Tidlig liv og karriere
Luís Filipe Madeira Caeiro, populært kalt bare Figo, ble født og oppvokst i Lisboa. Figo startet sin fotballkarriere i laget Barrocas B, som var et lag fra nabolaget der han vokste opp. Ni år gammel ble han en del av ungdomslaget Os Pasthilas, før han i 1985 som 12-åring skrev under for Sporting CP og ble en del av akademiet til storklubben. I Sporting CP spilte Figo ti sesonger, før han i 1995 var ønsket av en rekke av Europas største klubber. Portugiseren endte til slutt opp med å skrive under for FC Barcelona, til tross for at han hadde tilbud fra både Parma og Juventus. Katalanerne betalte 2,5 millioner euro for høyrevingens tjenester, og han fikk en utkjøpsklausul på 60 millioner euro.
I Barcelona spilte Figo under nederlandske Johan Cruyff, som hadde vært viktig for at Figo valgte Barcelona i utgangspunktet. Portugiseren gikk rett inn i startelleveren, og etterhvert fikk Figo smaken på suksess i den blå-røde drakten. I 1997/98-sesongen vant han både LaLiga og Copa del Rey med Barcelona, før de forsvarte ligatittelen den påfølgende 1998/99-sesongen. I 1999/00-sesongen, som skulle vise seg å bli hans siste sesong i Barcelona, vant ikke klubben noen titler. Og våren 2000 begynte ryktene å spre seg om at Figo, Barcelonas visekaptein, vurderte et tilbud fra klubbens erkerival, Real Madrid.
Historien var slik at Florentino Pérez, som var outsider til presidentvalget i Real Madrid sommeren 2000, hadde ordnet et møte med Figo våren 2000. Florentino Pérez forklarte Figo at han var klar til å aktivere portugiserens utkjøpsklausul på 10.000 millioner pesetas, rundt 60 millioner euro. Han ville ha Barcelonas visekaptein til å skrive under på at han skulle komme til Real Madrid dersom Pérez aktiverte utkjøpsklausulen, dersom Pérez skulle vinne presidentvalget – noe som på dette tidspunktet så høyst usannsynlig ut. Figo og hans representant tenkte at dette var lettjente penger, og skrev under på avtalen.
I avtalen var det også en klausul om at hvis en av partene ikke opprettholdt sin ende av avtalen måtte han betale den andre parten 5000 millioner pesetas. Florentino Pérez brukte en mulig Figo-overgang som sitt valgløfte for å bli valgt til Real Madrid-president, og Pérez sa blant annet under valgkampen: «Hvis jeg blir Real Madrid-president, og Figo ikke kommer til Real Madrid, så betaler jeg sesongkortet til alle sesongkortinnehavere den kommende sesongen«. Florentino Pérez overrasket alle og vant presidentvalget, og utløste utkjøpsklausulen til Figo. Ryktene skal ha det til at portugiseren ikke hadde et ønske om å bytte ut Camp Nou med Santiago Bernabéu, og at han ba Barcelona-president Joan Gaspart om å betale summen på 5000 millioner pesetas, men han nektet, og Luis Figo ble presentert som Real Madrid-spiller 25. juli 2000 som verdens dyreste spiller.
Real Madrid
Luís Figo-overgangen ble starten på Florentino Pérez’ Galáctico-strategi og markerte starten på en ny epoke i Real Madrid-historien. Figo fikk sin offisielle debut for Real Madrid 9. september 2000, i 2-1-seieren hjemme mot Valencia, hvor han assisterte Raúls avgjørende scoring fem minutter før slutt. 21. oktober 2000 vendte Figo tilbake til Camp Nou, da som Real Madrid-spiller og han ble møtt med en pipekonsert man sjelden har hørt maken til. Figo, som tok cornerne til Real Madrid, ble bombardert med objekter fra tribunen når han skulle ta cornere, og kampen ble stoppet flere ganger. Et ikonisk bilde fra oppgjøret er fra når portugiseren skal ta en corner, og det kastes et grisehode etter han.
I hans første sesong i Real Madrid var Figo med på å vinne LaLiga med Real Madrid, og sesongen etter opplevde det han aldri fikk til med Barcelona, nemlig å vinne Champions League. Samme sesong pådro han seg sin første ordentlige skade i sin karriere, da han 19. februar 2002 pådro seg en ankelskade i Champions League-kampen mot Porto. Portugiseren stresset seg tilbake fra skaden for å kunne spille i Copa del Rey-finalen som ble spilt 6. mars på Santiago Bernabéu, en finale som Real Madrid tapte. Høyrevingen rakk imidlertid akkurat å bli frisk i forkant av Champions League-finalen, der han startet oppgjøret og kunne til slutt feire sin første Champions League-tittel, Real Madrids niende.
2002/03-sesongen var hans beste sesong i Real Madrid-drakten. Den sesongen scoret han for første ti mål, i tillegg til at han var lagets assist-konge. Denne sesongen vant Real Madrid LaLiga, UEFA Super Cup og den Interkontinentale cupen. I tillegg kom Real Madrid seg til sin fjerde strake Champions League-semifinale den sesongen, der de møtte Juventus. I returkampen i Torino bommet Figo på et straffespark, en scoring som ville kunne sikret Real Madrid en plass i Champions League-finalen på Old Trafford. I 2003/04 og 2004/05-sesongene fortsatte Figo å være en viktig del av Real Madrid, uten at klubben klarte å bringe noe særlig sportslig suksess til den spanske hovedstaden.
Hans siste sesong i Real Madrid-drakten ble av det turbulente slaget. Ustabilitet på manager-fronten gjorde det slik at hele tre forskjellige managere ledet Los Blancos denne sesongen, og derfor ble det også en skuffende sesong for de helhvite fra Madrid. Den siste manageren som kom inn var brasilianske Vanderlei Luxemburgo, som etter å ha plassert Figo mer sentralt i banen endte opp med å sette den portugisiske stjernen på benken. Figo skjønte at han ikke var i brasilianerens planer, og sommeren 2005 ønsket han seg videre til nye utfordringer. 28. mai 2005 spilte Figo sin siste kamp for Real Madrid, da han ble byttet inn for Michael Owen i 1-3-hjemmeseieren mot Real Zaragoza. Figo hadde den målgivende pasningen til Roberto Carlos’ scoring på overtid, og den sommeren forlot Figo klubben etter 245 offisielle kamper og 58 scorede mål for Real Madrid.
Etter Real Madrid
I august 2005 skrev Luís Figo under for Inter, og han ble med det også den første Galácticoen som forlot klubben. Portugiseren fikk sin debut for italienerne allerede 28. august 2005, da han spilte 90 minutter i 3-0-seieren hjemme mot Treviso. Hos den italienske giganten vant høyrevingen fire strake serietitler før han la opp i 2009, 37 år gammel. Han spilte sin siste profesjonelle kamp 31. mai 2009, da han ble byttet ut i 4-3-seieren mot Atalanta i siste serierunde av 2008/09-sesongen. Figo endte til slutt opp med 141 offisielle kamper for Inter, hvor han scoret elleve mål.
Landslaget
Luís Figo gikk gradene via de portugisiske ungdomslandslagene før han fikk sin debut for herrelandslaget som 18-åring, 16. oktober 1991. Unggutten fikk tillit fra start og var en av totalt fem spillere som ble byttet ut etter den første omgangen. Det første mesterskapet Figo deltok i var EM i England i 1996, der spilte Figo alle Portugals fire kamper før de røk ut mot Tsjekkia i kvartfinalen. Portugal kvalifiserte seg ikke til VM i Frankrike i 1998, men Figo var en av lagets store stjerner da de tok seg til semifinalen under EM 2000, der Frankrike ble for sterke. Under VM i Sør-Korea i 2002 røk Portugal ut i gruppespillet, men med Luís Figo som kaptein under EM 2004 så nådde Portugal til finalen, der Hellas ble for sterke. Figo trakk seg fra videre landslagsspill etter VM-sluttspillet i 2006, der Portugal havnet på fjerdeplass. Dermed endte Figo totalt på 124 landskamper, hvor han scoret 31 mål.
Etter karrieren
Siden Figo la fotballskoene på hylla har han hatt diverse jobber, noen relaterte til fotballen. Han har fortsatt å være ambassadør for merker som Nike og Coca Cola, i tillegg til at han var en av ansiktene utad for den iberiske halvøys søknad for fotball VM 2018. Siden 2017 er Figo ambassadør og rådgiver for UEFA. Figo har også deltatt i flere av Corazón Classic Match, veldedighetskampene som Real Madrid arrangerer hvert år.