Tidlig liv og karriere
Manuel Sanchís Martínez vokste opp i Alberique, som ligger rundt 45 kilometer unna bykjernen i Valencia. Som ung spilte Manuel, ofte kalt Manolo, for flere lokale lag i Alberique, før han ble hentet til akademiet til selveste Barcelona. I Katalonia fikk imidlertid ikke den unge venstrebacken den tilliten han mente han fortjente, og i 1957 ble han lånt ut til samarbeidslaget til Barcelona, Club Deportivo Condal. Her var den offensive venstrebacken lånt ut i hele fire sesonger før Barcelona fristilte Sanchís i 1961. Da ble Manolo Sanchís plukket opp av Real Valladolid, der han skulle gjøre sakene sine meget godt. I hans første sesong i Valladolid var Sanchís med på Pucelas opprykk til LaLiga, før han fikk sitt virkelige gjennomrbudd under Antonio Ramallets’ ledelse. Under Antonio Ramallets’ periode som sjef ble Sanchís plassert på midtbanen, der han gjorde sakene sine meget godt. Dette gjorde at Real Madrid banket på døren til 26-åringen, og sommeren 1994 byttet han ut Valladolid med Madrid.
Real Madrid
I den spanske hovedstaden spilte Manolo Sanchís under Miguel Muñoz’ ledelse, og den tidligere Real Madrid-midtbanespilleren valgte å omskolere den tidligere Barcelona-spilleren. Muñoz omskolerte nemlig Sanchís til venstreback, og i ettertid sees spanjolen på av mange som pioneren hva angår offensive backer, da hans offensive spillestil var stikk i strid mot det normale i denne epoken. Venstrebacken var kjent som en rask venstreback som var god begge veier, men hans offensive kvaliteter vekket oppmerksomheten. I hans første sesong var Sanchís litt inn og ut av laget, men i 1965/66-sesongen ble han det udiskutable førstevalget på venstreback-plass for Los Blancos. Den sesongen skulle Real Madrid nok en gang skrive europeisk historie, da Europacup-trofeet nok en gang skulle finne sin vei til Madrid. Sanchís spilte åtte av ni kamper i Europacupen den sesongen, og han spilte finalen som Real Madrid vant 2-1 mot Partizan Beograd i Brüssel.
Til tross for at Manolo Sanchís skulle oppleve Europacup-suksess med Real Madrid så står han igjen som en viktig del i «Real Madrid de los yeyés». Dette var en referanse til musikksjangeren «yé-yé» som oppsto i Sør-Europa i begynnelsen av 1960-årene, og det hadde sin inspirasjon fra det anglofile. Uttrykket «yé-yé» stammet fra det engelske uttrykket «yeah-yeah», og sjangeren hentet mye av sin inspirasjon fra amerikansk og britisk rock and roll. Grunnen for at Manolo Sancís’ Real Madrid ble kalt for «Real Madrid de los yeyés» var fordi de spilte fremadragende fotball, og vant nesten alt som kunne vinnes i Spania, men de klarte aldri å bli like suksessfulle i den prestisjetunge Europacupen. Etter suksessen Real Madrid hadde hatt i denne turneringen på 1950-tallet så var det Europacup-trofeet som sto høyest blant Real Madrid-fansen, men her slet Los Blancos. Dette var et begrep som ble brukt for å beskrive Real Madrid i all hovedsak på 1980- og 1970-tallet, men også slutten på 1960-tallet.
De neste tre årene skulle Sanchís være med å vinne tre strake serietitler med Real Madrid. Venstrebacken, som i løpet av sin tid som Real Madrid ble kjent for å spille med strømpene ekstremt lavt nede på leggen, sikret seg den eneste tittelen han manglet i Real Madrid-drakten. Los Blancos gikk hele veien i Copa del Rey i 1969/70-sesongen, og Sanchís spilte hele kampen i finalen der Real Madrid beseiret Valencia 3-1 på Camp Nou 28. juni 1970. Den påfølgende sesongen skulle bli venstrebackens siste i Real Madrid-drakten, der han endelig skulle klare noe ennå ikke hadde fått til i den spanske hovedstaden. 24. januar 1971 ble Real Sociedad slått 1-0 på Santiago Bernabéu, og Manolo Sanchís scoret kampens eneste mål, noe som også var den eneste scoringen han noterte seg for i Real Madrid-drakten. Sommeren 1971 forlot 32-åringen den spanske hovedstaden etter syv år, hvor han hadde spilt 213 offisielle kamper, scoret et mål og vært med på å vinne seks trofeer.
Etter Real Madrid
Sommeren 1972 skrev Manolo Sanchís under for Córdoba, og hans debut for Andalucía-klubben fant sted mot nettopp Real Madrid 26. september 1971, da han spilte hele oppgjøret i kampen som endte 2-2. Córdoba-oppholdet ble imidlertid kort for venstrebacken, som ble værende i Andalucía-klubben en sesong. Etter at Córdoba i 1972/73-sesongen rykket ned til LaLiga besluttet 33 år gamle Sanchís at nok var nok, og han la opp som profesjonell fotballspiller.
Landslaget
Manolo Sanchís fikk sin debut for det spanske landslaget 8. desember 1965, da han spilte vennskapskampen mot England som endte med spansk 0-2-tap på Santiago Bernabéu. Året etter skulle Sanchís få være en del av den spanske troppen under VM i England 1966. Her spilte Real Madrid-venstrebacken samtlige av Spanias gruppespillkamper, der han også ble avgjørende i en kamp. I grupepspillkampen mot Sveits 15. juli 1966 scoret nemlig Sanchís den utliknende scoring for Spania, i en kamp som La Roja til slutt vant 2-1. Venstrebacken endte aldri opp med å delta i nok et mesterskap ikledd den spanske landslagsdrakten, og han spilte sin siste landskamp 1. oktober 1967 i Spanias 1-0-tap mot Tsjekkoslovakia.
Etter karrieren
Etter å ha lagt fotballskoene på hylla sommeren så satset Manolo Sanchís på trenerkarrieren. Fem år etter at han la opp så tok han over Tenerife, men han ledet øylaget i kun en sesong. I 1980 tok han over landslaget til Ekvatorial-Guinea, men samme år som han ble ansatt så forlot han jobben. I 1987/88-sesongen tok han over Daimiel, men etter å ha rykket ned fra Segunda B så forlot han klubben. Hans to siste jobber på trenerbenken ble for Don Benito i 1988/89 og Alzira i 1991/92-sesongen. Etter dette trakk Sanchís seg tilbake fra offentligheten, mye på grunn av at sønnen hans, som også heter Manolo Sanchís, spilte for Real Madrid på dette tidspunktet.
Manolo Sanchís gikk bort 28. oktober 2017 i Madrid, 79 år gammel.