Tidlig liv og karriere
Juán Gómez González, bedre kjent som Juanito, vokste opp i feriebyen Fuengirola, drøyt 30 kilometer unna Málaga. Som så mange andre spanske barn på dette tidspunktet så ble Juanitos fotballgrunnlag lagt etter spill i gatene i Fuengirola. Den unge fotballspilleren spilte også for de lokale lagene Aspes CF og CD Los Boliches, før han i 1969 ble hentet til Atlético Madrids akademi som 15-åring. I 1972/73-sesongen fikk den unge spanjolen sin debut for førstelaget til Atlético Madrid i en treningskamp mot Benfica, men tidlig i kampen ble unggutten taklet hardt og han pådro seg en leggskade, en skade som satte en stopper for hans periode som Atlético Madrid-spiller. I august 1973 skrev unggutten under for Burgos, og etter en vanskelig start for Los Rojipardillos, så begynte Juanito å vise de kvalitetene som en gang i tiden hadde bragt han til Atlético Madrid. I 1975/76-sesongen gjorde Juanito en fantastisk sesong da Burgos vant Segunda División, og spanjolen fortsatte å imponere i 1976/77-sesongen. Den sesongen vant blant annet Burgos 3-0 borte mot Atlético Madrid, og de klarte å holde plassen. I tillegg ble Juanito kåret til årets spiller av den spanske avisen Don Balón.
Real Madrid
Real Madrid så tidlig det talentet Juanito hadde, og allerede i desember 1976 betalte de Burgos 27 millioner pesetas for vingens tjenester fra og med sesongstart i 1977/78-sesongen. 9. oktober 1977 fikk Juanito sin debut for Real Madrid, da han scoret et av målene i Los Blancos’ 0-2-seier borte mot Sporting Gijón. Bortekampen mot Barcelona på Camp Nou 4. desember samme år beskrives av mange som Juanitos virkelige presentasjon som Real Madrid-spiller. Til tross for at spanjolen ikke tegnet seg på scoringslisten så var han sterkt delaktig i at Real Madrid snudde oppgjøret og vant 3-2, da han plaget Barcelona-forsvaret igjennom hele oppgjøret. I hans første sesong i Real Madrid-drakten var han med på å vinne LaLiga for første gang, et trofé Real Madrids nummer syv skulle vinne ytterligere fire ganger i løpet av sin periode i Los Blancos.
Juanito spilte fire europeiske finaler med Real Madrid, to av dem i den prestisjetunge Europacupen. Den første han spilte var mot Liverpool i Europacupen i 1980/81-sesongen, da Los Blancos tapte mot Liverpool. Juanito scoret også Real Madrid eneste mål i finalen i UEFAs cupvinnercup mot Sir Alex Fergusons Aberdeen 11. mai 1983, en kamp Los Blancos tapte 1-2 etter ekstraomganger. I 1983/84-sesongen vant Juanito Pichichi-trofeet som toppscorer i LaLiga den sesongen, da høyrevingen scoret 17 mål sammen med Real Valladolids Jorge da Silva. Kultheltens Real Madrid gikk seirende ut av de to UEFA Cup-finalene han spilte med Real Madrid, først mot Videoton i 1984/85-sesongen så mot Köln i 1985/86-sesongen. I forkant av triumfen mot Videoton kom Juanito med et utsagn som har blitt repitert uttalige ganger siden. Real Madrid møtte Inter i semifinalen, og i oppgjøret på i Italia vant blåtrøyene 2-0. Da han ble konfrontert med resultatet i etterkant av en journalist svarte Juanito: «90 minutter på Santiago Bernabéu er veldig lenge«, på italiensk. Los Blancos vant returoppgjøret 3-0, og vant senere finalen mot Videoton 3-1 sammenlagt.
Juanitos elegante, men oppofrende, spillestil gjorde han til en favoritt blant Real Madrid-fansen. Allikevel hadde spanjolen et enormt temperament, noe som til tider skapte problemer både for han selv og for Real Madrid på banen. I 1978 fikk spanjolen en utestengelse fra kamper i UEFA-regi på to år, noe som senere ble forkortet til 14 måneder, for å fornærme den tyske Adolf Porkov grovt under en Europacup-kamp. I UEFA-cupen i 1986 spyttet høyrevingen etter tyske Uli Stielike, som hadde vært hans lagkamerat i Real Madrid fra 1977 til 1985. I 1987 fikk Juanito en utestengelse fra kamper i UEFA-regi på fem år, etter å ha tråkket på en liggende Lotthar Matthäus ved to anledninger i den første av de to semifinalene i Europacupen den sesongen. Real Madrids nummer elleve ble også bøtelagt flere ganger av sin egen klubb, for eksempel da han fikk en bot på 300.000 pesetas for å stille opp som tyrefekter på et veldedighetsarrangement i Madrid.
Hendelsen med Lotthar Matthäus ødela mye for Juanito, vel som for Real Madrid. Ryktet til den teknisk begavede høyrevingen fikk seg en knekk, og det så ei heller pent ut for Los Blancos at en slik spiller var en av lagets viktigste spillere. Dermed ble den 1986/87-sesongen også Juanitos siste sesong i Real Madrid-drakten. Juanito spilte sin siste offisielle kamp for Real Madrid 30. mai 1987, da han ble byttet inn i Los Blancos’ 4-0-seier hjemme mot Sporting Gijón. Den sesongen kunne høyrevingen løfte sitt siste og femte LaLiga-trofé som Real Madrid-spiller, og han forlot den spanske hovedstaden etter ti år i klubben, hvor han hade spilt 401 offisielle kamper, scoret 121 mål og ti trofeer. Den dag i dag hedres Juanito under hver hjemmekamp når kampuret slår det syvende minuttet, da synges det «Illa, Illa, Illa – Juanito maravilla!» fra hjemmefansen.
Etter Real Madrid
Sommeren 1987 skrev Juanito under for Málaga, til tross for at Andalucía-laget på dette tidspunktet spilte i Segunda División. Málaga slet på dette tidspunktet med økonomiske problemer, men med den ny-innvalgte presidenten Francisco García Anaya hadde klubben et prestisjefullt prosjekt om å rykke opp igjen til LaLiga, og Juanito var selve stjernen i dette prosjektet. I hans første sesong som Málaga-spiller scoret han ti mål, og klubben vant Segunda División og sikret opprykket. I 1988/89-sesongen scoret Juanito kun to mål for Málaga, et av de i 2-2-kampen mot Real Madrid 4. juni 1989. Málaga holdt seg med nød og neppe denne sesongen, tre poeng foran Espanyol som rykket ned. Sommeren 1989 annonserte Juanito at han la opp som profesjonell fotballspiller. Det ble avholdt en kamp til ære for hans karriere mellom Málaga og et samlet LaLiga-lag. Her fikk Juanito tyrefekteren Curro Romero til å klippe hestehalen hans, som et symbolsk punktum for fotballkarrieren hans.
Landslaget
Juanito fikk sin debut for det spanske landslaget 30. november 1977, da han spilte hele kampen i Spanias VM-kvalifseringskamp mot Jugoslavia, en kamp som spanjolene vant 0-1. I 1978 var Juanito en del av den spanske troppen som deltok under VM i Argentina, og Real Madrid-spilleren spilte to av Spanias tre gruppespillkamper i mesterskapet. To år senere spilte også Juanito i alle av Spanias tre gruppespillkamper under EM i 1980, men heller ikke da maktet La Roja å kvalifisere seg videre fra gruppen. Da VM ble arrangert i Spania i 1982 spilte Juanito i fire av Spanias totalt fem gruppespillkamper, og han scoret i Spanias 2-1-seier mot Jugoslavia på Mestalla 20. juni 1982. Det mesterskapet ble Real Madrid-spillerens siste med flagget på brystet, og gruppespillkampen mot Tyskland 2. juli, som Spania tapte 2-1, ble hans siste kamp for det spanske landslaget. Juanito endte til slutt opp med 34 landskamper og ni scorede mål.
Etter karrieren
Etter å ha lagt fotballskoene på hylla så ble Juanito sportsdirektør i klubben han la opp i, Málaga. Dog så hadde ikke Juanito noen spesiell suksess som sportsdirektør, og etter uenigheter med klubbpresidenten så forlot han klubben i 1991. Juanito returnerte til barndomsklubben CD Boliches, der han spilte noen kamper i Segunda B. Juanito hadde et sterkt ønske om å bli fotballtrener, og blant uenighetene han hadde med Málaga-presidenten var det faktum at han ikke fikk tillatelse til å ta over laget. 31. mars 1992 spilte Real Madrid mot Torino på Santiago Bernabéu i Europacupen, og på tribunen satt fanfavoritten Juanito. Los Blancos vant kampen 2-1, men lite visste Juanito om at dette skulle bli siste gangen han fikk se sitt kjære Real Madrid. På denne tiden hadde Juanito tatt over treneransvaret for Mérida, og han var på vei hjem etter en treningsøkt på kvelden sammen med lagets fysiske trener. Her havnet duoen i en bilulykke, som fikk dødelig utfall for Juanito i passasjersetet.
Juanito gikk bort 2. april 1992, 37 år gammel.