Tidlig liv
Emilio Butragueño Santos kom til verden 22. juli 1963, og ble født i Madrid. Det kan sies at han ble født inn i Real Madrid, ettersom han var medlem av klubben dagen etter han ble født, ettersom faren hans var en stor Real Madrid-fan og medlem i klubben. Som 17-åring, i juli 1980, tok farens hans han med på prøvespill for å få sønnen inn i Real Madrid-akademiet. Det var ingen umiddelbar suksess og unge Emilio fikk ikke plass i Real Madrid-akademiet, og da ringte Atlético Madrid. Den talentfulle spissen trente tre dager med de rød-hvite, men faren hans nektet han å spille for Real Madrid byrival, og ringte isteden klubbledelsen til Los Blancos. Da fikk faren hans ordnet slik at Emilio skulle få enda en sjanse på prøvespill for Real Madrid, og da fikk han en permanent plass i Real Madrid-akademiet.
I speiderrapporten som ble avgjørende for at han ble en del av akademiet sto det følgende: «Han er god med begge bein, spesielt høyre. Som midtbanespiller ser han spillet med enkelthet«. Spissen fikk sin debut for Real Madrid Castilla 24. april 1982, i en kamp mot Real Oviedo som ble spilt på Santiago Bernabéu. I 1983/84-sesongen var han en av totalt fem svært lovende spanjoler som spilte på Real Madrid Castilla, gruppen som ble kalt «la Quinta del Buitre». Butragueño ble kalt «el Buitre», som betyr «gribben», mye grunnet hans teft for mål. Navnet «el Quinta del Buitre» beskrev denne lovende generasjonen, samt at Emilio Butragueño var den som kanskje var mest lovende.
Real Madrid
Det var også i løpet av denne imponerende 1983/84-sesongen av Emilio Butragueño skulle få sin offisielle debut for Real Madrid, under ledelse av Real Madrid-legenden Alfredo Di Stéfano. 4. februar 1984 ble en 20 år gammel Emilio Butragueño byttet inn i pausen i en bortekamp mot Cádiz, ettersom Real Madrid lå under 2-0 til pause. Den unge spissen scoret to mål, da Real Madrid snudde oppgjøret og vant 2-3. Etter kampen skal Alfredo Di Stéfano ha sagt: «Denne gutten har scoringer i seg» Siden den gode debuten så figurerte Butragueño mer og mer i førstelaget, og han fikk minutter i ni av Real Madrids siste tolv seriekamper denne sesongen, hvor han scoret to ytterligere mål.
Emilio Butragueño introduserte seg til verdensfotballen 12. desember 1984, da Real Madrid skulle møter Anderlecht i åttendelsfinalen i Europacupen. Los Blancos hadde tapt 3-0 i det første oppgjøret, og hadde en stor jobb foran seg i returoppgjøret på Santiago Bernabéu. Real Madrid vant hele 6-1 hjemme i den spanske hovedstaden, og unge Butragueño scoret hat-trick. Dette var kun snaue tre måneder etter at 21-åringen hadde debutert i turneringen, også det med scoring, i en 5-0-seier mot FC Watter Insbruck på Santiago Bernabéu 19. september 1984. Flere fra denne gullgenerasjonen «el Quinta del Buitre» ble faste inventarer på Real Madrid, og Emilio Butragueño ble lederstjernen med en voldsom målteft.I 1986 og 1987 havnet Emilio Butragueño på tredjeplass i Ballon d’Or-kåringen, og han hadde virkelig etablert seg som en verdensstjerne.
Butragueños Real Madrid, som på denne tiden slet i Europa, vant det som vinnes kunne hjemme i Spania, og spissen var blant annet med på å vinne fem strake serietitler fra 1985 til 1990. Imidlertid maktet aldri denne gylne generasjonen å vinne den gjeve Europacupen, noe som gjorde at de bleknet i forhold til Real Madrid-laget fra 60-tallet, laget som ble kalt «Di Stéfanos Real Madrid». I 1995 vant han sitt siste trofé for Real Madrid, da Los Blancos vant LaLiga fire poeng foran Deportivo La Coruña. Den sesongen hadde Butragueño mistet plassen som ubestridt førstevalg hos Real Madrid til en unggutt som het Raúl, og da valgte han å fortsette karrieren i Mexico. Da forlot 32 år gamle Butragueño Real Madrid etter over ti år på førstelaget, 463 spilte kamper og 171 scorede mål. Han kunne se tilbake på 15 vunnede titler i Real Madrid-drakten.
Etter Real Madrid
Etter at Butragueños periode i Real Madrid var over så satte han seg på flyet til Mexico, der han skrev under for Atlético Celaya. I Mexico ble han gjenforent med to spillere han hadde spilt med i Real Madrid; mexicanske Hugo Sánchez, og Míchel González som Butragueño hadde spilt med helt siden årene i Real Madrid Castilla. I hans første sesong i Mexico kom klubben til sin første nasjonale finale noen sinne, der de møtte storlaget Club América, men finalen tapte Atlético Celaya. Spissen vant aldri stort med den mexicanske klubben, men han blir fortsatt regnet den dag i dag som en av de beste spillerne i klubbens historie. 5. april 1998 spilte Butragueño sin siste kamp som profesjonell fotballspiller, og la opp etter over 600 kamper på toppnivå.
Landslaget
Samme år som Emilio Butragueño debuterte for Real Madrid skulle han også få sin debut for det spanske landslaget. 17. oktober fikk den unge spissen tillit fra start i VM-kvalifiseringskampen mot Wales, og Real Madrid-spissen svarte naturligvis på tilliten med scoring. Før dette hadde faktisk Butragueño vært med i Spania-troppen til EM i 1984, men her fikk han ikke spilletid for La Roja. I VM i Mexico i 1986 scoret spissen fem mål for Spania, der han havnet på andreplass på toppscorer-listen. I dette VM-sluttspillet spilte han kanskje sin beste kamp i den spanske landslagsdrakten, da han scoret fire av Spanias fem mål mot Danmark i åttendelsfinalen som ble spilt i Santiago de Querétaro 18. juni.
Butragueño spilte også i VM-sluttspillet i Italia i 1990, der Spania røk ut i åttendelsfinalen mot Jugoslavia. Real Madrid-legenden spilte sin siste landskamp i VM-kvalifiseringskampen mot Irland 18. november 1992, da han spilte en drøy time med kapteinsbindet på armen. Emilio Butragueño endte til slutt opp med 26 mål på 69 landskamper for Spania, noe som gjorde at han lenge var tidenes mestscorende spiller for Spania, før han senere ble overtatt av Real Madrid-spillerne Fernando Morientes (27) og Fernando Hierro (29).
Etter karrieren
Kun to år etter at han la skoene på hyllen var Emilio Butragueño tilbake i Real Madrid, denne gang som en del av Real Madrid-styret under den ny-innvalgte presidenten Florentino Pérez. I 2004 ble Emilio Butragueño valgt ut som en av flere visepresidenter i Real Madrid, og han hadde det overordnede ansvaret for Real Madrids sportslige prestasjoner frem til Florentino Pérez gikk av som Real Madrid-president i 2006. Siden Pérez’ retur til klubben i 2009 har Emilio Butragueño hatt ansvaret for institusjonelle relasjoner for Real Madrid, og det er nettopp derfor den tidligere storscoreren ofte er å se blant annet på presentasjoner av nye sponsoravtaler og møter med supporterklubber.