Legender
Morientes
| Pos: | Spiss |
| Høyde/Vekt: | / |
| Født: | 5. april 1976 |
| Periode: | 1997 - 2005 |
| Nasjonalitet: | Spania |
Player Bio
Tidlig liv og karriere
Fernando Morientes Sánchez vokste opp i Cilleros, like ved grensen til Portugal. Her bodde han som unggutt fordi faren hans var stasjonert her som Guardia Civil. Morientes, som faktisk var Barcelona-supporter som liten, flyttet sammen med familien sin til Toledo da han var fire år gammel, også dette grunnet farens arbeid som Guardia Civil. Her gikk unge Fernando på en fotballskole, og det var her han fant kjærligheten for dette spillet. Senere gikk den talentfulle spissen til det lokale laget Club Deportivo Sonseca, der han ble oppdaget av noen speidere. Disse speiderne jobbet for Albacete, og som 17-åring ble han hentet til Albacete i 1993. Under hans første sesong i Albacete-drakten så fikk Morientes kun to innhopp i LaLiga, før han fikk sitt gjennombrudd i 1994/95-sesongen. Her scoret den spanske spissen fire mål og bidro til å holde Albacete oppe i LaLiga, før han sommeren 1995 ble hentet av Real Zaragoza.
I sin første sesong i Zaragoza scoret Morientes 13 mål i den blå-hvite drakten, blant annet et av Real Zaragozas scoringer i 2-2-kampen mot Real Madrid på Santiago Bernabéu 14. januar 1996. Noen runder etter dette scoret den spanske spissen hat-trick i Real Zaragozas 4-1-seier over Sevilla 3. februar samme år. Den påfølgende sesongen scoret Morientes 15 mål i LaLiga, og Real Madrid jaktet den 21 år gamle spissen. Real Madrid-trener Fabio Capello hadde lenge uttrykt sin begeistring over den spanske spissen, og sommeren 1997 skulle interessen utvikle seg til noe mer formelt, og sommeren 1997 byttet Morientes ut Zaragoza med den spanske hovedstaden da han skrev under for Real Madrid Club de Fútbol.
Real Madrid
Allerede i sin offisielle Real Madrid-debut scoret Morientes begge målene da Real Madrid slo Salamanca 2-0 7. september 1997. I hans første sesong i den helhvite drakten ble Morientes Los Blancos’ toppscorer i LaLiga med sine tolv scoringer, og han fikk i tillegg være med på en historisk kveld i Amsterdam. I Champions League-finalen mot Juventus 20. mai 1998 var det Fernando Morientes som akkompagnerte Pedrag Mijatović i Los Blancos’ 1-0-seier mot italienerne, og Morientes var med på å løfte Real Madrids første Champions League-trofé på 32 år. Etterhvert ble Fernando Morientes akkompagnert av Raúl, og de to spanjolene ble en fryktinngytende angrepsduo.
Sommeren 1999 kom tidligere Real Madrid-spiller Vicente del Bosque til klubben som hovedtrener, og under den fremtidige spanske landslagstreneren gjorde Morientes sakene sine godt. To år etter å ha tatt del i Champions League-triumfen i Amsterdam var Morientes nok en gang i startelleveren da Real Madrid møtte Valencia, og her skulle han tegne seg på scoringslisten. Fem minutter før pause mottok spanjolen et godt innlegg fra Míchel Salgado, og han stanget Real Madrid i føringen. Los Blancos vant til slutt kampen 3-0 og Morientes kunne løfte sitt tredje Champions League-trofé som Real Madrid-spiller. I 2000/01-sesongen var Morientes med på å vinne sitt første LaLiga-trofé i Real Madrid-drakten, etter at Los Blancos havnet syv poeng foran Deportivo La Coruña. Den påfølgende sesongen hadde Morientes sin beste individuelle sesong i Real Madrid-drakten, med 18 scoringer i LaLiga.
Den sesongen var også Morientes med på å vinne sitt tredje Champions League-trofé i Real Madrid-drakten, da Los Blancos vant 2-1 i finalen mot Bayer Leverkusen i Glasgow 15. mai 2002. Morientes spilte hele oppgjøret for Los Blancos, men tegnet seg ikke på scoringslisten da Los Blancos vant sitt 9. Champions League-trofé. Sommeren 2002 ble imidlertid den brasilianske superstjernen Ronaldo Nazário hentet til klubben etter et strålende VM, og Morientes ble henvist til benken. 2002/03-sesongen ble skuffende for Fernando Morientes, og han scoret kun fem ganger for Los Blancos denne sesongen. Våren 2003 gikk ryktene om at Morientes hadde et dårlig forhold til klubbpresident Florentino Pérez, mye fordi at han hadde hentet Ronaldo til klubben den foregående sommeren. Sommeren 2003 ble Fernando Morientes utlånt til Monaco i jakten på mer førstelagsfotball, noe han skulle oppnå. Med totalt ni scoringer i Champions League ble Morientes Monacos toppscorer i turneringen, der franskmennene kom seg til finalen mot Porto.
I kvartfinalen møttes Real Madrid og Monaco, og der skulle Morientes bli avgjørende. Den utlånte Real Madrid-spissen scoret i begge oppgjørene mot Los Blancos, da Monaco gikk videre på bortemålsregelen etter at det endte 5-5 sammenlagt. Denne hendelsen fikk Real Madrid til å legge inn en klausul i sine utlånsavtaler, den berømte «clausula de miedo», en klausul som nekter utlånte spillere å spille mot Real Madrid. Denne var gyldig frem til sommeren 2019, da slike klausuler ble forbudt. I finalen mot José Mourinhos Porto møtte imidlertid Morientes og Monaco vegge, da portugiserne vant 3-0 i Gelsenkirchen. Sommeren 2004 returnerte Morientes til den spanske hovedstaden, der han skulle slite med å vinne tilbake tilliten. Her fikk han en rolle som innbytter, og startet kun én kamp før januarvinduet åpnet i januar 2005. Liverpool fattet interessen for den da 29 år gamle spissen, og Real Madrid var interesserte i å kvitte seg med spanjolen. 13. januar 2005 bekreftet begge klubbene at de hadde kommet til enighet om en overgang for Fernando Morientes, for en sum rett i underkant av ti millioner euro. Dermed forlot Morientes den spanske hovedstaden etter 272 offisielel kamper, 100 scoringer og elleve trofeer.
Etter Real Madrid
Fernando Morientes debuterte tre dager etter å ha ankommet Merseyside, da han spilte 75 minutter i Liverpools 0-1-tap hjemme mot Manchester United. To kamper senere, 1. februar, scoret den tidligere Real Madrid-spissen sitt første mål i den helrøde drakten, da han scoret et av Liverpools to mål i 2-1-seieren mot Charlton. Den sesongen endte Liverpool opp med å vinne Champions League etter en høydramatisk finale mot AC Milan, men som følge av at spanjolen hadde spilt i fire av Real Madrids seks gruppespillkamper så kunne han ikke spille Champions League-kamper for Liverpool våren 2005, og han var dermed – formelt sett – ikke den del av troppen som kunne løfte Champions League-trofeet i Istanbul 25. mai 2005. Morientes ble imidlertid ingen braksuksses i den helrøde drakten, og etter halvannen sesong på Anfield ble Fernando Morientes solgt videre sommeren 2006.
Sommeren 2006 skrev den tidligere Real Madrid-spissen under for Valencia, og allerede i debuten hans mot Real Betis 26. august scoret Morientes et av Valencias mål de Los Che vant 2-1 på Mestalla. Hans første sesong på solkysten var vellykket, og han scoret 12 mål i LaLiga for Valencia som havnet på 4. plass. En av disse scoringene kom i Valencias 2-1-tap mot Real Madrid 21. april 2007. 16. april 2008 scoret Morientes et mål i Valencias 3-1-seier mot Getafe i Copa del Rey-finalen, dette etter å ha slitt stort med skader tidligere i turneringen og ikke spilt en eneste kamp. Den tidligere Real Madrid-spissen endte til slutt opp med 34 scoringer på 100 kamper for Los Che, før han sommeren 2009 gikk til Marseille etter at kontrakten hans med Valencia hadde gått ut.
I Marseille ble han gjenforent med Didier Deschamps, som hadde vært hans trener under 2003/04-sesongen i Monaco. Hans retur til den franske rivieraen ble imidlertid ingen suksess, og som Marseille-spiller scoret Morientes kun et mål i Ligue 1. Til tross for lite spilletid så var imidlertid Morientes med på å vinne både Ligue 1 og den franske cupen den sesongen han spilte for Marseille. 31. august 2010 annonserte Fernando Morientes at han la opp som fotballspiller, til tross for at han hadde fått tilbud fra klubber i Dubai, Qatar og Mexico. I januar 2015 annonserte imidlertid Morientes at han hadde skrevet under for Deportivo Asociación de Vecinos Santa Ana, et lokalt lag i Madrid. Her spilte den tidligere Real Madrid-spissen i et halvt år før han sommeren 2015 satte det definitive punktumet for sin fotballkarriere.
Landslaget
Fernando Morientes hadde en lang og innholdsrik karriere for det spanske landslaget. Han fikk sin debut med flagget på brystet 25. mars 1998, da han scoret to mål på en omgang i Spanias 4-0-seier over Sverige. Real Madrid-spissen rakk kun spille en ytterligere landskamp før han fikk ta en del av den spanske troppen som reiste til VM i Frankrike i 1998. Her spilte Real Madrid-spissen La Rojas to siste gruppespillkamper, hvor han scoret to mål i 6-1-seieren over Bulgaria 24. juni 1998. Under EM i Nederland i år 2000 ble Morientes vraket fra troppen til mesterskapet, men han returnerte til landslaget i forkant av VM i Sør-Korea i 2002. Her spilte Real Madrid-spissen samtlige av Spanias fem kamper, der spanjolene røk ut i kvartfinalen mot vertsnasjon Sør-Korea. I dette mesterskapet scoret Morientes tre mål for La Roja, et av disse i åttendelsfinalen mot Irland.
Under EM i Portugal i 2004 var fikk Morientes nok en gang spilletid i samtlige av Spanias kamper, i mesterskapet der La Roja røk ut i gruppespillet. Morientes scoret et mål i mesterskapet, mot Hellas i 1-1-kampen 16. juni. Dette skulle imidlertid bli Morientes’ siste mesterskap med flagget på brystet. Under VM i Tyskland 2006 ble den daværende Valencia-spissen vraket fra troppen. Hans siste opptreden for det spanske landslaget fant sted 28. mars 2007, da Morientes spilte en snau omgang i Spanias 1-0-seier over Island. Fernando Morientes endte til slutt opp med totalt 46 kamper for det spanske landslaget, hvor han scoret 27 mål.
Etter karrieren
Etter at 34-åringen la fotballskoene på hylla i 2010 startet han på trenerutdanning i regi av det spanske fotballforbundet, RFEF. Ved siden av dette så tok han på seg jobben som radiokommentator for radiostasjonene Cadena og COPE. Fra 2012 til 2014 hadde Morientes hovedansvaret for Real Madrid Juvenil B, før han forlot klubben sommeren 2014. Et år senere kom bekreftelsen om at den tidligere storscoreren skulle ta over Fuenlabrada, som på det tidspunktet spilte i Segunda B. Etter skuffende resultater fikk imidlertid Morientes sparken 17. februar 2016. Senere jobbet Morientes for den spanske TV-giganten Movistar, frem til han fikk sparken 5. mars 2019. Dette skjedde fordi han hadde brutt eksklusivitetsklausulen i kontrakten sin med TV-giganten etter å ha stilt opp på et intervju med DAZN.