Tidlig liv og karriere
Gregorio «Goyo» Benito Rubio ble født og vokste opp i den lille byen El Puente de Arzobispo, som ligger rundt 160 kilometer unna Madrid sentrum. Gregorio, som etterhvert fikk kallenavnet «Goyo» flyttet til den baskiske byen Vitoria som elleveåring, men kun to år senere flyttet han tilbake til Madrid for å studere på universitetet i Atocha. Her spilte Goyo fotball, han drev med friidrett og han drev også med spydkast, der han ble spansk mester i sin klasse. Som 16-åring ble Benito en del av Real Madrids akademi i 1962. I 1966 ble Goyo klar for et to sesonger langt utlån til Rayo Vallecano, der han fikk sitt første møte med seniorfotballen i midtforsvaret til Madrid-laget som spilte i Segunda División på denne tiden. Hans andre sesong med Vallecano ble forkortet, ettersom Benito måtte gjennomføre militærtjeneste.
Real Madrid
4. august 1969 skrev Goyo Benito under på sin første profesjonelle kontrakt med Real Madrid, og 27. oktober samme år fikk han sin offisielle debut for Real Madrid i en bortekamp mot Real Sociedad. Midtstopperen som i løpet av sin tid i Real Madrid-drakten var kjent for sin elegante spillerstil og sin enorme bart vant sin første tittel med Real Madrid i hans første sesong med førstelaget. I 1969/70-sesongen vant nemlig Real Madrid Copa del Rey, da de slo Valencia 3-1 i finalen og Benito spilte hele oppgjøret sammen med Ignacio Zoco i midtforsvaret. I 1971/72-sesongen var den spanske midtstopperen med på å vinne soin første LaLiga-tittel med Real Madrid, da han spilte 18 av 34 kamper og Real Madrid vant LaLiga to poeng foran Valencia.
Goyo Benito var en del av Real Madrid-laget som ble omtalt som «Real Madrid de los yeyés». Dette var en referanse til musikksjangeren «yé-yé» som oppsto i Sør-Europa i begynnelsen av 1960-årene, og det hadde sin inspirasjon fra det anglofile. Uttrykket «yé-yé» stammet fra det engelske uttrykket «yeah-yeah», og sjangeren hentet mye av sin inspirasjon fra amerikansk og britisk rock and roll. Grunnen for at Goyo Benitos Real Madrid ble kalt for «Real Madrid de los yeyés» var fordi de spilte fremadragende fotball, og vant nesten alt som kunne vinnes i Spania, men de klarte aldri å bli like suksessfulle i den prestisjetunge Europacupen. Etter suksessen Real Madrid hadde hatt i denne turneringen på 1950-tallet så var det Europacup-trofeet som sto høyest blant Real Madrid-fansen, men her slet Los Blancos. Denne betegnelsen brukes i all hovedsak for å beskrive Real Madrid på 1970- og 80-tallet.
Goyo Benito scoret kun tre mål i løpet av sin 13 år lange Real Madrid-karriere, og hans viktigste scoring kom nettopp i Europacupen. I 1979/80-sesongen møttes Real Madrid og Porto i åttendelsfinalen i Europacupen, og etter at Real Madrid hadde tapt det første oppgjøret i Porto 2-1 så måtte Los Blancos vinne hjemme på Santiago Bernabéu. Goyo Benito scoret kampens første og eneste mål da han stanget Real Madrid i ledelsen etter 72 minutter, en scoring som da sendte Real Madrid videre i turneringen, der de røk ut mot Hamburg i semifinalen. 1979 fikk Goyo Benito tildelt en spesiell Real Madrid-logo, dekket av gull. Benito var kun den andre i Real Madrid-historien som hadde fått denne prisen, etter Pirri.
Benito hadde sine skadeproblemer i løpet av sin fotballkarriere, og han måtte opereres åtte ganger i løpet av sin profesjonelle karriere, fire av disse operasjonene var for å få bukt med problemer i det venstre kneet. Goyo Benito var kjent for sin kompromissløse spillestil, og sa gjerne «Jeg gir, men jeg får også» med referanse til skadeproblemene han selv slet med. I 1982 la den spanske midtstopperen skoene på hylla, og la opp som profesjonell fotballspiller. I hans siste sesong spilte Benito kun tre seriekamper for Real Madrid, og det siste trofeet han løftet som Real Madrid-spiller var Copa del Rey-trofeet som ble vunnet i 1981/82-sesongen. Goyo Benito kunne se tilbake på 13 sesonger, 420 kamper, tre scoringer og elleve trofeer for Real Madrid, og han la opp som en av de største Real Madrid-spillerne igjennom tidene.
Landslaget
Goyo Benito fikk sin debut for det spanske landslaget 7. mai 1971, i en borteseier mot Kypros i EM-kvaliken til EM i 1972. Benito fikk aldri muligheten til å delta i et større mesterskap for La Roja, ettersom de ikke klarte å kvalifisere seg for noen av mesterskapene på denne tiden. Midtstopperen hadde en syv år lang landslagskarriere og spilte totalt 22 kamper, hvorav hans siste opptreden fant sted på El Molinón i en 3-0-seier mot Norge 29. mars 1978. Det skal imidlertid nevnes at Benito alle kampene for det spanske OL-landslaget, som kom seg til kvartfinalen i OL i Mexico i 1968.
Etter karrieren
Sesongen etter at Goyo Benito la opp som fotballspiller vant ikke Real Madrid noe som helst, og mange mente at grunnen var et nevnte Benito ikke lenger var i garderoben. Lederen, psykologen og sjefen var borte, og det var et hull i Real Madrid-forsvaret. 12. september 1984 ble det arrangert en vennskapskamp mellom Real Madrid og Tottenham på Santiago Bernabéu, til ære for Goyo Benito. Da fikk Benito en siste opptreden for Real Madrid, og sin fortjente hyllest for lang og tro tjeneste i klubben i hans hjerte. Etter han la opp så hadde spanjolen en lengre periode der han hadde forskjellige arbeidsoppgaver i Real Madrid, før han så trakk seg ut av klubben og satset på egne prosjekter med pengene han hadde tjent fra fotballkarrieren. Det mest kjente prosjektet er puben «El cinco blanco», en pub Benito åpnet med referanse til at han brukte draktnummer fem i hele sin Real Madrid-karriere. I sine eldre dager fikk Goyo Benito alzheimer, og han tilbragte sine siste år i et pleiehjem i Madrid før han i slutten av mars 2020 ble bekreftet smittet av Covid-19.
Gregorio «Goyo» Benito Rubio gikk bort 2. april 2020 i Madrid, 73 år gammel.