringer og to målgivende pasninger, og kampen endte med 4-1-seier for Los Blancos. 7. april 1997 nådde Raúl 100 kamper for Real Madrid i Primera División, og han ble med det tidenes yngste spiller til å nå 100 kamper i Spanias øverste divisjon. Raúl hadde blitt en superstjerne i Real Madrid, og ikke minst en favoritt blant fansen. 20. mai 1998 spilte Raúl i sin første Champions League-finale, da Real Madrid møtte Juventus i Amsterdam. Her spilte den unge spanjolen bak Fernando Morientes og Pedrag Mijatović, hvor sistnevnte scoret den avgjørende scoringen. Dermed fikk 20 år gamle Raúl være med å løfte Champions League-trofeet, et trofé Real Madrid hadde ventet på i 32 år.

Raúl hadde forlengst gjort seg fortjent som tittelen som udiskutabelt førstevalg i Real Madrid, og de neste ti årene etter Champions League-triumfen i Amsterdam. I 1999/00-sesongen var Raúl med på å vinne nok et Champions League-trofé, da han scoret det siste målet i Real Madrids 3-0-seier over Valencia i finalen. Da Florentino Pérez vant presidentvalget i Real Madrid sommeren 2000 ble det starten på en ny epoke for Real Madrid, nemlig Galáctico-epoken. Pérez skulle gjøre Real Madrid til et globalt stjernegalleri, og den sommeren hentet han Luís Figo fra erkerivalen Barcelona. Til tross for at Real Madrid over de neste årene skulle hente spillere som Zidane, Ronaldo og Beckham, så mistet ikke Raúl plassen i startelleveren. I 2000/01-sesongen var han med på å vinne nok en LaLiga-tittel med Real Madrid, og sommeren 2001 vant Los Blancos Supercopa de España sjette gang.

I 2001/02-sesongen skulle Real Madrid spille seg til nok en Champions League-finale, denne gang mot Bayer Leverkusen. Der dannet han spisspar med Fernando Morientes, og det var Raúl som sendte Los Blancos i føringen etter snaut ti minutter. Kampen huskes imidlertid best for Zinedine Zidanes avgjørende volley-scoring, som sørget for at Real Madrid og Raúl kunne løfte det tredje Champions League-trofeet på fire år. Da Fernando Hierro forlot klubben sommeren 2003 var det Raúl som var nestemann i hegemoniet, og han ble dermed Real Madrid-kaptein. Etter at Raúl ble Real Madrid-kaptein i 2003 gikk klubben inn i en tøff periode, og fra Vicente del Bosque var ferdig i klubben sommeren 2003 til 2010 hadde Real Madrid ni forskjellige trenere. 19. november 2005 pådro Raúl seg en alvolrlig skade, den første i løpet av hans Real Madrid-karriere. I El Clásico skadet Real Madrid-kapteinen det høyre kneet, og han var ute i fem måneder. Denne skaden gjorde at Raúl mistet noe av farten han var kjent for tidlig i sin karriere.

15. februar 2009 skrev Raúl seg ned i Real Madrid-historien med ekstra tykk skrift. Da møttes Real Madrid og Sporting Gijón på El Molinón. Her scoret Raúl to av Los Blancos’ fire mål, og han ble med det tidenes mestscorende Real Madrid-spiller. El Rey, eller kongen, som han ble kalt, noterte seg for sin 309. scoring for Real Madrid, og passerte dermed Alfredo Di Stéfanos 308 scoringer for klubben. 2009/10-sesongen skulle bli Raúls siste sesong i den helhvite drakten, og han spilte sin siste kamp for Real Madrid 24. april 2010. Los Blancos møtte Real Zaragoza på La Romareda, samme motstander og samme stadion hvor Raúl hadde debutert for hovedstadsklubben høsten 1994. Raúl ble byttet inn etter at Rafael van der Vaart måtte byttes ut med skade, men så måtte også Real Madrid-kaptienen byttes ut etter ankelproblemer. Hans siste touch som Real Madrid-spiller var passende nok da han satte ballen i mål og sendte bortelaget i føringen etter 50 minutter, før han så ble byttet ut like etterpå. Raúl rakk ikke spille mer den sesongen som følge av skaden, og forlot klubben etter 16 år, 741 offisielle kamper, 323 scoringer og 16 trofeer.

Etter Real Madrid

I starten av juli i 2010 begynte ryktene å gå rundt Raúls neste destinasjon, og tyske Schalke ble hyppig nevnt. 26. juli 2010 annonserte Real Madrid at de løste Raúl fra kontrakten med Los Blancos, og i samme pressemelding annonserte de at Raúl skrev under for Schalke. Kun fem dager etter annonseringen av overgangen debuterte Raúl for blåtrøyene, i en vennskapskamp mot Hamburg. 25. september 2010 scoret Raúl sitt første offisielle mål i Schalke-drakten, da han scoret et av blåtrøyenes to mål i 2-2-kampen mot Borussia Mönchengladbach. 3. mars 2011 ble Raúl avgjørende for at Schalke kom seg til den tyske cup-finalen, da den tidligere Real Madrid-spissen scoret blåtrøyenes eneste mål i semifinalen mot Bayern München. I finalen ventet lille Duisburg, som Schalke slo hele 5-0. Dermed kunne Raúl legge den tyske cupen til på sin allerede lange merittliste.

19. november 2011, i en kamp mot Nürnberg, fikk sågar Raúl bære kapteinsbindet i Schalke, dette til tross for å kun ha vært i klubben i snaut et og et halvt år. Real Madrid-legenden viste seg tilliten verdig med å score et og slå en målgivende pasning i Schalkes 4-0-seier. 19. april 2012 annonserte Raúl på en pressekonferanse at 2011/12-sesongen ble hans siste sesong i Schalke-drakten. Klubbpresident Clement Tönnies annonserte på samme pressekonferanse at klubben fredet draktnummer syv, nummeret Raúl hadde brukt i Schalke. 28. april samme år spilte Raúl sin siste offisielle kamp for Schalke, i oppgjøret mellom blåtrøyene og Hertha Berlin. Real Madrid-legenden tok avskjed med Gelsenkirchen med en scoring og en målgivende pasning i sin siste opptreden, en kamp som Schalke vant 4-0.

12. mai 2012 annonserte Raúl at hans neste destinasjon ble den qatarske klubben Al-Sadd. I hans første sesong i Qatar var han med på å vinne den qatarske toppserien, da Al-Sadd havnet fem poeng foran Lekhwiya. 22. august 2013 returnerte imidlertid Raúl til Santiago Bernabéu, etter at Al-Sadd ble invitert til å delta i Trofeo Santiago Bernabéu. Her skulle klubblegenden Raúl hylles, og spilleren som på dette tidspunktet var tidenes mestscorende Real Madrid-spiller spilte førsteomgangen med Real Madrid, der han scoret kampens første mål, før han spilte andreomgangen med Al-Sadd. Kampen endte med 5-0-seier til Real Madrid, men hovedformålet med oppgjøret var å hylle en av de viktigste enkeltpersonene i Real Madrid-historien.

Etter to gode sesonger i Al-Sadd var Raúl klar for et nytt eventyr, og 9. desember 2014 ble han bekreftet klar for New York Cosmos. Her skrev Real Madrid-legenden under på en to år lang kontrakt etter å ha blitt overbevist over prosjektet, og han skulle blant annet jobbe med klubbens akademi som åpnet sommeren 2015. New York Cosmos spilte på dette tidspunktet i North American Soccer League, og Raúl ledet det amerikanske mannskapet til seier i NASL Spring Championship våren 2015. 15. oktober 2015 bekreftet Raúl at han la opp som fotballspiller, og han scoret sitt siste mål som profesjonell fotballspiller 7. november 2015, da New York Cosmos slo Fort Lauderale 2-1 i semifinalen NASL Playoffen. Hans siste kamp som profesjonell fotballspiller fant sted 15. november 2015, da New York Cosmos NASL finalen mot Ottawa Fury 3-2.

Landslaget

Raúl hadde en lang og svært innholdsrik karriere med flagget på brystet. Han fikk sin debut for La Roja 9. oktober 1996, da han spilte hele oppgjøret i 0-0-kampen mot Tsjekkia. Real Madrid-spilleren var en del av den spanske VM-troppen under VM i Frankrike i 1998, der han spilte i alle Spanias kamper hvor La Roja røk ut i gruppespillet. To år senere, under EM 2000, startet Raúl alle kampene til Spania, og han scoret et av La Rojas to mål i 2-1-seieren over Slovenia i gruppespillet. Her røk imidlertid José Antonio Camachos mannskap ut mot Frankrike i kvartfinalen. I forkant av VM i Sør-Korea i 2002 var Raúl blitt en av det spanske landslagets store stjerner. Real Madrid-spissen scoret i den første gruppespillkampen mot Slovenia, som La Roja vant 3-1. I kampen mot Paraguay slo Raúl en målgivende pasning, før han så scoret to mål i den siste gruppespill mot Sør-Afrika. Raúl spilte uten å være innblandet i scoringer i åttendelsfinalen mot Irland, før en skade nektet han å spille i kvartfinalen mot vertsnasjonen Sør-Korea. Her røk Spania ut etter straffesparkkonkurranse, på kontriversielt vis.

Etter VM-sluttspillet i Sør-Korea trakk Fernando Hierro seg fra videre landslagsspill, og på samme måte som på klubblaget ble Raúl utnevnt til kaptein for det spanske landslaget. Under EM i Portugal i 2004, Raúls første mesterskap som landslagskaptein, scoret Real Madrid-spissen et mål i gruppespillkampen mot Hellas som endte 1-1, men også her røk La Roja ut i gruppespillet. Luis Aragonés’ inntog som landslagssjef var starten på slutten for Raúl i landslagsdrakten, og under VM i Tyskland i 2006 var ikke lenger Real Madrid-legenden en ubestridt starter med flagget på brystet. Med Fernando Torres’ og David Villas inntog på det spanske landslaget ble Raúl henvist til benken, og Real Madrid-kapteinen startet kun to av La Rojas fire VM-kamper, der La Roja røk ut i åttendelsfinalen mot Frankrike.

Etter VM-sluttspillet i Tyskland var det tydelig at Raúl ikke inngikk i landslagsplanene til Luis Aragonés, noe som skapte overskrifter i Spania. Det ble en heftig debatt mellom de som mente at Real Madrid-legenden skulle være selvskreven på det spanske landslaget, og de som mente yngre krefter burde prioriteres. Debatten gikk så langt at Raúl og Luis Aragonés sammen stilte på en pressekonferanse for å dempe støyen rundt hvorhvidt Real Madrid-spissen burde spille flere kamper med flagget på brystet. 16. mai 2008 presenterte landslagssjef Luis Aragonés listen over spillerne som var med i troppen til EM i Sveits og Østerrike, og der var ikke Raúl med. Real Madrid-legenden spilte dermed sin siste kamp med flagget på brystet 6. september 2006, da han spilte 90 minutter i La Rojas 3-2-tap borte mot Nord-Irland. Real Madrid-legenden kunne dermed se tilbake på 102 kamper for det spanske landslaget, hvor han scoret 44 mål.

Etter karrieren

Etter å ha lagt opp som fotballspiller høsten 2015 fikk Raúl raskt en ny jobb. Real Madrid-legenden ble nemlig LaLiga-ambassadør, og fortsatte å bo i New York. Her skulle han jobbe mot å ekspandere populæriteten til LaLiga i USA. Etter en periode som LaLiga-ambassadør, så satset Raúl på trenerkarrieren. Raúl besøkte blant annet Tottenham-manager Mauricio Pochettino underveis i sin trenerutdanning, og sommeren 2018 gikk han i Real Madrid-akademiet. Her tok han over Cadete B, men etter at Álvaro Benito forlot klubben i februar 2019 så tok han over Juvenil B. 20. juni 2019 ble det bekreftet at Raúl skulle ta over Real Madrid Castilla i 2019/20-sesongen.

Meritter for Real Madrid

6 LaLiga

4 Supercopa de España

3 Champions League 

2 Interkontinental Cup

1 UEFA Super Cup

Denne bildekrusellen krever javaskript.