Player Bio

Tidlig liv og karriere

Fernando Carlos Redondo Neri vokste opp i Adrogué, sør i Buenos Aires. Som så mange latinske barn på dette tidspunktet så spilte unge Fernando fotball i gatene i Adrogué, men som ung så satset argentineren mer mot en karriere innen futsal. Her spilte den unge argentineren for futsal-laget Club Deportivo y Social Villa Calzada, som holdt til i Rafael Calzada-området. Etter dette gikk ferden videre til Talleres de Remedios de Escalada for unge Fernando, før faren hans med samme navn tok han med storklubben Argentinos Juniors som tiåring, der Redondo skulle prøvespille. På prøvespillet imponerte den argentinske midtbanespilleren stort, og han ble en del av akademiet til den argentinske toppklubben. Her gikk argentineren gradene i klubben frem til han fikk sin debut for førstelaget kun 16 år gammel, da han fikk sin debut 29. september 1985 i en seriekamp mot Gimnasia y Esgrima de La Plata.

I starten av 1990/91-sesongen gjorde Argentinos Juniors en skjebnesvanger tabbe. Den argentinske klubben glemte rett og slett å sende ut faxene vedrørende kontraktsforlengelser, og på et tidspunkt sto hele troppen uten formell kontrakt med klubben, og de kunne skrive under for nye klubber – uten at de måtte komme til enighet med Argentinos Juniors om en overgangssum. Klubben overtalte tilnærmet alle spillerne om å bli værende i Argentina, unntatt Fernando Redondo. Hans fantastiske evner med ballen i beina, måten han organiserte laget på og hans karakter på banen gjorde han til en ettertraktet spiller, og Tenerifes argentinske manager, Jorge Solari, overbeviste den defensive midtbanespilleren om å bytte ut Buenos Aires med Tenerife. Tenerife holdt på dette tidspunktet til i LaLiga, og Redondo valgte laget fra ferieøya til tross for at han skal ha hatt flere tilbud fra italienske klubber.

Fernando Redondo fikk sin offisielle debut for Tenerife 18. november 1990, da han spilte 90 minutter i Tenerifes 2-0-seier hjemme mot Real Sociedad. Kun to runder senere scoret han sitt første mål for klubben, i 2-0-seieren hjemme mot Espanyol 16. desember 1990. 14. april 1992 ble Jorge Solari, som hadde overbevist Redondo om å komme til klubben, sparket. Hans erstatter var imidlertid tidligere den Real Madrid-spilleren Jorge Valdano, som i likhet med Solari også er argentinsk. Under Valdanos ledelse skulle Redondo være med på å skape hodebry for Real Madrid, for første gang allerede 7. juni 1992. Los Blancos hadde muligheten til å vinne LaLiga, de måtte bare vinne den siste seriekampen borte mot Tenerife. Redondos Tenerife vant imidlertid 3-2 på hjemmebane, og Real Madrid mistet seriegullet til Barcelona i siste runde og havnet et poeng bak Barcelona på LaLiga-tabellen.

Den påfølgende sesongen skulle imidlertid historien gjenta seg, da Real Madrids siste seriekamp nok en gang skulle spilles på Estadio Heliodoro Rodríguez López. Fernando Redondo spilte ikke kampen grunnet skade, men nok en gang klarte Jorge Valdanos mannskap å sette kjepper i hjulene for Real Madrid, da de vant 2-0 hjemme på eget gress. Dette gjorde slik at Real Madrid, for andre sesong på rad, endte et poeng bak Barcelona etter å ha snublet mot Tenerife i siste serierunde. I 1993/94-sesongen kom Tenerife seg til UEFA cupen, der de røk ut i åttendelsfinalen mot Juventus. Sommeren 1994 tok Jorge Valdano over Real Madrid, og noe av det første argentineren gjorde var å be Los Blancos om å hente Fernando Redondo. Det hele endte med at argentineren skrev under for Real Madrid for en sum på 3,5 millioner euro sommeren 1994. I sin siste seriekamp for Tenerife, mot Racing Santander 8. mai 1994, scoret Redondo det avgjørende målet da øylaget vant 1-0 i nest siste serierunde.

Real Madrid

I Real Madrid ble den argentinske defensive midtbanespilleren en umiddelbar hit etter hans debut i den helhvite drakten 23. oktober 1994 mot SD Compostela. I hans første sesong i den spanske hovedstaden var Redondo med på å vinne sin første LaLiga-tittel, da Real Madrid havnet fire poeng foran Deportivo La Coruña. To sesonger senere var argentineren med på å vinne sin andre tittel i Real Madrid-drakten, før hans beste år som Los Blancos-spiller lå foran han. Det er ikke til å legge skjul på at Redondo slet mye med skader i løpet av sin Real Madrid-karriere, og i tre av hans seks sesonger som Real Madrid-spiller mistet 14 LaLiga-kamper eller mer som følge av skade. Hans beste sesong var nok 1997/98-sesongen, da argentineren blant annet spilte alle Los Blancos’ Champions League-kamper sesongen Real Madrid vant det gjeve trofeet for første gang på 32 år.

1998/99-sesongen til Real Madrid ble en stor fiasko, og klubben klarte ikke vinne et eneste trofé. Som følge av dette ble tidligere Real Madrid-spiller Vicente del Bosque hentet inn som hovedtrener i forkant av 1999/00-sesongen, og noe av det første spanjolen gjorde var å utnevne Fernando Redondo til Real Madrid-kaptein. Dermed brøt Del Bosque på mange måter med hegemoni-kulturen til Real Madrid, der den spilleren med lengst fartstid i troppen skal være kaptein. I Real Madrid på dette tidspunktet fantes spillere som Fernando Hierro og Manolo Sanchís, som begge hadde vært en del av Los Blancos siden slutten av 1980-tallet, men det var den teknisk begavede argentinske midtbanespilleren som ble utnevnt til kaptein. 1999/00-sesongen ble også Redondos beste sesong i Real Madrid-drakten. Med kapteinsbindet rundt armen spilte midtbanespilleren alle Real Madrids kamper i Champions League, sett bort ifra de to gruppespillkampene mot Molde og Dynamo Kiev.

Den sesongen noterte argentineren seg for et målpoeng i turneringen, og dette på historisk vis. Real Madrid skulle møte Manchester United på Old Trafford til den andre kvartfinalen i Champions League, etter at det første oppgjøret hadde endt 0-0 på Santiago Bernabéu. Real Madrid gikk ut i hundre og ledet 2-0 før Fernando Redondo i det 53. minutt skulle gjøre seg til en viss norsk høyrebacks verste mareritt. Argentineren havnet i en duell ute på høyrekanten mot norske Henning Berg og idét nordmannen trodde han hadde kontroll på Redondo så slo Real Madrid-kapteinen luke på den norske forsvareren med et helfrekt hælspark. Ballen rullet pent igjennom beina på Berg, som sto igjen som et spørsmålstegn, og Redondo kom seg ned til dødlinja hvor han slo inn til Raúl som satte inn 0-3-scoringen til Los Blancos mot den regjerende Champions League-mesteren. Real Madrid vant til slutt oppgjøret 2-3, og Los Blancos gikk til semifinalen der de skulle møte Bayern München.

Etter å ha slått Bayern München 4-1 over to kamper ventet Valencia i Champions League-finalen på Stade de France i Paris. Her spilte Redondo samtlige 90 minutter med kapteinsbindet rundt armen, og han kunne løfte sitt andre Champions League-trofé i sin karriere over hodet etter at Real Madrid hadde slått Valencia hele 3-0 i finalen. Sommeren 2000 ble det dog et sceneskifte i den spanske hovedstaden da Florentino Pérez kom til makten, og ryktene begynte plutselig å svirre om at Real Madrid skulle selge den 30 år gamle midtbanespilleren. Real Madrid-fansen stilte opp i protest mot ryktene om Redondos exit fra klubben, men sommeren 2000 skrev han under for AC Milan, som betalte 17,5 millioner euro for argentineren. Real Madrid og Pérez hadde analisert seg frem til at det var et bud som var for godt til å si nei til, spesielt med tanke på skadehistorikken til argentineren.

Historien skal ha foregått slik at Pérez skal ha forklart at Milans bud var for godt til å avslå, og at de ville akseptere det. Den nyinnvalgte Real Madrid-presidenten ville imidlertid ha sitt på det tørre, og nektet å skrive under på avtalen før Redondo gjorde det, han ville kunne si at dette var noe midtbanespilleren selv også ønsket. Redondo selv har satt ord på hans exit fra Real Madrid sommeren 2000: «Florentino hadde lovet å hente Figo, og han var dyr. Milan tilbudte 17,5 millioner euro for meg, det var mye penger for en 31-åring. De sa til meg at de ville godta det. Men det gjorde litt vondt at de ville selge meg«. Til tross for store protester så var realiteten slik: Fernando Redondo forlot den spanske hovedstaden sommeren 2000 til fordel for AC Milan.

Etter Real Madrid

I AC Milan skulle Redondo få det alt annet enn enkelt… Den argentinske midtbanespilleren rakk ikke debutere for den italienske gigantklubben før han pådro seg en svært alvorlig kneskade, en skade som holdt han ute i omlag et og et halvt år. Argentineren har også prøvd å sette ord på hvorfor han skulle pådra seg denne skaden allerede før han fikk gjort unna sin offiiselle debut: «Jeg kom til Milan og treningssystemet var annerledes. Det var mye fysisk jobb og mye styrketrening. Jeg sa ingenting, litt på grunn av min egen stolthet, men muskelmessig var jeg helt død«. Skaden til Redondo var avrevne korsbånd i høyre kne, og argentineren sa fra seg all lønn i perioden han brukte på å jobbe seg tilbake fra skaden. Redondo har i ettertid annerkjent hvor vondt det var å jobbe seg tilbake fra skaden: «De la meg på operasjonsbordet, la benet mitt høyt og så tømte de foten min for blod med en årepresse, så sprøytet de inn medikamenter. Risikoen var at hvis noe av dette kom i blodet, og deretter i hjertet, så kunne det skade problemer… I tillegg tok de meg med til Knokke, en by i Nord-Belgia. Her var vi på vinteren, og jeg måtte ut i havet og løpe med vann opp til midjen«.