Tidlig liv
Rafael Martín Vázquez vokste opp i Pozuelo, like utenfor sentrum av Madrid. Som så mange andre spanske barn på dette tidspunktet så spilte Martín Vázquez sine aller første fotballkamper i gatene utenfor den spanske hovedstaden. Martín Vázquez har også sagt at han og venne hans spilte fotball på togskinnene som lå like ved hjemmet hans, selv om de visste at dette ikke var det smarteste. Det var på skolen den unge spanjolen ble oppdaget, der hans spesielt gode tilslag med begge føttene imponerte de fleste. I 1980 ble den da 15 år gamle midtbanespilleren hentet til Real Madrid, flere år etter at han hadde vært på prøvespill hos Los Blancos for første gang.
Under ungdoms-VM i 1981 ble Martín Vázquez kåret til turneringens beste spiller, og herfra skøt utviklingen fart for midtbanespilleren. Da Martín Vázquez ble en del av Real Madrid Castilla fikk han smaken på profftilværelsen. Real Madrid Castilla var på dette tidspunktet et meget populært lag, og de spilte flere kamper på Santiago Bernabéu. Noen ville ha det til at reservelaget til Real Madrid var mer populære enn førstelaget til Real Madrid. 4. desember 1983 fikk Martín Vázquez sin debut for førstelaget til Real Madrid, da han spilte hele oppgjøret i Los Blancos’ 0-1-seier borte mot Murcia. Allikevel så har spanjolen i ettertid erkjent at han syns det var litt kjipt å ikke spille Castillas oppgjør Bilbao Athletic samme helgen.
Real Madrid
Etter debuten i Murcia ble Martín Vázquez en tilnærmet fast del av førstelaget til Real Madrid, og han deltok i 18 av de siste 20 seriekampene den sesongen. 25. mars 1984 scoret midtbanespilleren sitt første mål for Real Madrid i 2-0-seieren over Mallorca på Santiago Bernabéu, før han sommeren samme år ble hentet opp til førstelaget. Martín Vázquez var en del av «la Quinta del Buitre», som var en samlebetegnelse på en svært lovende generasjon som ble hentet til førstelaget på midten av 1980-tallet, der Emilio Butragueño på mange måter var det største talentet av dem alle. Martín Vázquez ble av mange betegnet som den mest teknisk begavede spilleren av dem alle.
Et kjennetegn for «la Quinta del Buitre» var imidlertid at denne Real Madrid-generasjonen slet i de europeiske turneringene. De ble naturlgivis sammenliknet med «Alfredo Di Stéfanos Real Madrid», som hadde vunnet fem strake Europacup-titler på 1950-tallet, men disse høydene klarte aldri denne generasjoen å oppnå. De var imidlertid enestående i de nasjonale turnerignene, og vant det som vinnes kunne innenfor Spanias landegrenser. Nevnte Di Stéfano var imidlertid Real Madrid-trener en periode fra 1982 til 1984, under selve gjennombruddet til «la Quinta del Buitre». Martín Vázquez har i ettertid satt ord på argentinerens viktighet for denne generasjonen: «Han var en person som var veldig nær oss unggutta, og han ga oss gode råd. Hvis ikke Alferdo hadde vært der, så hadde kanskje ikke «la Quinta del Buitre» spilt i Real Madrid«.
Fra 1986 til 1990 var Martín Vázquez med på å vinne fem strake serietitler med Real Madrid. I 1989/90-sesongen gjorde Martín Vázquez sin beste sesong i Real Madrid-drakten, da han scoret 15 mål på totslt 43 kamper. Kun Hugo Sánchez scoret mer enn spanjolen denne sesongen. 30. juni 1990 gikk kontrakten hans ut, og de aller fleste regnet med at akademi-spilleren skulle skrive under på den nye kontrakten. Real Madrid og Martín Vázquez kom imidlertid aldri til enighet om en ny kontrakt, og 1989/90-sesongen skulle vise seg å bli Vázquez’ siste sesong ikledd den hvite drakten – så det ut til. Sommeren 1990 skrev Martín Vázquez under for det nyopprykkede Serie A-lagt Torino, der han ble den best betalte utenlandske spilleren i den italienske serien.
Etter Real Madrid
9. september 1990 fikk Martín Vázquez sin debut for Torino, i 0-0-kampen mot Lazio. I Torino ble Vázquez en av lagets aller største stjerner, men han kom seg aldri opp på det toppnivået han til tider hadde vist i Real Madrid-drakten. Etter hans første sesong i Torino var han ønsket av Olympique Marseille, men han ble værende i Torino. I 1991/92-sesongen møttes Torino og Real Madrid i UEFA Cupens semifinalen, der Los Blancos vant det første oppgjøret på Santiago Bernabéu 2-1. Returoppgjøret i Torino vant imidlertid italienerne 2-0, og de kom seg til finalen der de møtte Ajax. I finalen, som på den tiden ble spilt over to kamper, var det nederlenderne som vant på bortemålsregelen etter å ha spilt 2-2 i Torino og 0-0 i Amsterdam.
Etter denne sesongen gikk ferden videre til Frankrike og Olympique Marseille for Martín Vázquez, der fikk spanjolen en varierende opplevelse. Den offensive mditbanespilleren debuterte mot Toulouse 8. august 1992, da han scoret den avgjørende scoringen i Marseilles 2-1-seier. Starten var dermed god, og Vázquez følte seg trykk på klubbvalget. Etter dette skjedde det imidlertid noe uventet, noe spilleren selv best har satt ord på: «Jeg hadde et godt forhold til treneren, og vi snakket sammen hver dag. Men etter en måneds tid så sluttet han å snakke med meg, og en av klubbdirektørene ringte meg og sa at det var en mulighet for å dra til Real Madrid, og at klubben ville at jeg skulle dra. Jeg sa nei, jeg hadde sagt at jeg aldri skulle tilbake til Real Madrid. Ting ble verre, og jeg fikk høre at jeg ikke var den spilleren de hadde håpet på«. Real Madrid-trener Benito Floro hadde bedt klubben om å hente Martín Vázquez, og da en nær venn av Vázquez og hans kone ble syk, så kom de frem til at det beste alternativet var å returnere til den spanske hovedstaden.
Returen til Real Madrid
Høsten 1992 returnerte Martín Vázquez til Real Madrid, og den spanske storavisen MARCA prydet forsiden sin med et bilde av den offensive midtbanespilleren, med teksten: «Frelseren er tilbake». Vázquez har i ettertid vært klar på at han aldri burde ha forlatt den spanske hovedstaden i utgangspunktet. Real Madrid hadde gått en lengre periode uten å vinne på bortebane, noe som var svært uvanlig. Martín Vázquez fikk sin re-debut for Real Madrid i bortekampen mot Logroñes 17. oktober 1992, der han scoret et av Los Blancos’ tre mål. Den offensive midtbanespilleren hadde en god re-debut i Real Madrid rent sportslig sett, men han hadde sine utfordringer med Real Madrid-fansen. Mange kravstore Real Madrid-fans hadde ikke godtatt at Vázquez returnerte til klubben etter måten han forlot den, og igjennom en lengre periode mottok han truende telefonsamtaler, samt verbale angrep fra fansen på Santiago Bernabéu.
Hans retur til den spanske hovedstaden ble ikke like vellykket som hans første periode. Real Madrid slet mer i LaLiga, og gikk fem år uten å vinne LaLiga fra 1990 til 1995. I 1992/93-sesongen satt Martín Vázquez på benken da Real Madrid vant Copa del Rey-trofeet etter å ha slått Real Zaragoza 2-0 i finalen. Mange vil nok si at Martín Vázquez kunne vært skrevet i enda større bokstaver i Real Madrid-historien hvis han ikke hadde forlatt klubben i 1990. Spanjolen ble værende i den spanske hovedstaden snaut tre år etter at han returnerte høsten 1992. 1994/95-sesongen ble hans siste sesong i Real Madrid-drakten. Den sesongen var Vázquez med på å vinne LaLiga for sjette gang i sin Real Madrid-karriere, og den offensive midtbanespilleren spilte sin siste offiiselle kamp for Real Madrid 3. juni 1995, da han spilte en drøy time i 2-1-seieren over Deportivo La Coruña. Vázquez endte opp med 341 offisielle kamper for Real Madrid, 47 scorede mål og 13 trofeer.
Etter Real Madrid
Etter å ha forlatt Real Madrid for andre gang så skrev han udnder for Deportivo La Coruña. Etter å ha skrevet under for Deportivo La Coruña så pådro Martín Vázquez seg en alvorlig kneskade, og til tross for at han skrev under for Galicía-klubben sommeren 1995 så fikk han ikke debutert før 14. april 1996, da han spilte en halvtime i Deportivo La Coruñas 2-1-seier mot Mérida. Den offensive midtbanespilleren endte til slutt kun opp med 18 seriekamper for Deportivo La Coruña, og etter to sesonger i Galicía skrev han under for Mexicanske Atlético Celaya, hvor tidligere Real Madrid-spillere som Emilio Butragueño og Míchel også spilte. Her ble Vázquez værende i en sesong før han så avsluttet sin fotballkarriere med et kort opphold i 2. Bundesliga-klubben Karlsruher. Her spilte Vázquez fire kamper på sensommeren 1998, før han nok en gang ble skadet. Som følge av skaden kom han seg aldri tilbake på banen, og midtveis i 1998/99-sesongen avbrøt han kontrakten med den tyske klubben og la opp som fotballspiller.
Landslaget
Martín Vázquez fikk sin debut for det spanske landslaget 23. september 1987, da han fikk spille en times tid i vennskapskampen mellom Spania og Luxembourg som endte med spansk 2-0-seier. Real Madrid-spilleren endte opp med å delta i EM i 1988, samt VM-sluttspillet i 1990. I det sistnevnte VM-sluttspillet slo Vázquez den målgivende pasningen til Spanias mål i åttendelsfinalen mot Jugoslavia, en kamp La Roja tapte 2-1 etter ekstraomganger. Hans siste landskamp ble VM-kvalifiseringskampen mot Latvia som ble spilt 16. desember 1992, en kamp Spania vant 5-0. Den offensive midtbanespilleren endte til slutt opp med 38 kamper med flagget på brystet og scoret ett mål.
Etter karrieren
Etter karrieren har Martín Vázquez hatt forskjellige roller innenfor fotballen. Han er mest kjent som radiokommentaotr på fotballkamper, men han har også satset på trenerkarrieren de siste årene. Våren 2018 hadde han en periode som trener for Extremadure i Segunda B, men etter skuffende resultater fikk han ikke fortsette etter sesongen. I tillegg har «la Quinta del Buitre» opprettet et eget vinmerke, et vinmerke Martín Vázquez naturligvis er en del av.