Tidlig liv
José Miguel González Martín del Campo, bedre kjent som Míchel, ble født og oppvokst i Madrid. Den talentfulle spanjolen fanget tidlig interessen til Madrid-klubbene, og allerede da han var tolv år gammel var han ønsket av både Atlético Madrid og Rayo Vallecano. Men unge Míchel hadde en drøm: spille for Real Madrid. Derfor sa han nei til tilbudene fra de to andre Madrid-klubbene, og jobbet mot å klare drømmen om å få spille for Los Blancos. Som 13-åring kom tilbudet fra Estadio Santiago Bernabéu, og i 1976 ble den unge midtbanespilleren en del av akademiet til Real Madrid. Her gikk han gradene i klubben og ble en del av «la Quinta del Buitre», som var en gruppe på fem svært talentfulle unge spanjoler som kom igjennom Real Madrid-akademiet på dette tidspunktet. Navnet «la Quinta del Buitre» refererte sågar til Emilio Butragueño, som kanskje var det største talentet av dem alle.
Real Madrid
11. april 1982 fikk Míchel sin debut på førstelaget til Real Madrid, men det skal nevnes at debuten kom under spesielle omstendigheter. Denne runden var det nemlig streik i LaLiga, noe som gjorde at lagene måtte bruke sine reservelag i den 32. serierunden. Míchel scoret det avgjørende målet i oppgjøret mellom Real Madrid og Castellón som Los Blancos vant 2-1. Míchel ble værende ytterligere to sesonger på Real Madrid Castilla, blant annet under ledelse av Real Madrid-legende Amancio, før han i forkant av 1984/85-sesongen ble hentet opp til førstelaget på permanent basis. Míchel gikk nesten rett inn på Real Madrid-laget, og ble en fast inventar i startelleveren. Han okkuperte plassen som høyre midtbanespiller, og hans silkefot skulle bli uvurdelig for Real Madrid.
Míchel fikk fort draktnummer åtte, et nummer han hadde hele sin Real Madrid-karriere. Míchel ble, i likhet med resten fra «la Quinta del Buitre», en fanfavoritt i Madrid. I 1987 havnet Míchel på fjerdeplass på Ballon d’Or-kåringen, og fra 1986 til 1990 var han med å vinne fem strake LaLiga-titler ikledd den helhvite drakten. Míchel hadde blant annet et særs fruktbart samarbeid med Hugo Sánchez, som lenge nøt godt av de mange gode innleggene fra høyrefoten til Míchel. I Copa del Rey-semifinalen mot Barcelona i 1992/93-sesongen scoret Míchel Los Blancos’ første mål i den adnre semifinalen på Camp Nou, en kamp som endte med 2-1-seier. Real Madrid vant dermed 3-2 sammenlagt og gikk til finalen, der de slo Real Zaragoza 2-0.
På banen hadde Míchel et spesielt forhold til Paolo Maldini. Etter flere tøffe kamper mot AC Milan på slutten av 1980-tallet hadde den italienske venstrebacken vekket interessen til spanske Míchel. Real Madrid-spilleren sa i media at Maldini var den beste forsvarsspilleren han noen gang hadde spilt mot. Míchel spilte for Real Madrid i tolv sesonger, fra 1984 til 1996. Hans siste sesong i Real Madrid-drakten ble ikke særlig vellykket, ettersom laget ikke vant noen trofeer. Spanjolen spilte sin siste offisielle kamp for Real Madrid 25. mai 1996, da han ble byttet inn i Los Blancos’ 1-0-seier mot Real Zaragoza på Santiago Bernabéu. Míchel forlot den spanske hovedstaden etter tolv sesonger i Real Madrid-drakten, 559 offisielle kamper og 130 scorede mål.
Etter Real Madrid
Etter å ha forlatt den spanske hovedstaden så satte Míchel kursen mot Mexico, nærmere bestemt Atlético Celaya. Her spilte både Emilio Butragueño og Hugo Sánchez, som han hadde spilt med i Real Madrid. Spanjolen spilte en sesong for Atlético Celaya før han la opp som fotballspiller sommeren 1997.
Landslaget
Míchel fikk sin debut for det spanske landslaget 20. november 1985, da han spilte hele oppgjøret i vennskapskampen mellom Spania og Østerrike som endte 0-0. Allerede året etter at han fikk sin debut for det spanske landslaget så spilte Míchel alle Spanias kamper under VM i 1986, der La Roja røk ut i kvartfinalen mot Belgia. To år senere spilte han også samtlige kamper under EM i Vest-Tyskland, her scoret han i Spanias første kamp mot Danmark, en kamp som endte med spansk 3-2-seier. Míchel nådde kanskje sin topp som landslagsspiller under VM i 1990, da han scoret totalt fire mål i mesterskapet hvor Spania røk ut i åttendelsfinalen. Real Madrid-spilleren scoret blant annet hat-trick i La Rojas 1-3-seier mot Sør-Korea i gruppespillet. Míchel spilte sin siste kamp med flagget på brystet 18. november i 0-0-kampen mot Irland. Real Madrid-legenden endte opp med totalt 68 landskamper, hvor han scoret 21 mål.
Etter karrieren
Etter at han la skoene på hylla så satset Míchel på trenerkarrieren. I 2005 fikk han sin første trenerjobb, da han tok over Rayo Vallecano. På dette tidspunktet spilte Rayo i Segunda B, men allerede i hans første sesong ledet han Madrid-laget til opprykk. I 2006 ble han hentet tilbake til Real Madrid, da som hovedtrener for Real Madrid Castilla. På dette tidspunktet spilte Real Madrid Castilla i Segunda División, men i hans første sesong som Real Madrid Castilla-trener rykket laget ned til Segunda B. Da fikk han tilbudet om å gi fra seg ansvaret som hovedtrener for Castilla, og heller bli sjef for Real Madrid-akademiet. Denne jobben hadde han frem til 3. desember 2008, da han sa opp sin stilling. Siden den gang har Míchel hatt flere forskjellige trenerjobber, både i Spania og i utlandet. I skrivende stund er han hovedtrener for mexicanske Pumas UNAM.