Økonomi og Financial Fair Play

Det har vært mye skriverier i media, påstander fra diverse fotballkommentatorer og ekseperter, samt finansfolk som enten ikke vet nok om fotball, regelverket rundt sporten eller den økonomiske situasjonen i toppklubbene i Europa. Gang på gang hører man – og leser – diverse myter rundt Real Madrid og da spesielt rundt deres finansielle situasjon.

Det slår meg hele tiden hvor lite informerte disse personene faktisk er og hvordan de spinner videre på diverse myter, ofte lansert av journalister med en egen personlig agenda som baserer sine saker på spekulasjoner og lite fakta. Verst er det med journalister og aviser som faktisk har gode kilder, men velger å enten a) overse dem eller b) selektivt velge å velge bort relevant informasjon.

Som lektor med mastergrad i historiefaget kjenner jeg selv godt til metodikk og problematikken her. Det er alltid vanskelig å skrive en oppgave – en sak – en artikkel ut i fra sitt kildematerialet – i stedet for å bøye kildematerialet til å passe din sak. Jeg har, i likhet med de fleste, selv gått i denne fellen.

Det er derfor viktig at vi ser på hva faktisk Financial Fair Play [FFP] er, hvordan Real Madrid møter regelverket og hvordan klubbens økonomiske situasjon er per dags dato.

– Bale sin overgangsum er ikke et problem. Jeg har ingen motforestillinger enn så lenge en klubb har råd til å betale en slik sum – Michel Platini

Det er passende å begynne saken med denne uttalelsen fra UEFA president Michel Platini. Det er dette FFP faktisk handler om; har man råd til store overgangssummer og lønninger, hvor kommer pengene i fra og har klubbene kontroll på sin egen økonomi?

For Real Madrid sin del er svaret et ganske greit: Ja

• Real Madrid har råd til å betale €90mil for en spiller. Klubben har inntekter for mer enn 500mil euro per år
• Real Madrid har tjent over €200mil de siste 6-7 årene, tross store utgifter.
• Real Madrid har god kontroll på sine utgifter/ gjeld og har heller ingen private investorer som spytter inn penger i klubbdriften.

REAL MADRID SIN ØKONOMI – INNTEKTER

Real Madrid hadde €85mil i inntekter i 1997. I 2012 ble Real Madrid den første fotballklubben over €500mil-grensen og har altså økt sine inntekter med seks ganger på femten år.

Jeg ønsker her å bruke budsjettresultatet fra 2012 ettersom tallene er offentliggjort og offisielle. Ved å gå gjennom dette budsjettresultatet får man et godt inntrykk av Real Madrid sin økonomiske situasjon per dags dato, noe alle burde gjøre før de uttaler seg og hiver ut billige poeng i en kjedelig debatt på TV eller i sosiale medier.

Deloitte Money League resultater fra 2012.

Før jeg går mer inngående på Real Madrid sine inntekter, driftsresultat og gjeld, ønsker jeg å trekke frem Deloitte Top20, altså de tyve klubbene med høyeste inntekter i 2013.

Deloitte Money League 2013
1. Real Madrid €514mil, 2. FC Barcelona €483mil, 3. Man Utd €396mil, 4. FC Bayern €368mil, 5. Chelsea €322mil, 6. Arsenal €290mil, 7. Man City €285mil, 8. Milan €256, 9. Liverpool €233mil, 10. Juventus €195mil, 11. Dortmund €189mil, 12.Inter €185mil, 13. Tottenham €178mil, 14. Schalke €174mil, 15. Napoli €148mil, 16. Marseille €136mil, 17. Lyon €132mil, 18. HSV €121mil, 19. AS Roma €116mil og 20. Newcastle €115mil

Real Madrid kunne vise til inntekter på €514mil i 2012 [Se lengre ned] , altså hele €34mil mer enn fra 2011 og dermed en vekst på 7%. Inntektene til Real Madrid kan i stor grad deles inn tre områder: kommersielle inntekter på €164mil (draktsalg, reklame), tv-avtalen med MediaPro og SogoCable verdt €155mil og billettinntekter/medlemsavgifter verdt €190mil – sånn ca. Det er viktig her å poengtere at medlemsavgiftene står for «bare» rundt €10mil av inntektene – storparten er vanlig billettsalg og bonusbetalinger fra UEFA m.fl for deltagelse i deres konkurranser.

Hva så med utgiftene? Real Madrid er en non-profit organisasjon – altså er det ingen privatpersoner som tar ut fortjeneste fra klubben. Klubber er eid av medlemmer (socios) og eventuelle inntekter klubben sitter igjen med etter lønn, overganger osv brukes til videre investeringer for å igjen skape vekst i klubben. I 2011 satt Real Madrid igjen med €31.6mil i inntekter etter alle utgiftene/skatt var trukket i fra. I 2012 var summen €24.2mil, altså noe lavere takket være noen høyere utgifter. Spesielt var da lønningsposten (pga nye skatteregler i Spania) økt med €48mil.

Ser man resultat før skatt – det vil resultatet (EBITDA) etter at lønn og andre utgifter var trukket i fra – var det på hele €134mil. I 2011 var summen €148mil. Real Madrid betalte rundt €233mil i lønn, altså er lønn/inntektsforholdet på under 50% – og dermed et godt stykke lavere enn hva UEFA f.eks har satt som sitt anbefalte nivå på under 70-75%. En annen stor utgiftspost er nedbetalinger av spillere (rundt €100mil per år) Av EBITDA-resultatet trekker Real Madrid også av sign-on-fees, spillerkjøp og annet og betaler så skatt av denne summen, og man ender opp med et overskudd på €24.2mil. Driftresultatet på €134mil er for eksempel €20mil mer enn Man Utd sitt og €90mil mer enn Arsenal. Til sammenligning kan Real Madrid viste til en økonomisk vekst (inntekter) fra 2005 til 2012 på hele 74% fra €276mil til €514mil. Altså tjente Real Madrid i fjor hele €204mil mer enn hva de gjode for syv år siden.

Hva så med rivalene i Spania og i Europa? Hvilken vekst har de hatt fra 2005 til 2012? Barcelona har opplevd samme enorme vekst som Real Madrid og har gått fra €208mil til €485mil på syv år, altså hele 117% vekst. Rivalene i Europa har derimot ikke opplevd det samme. Flere av dem har vokst en del, slik som FC Bayern med 69% vekst fra 2005 (€190mil) til 2011 (€321mil) – og også Arsenal (47%) og Man Utd (49%) har opplevd en solid vekst. De italienske klubbene har derimot slitt mer. Milan har bare opplevd en vekst på 9% fra 2005 til 2011, Juventus har faktisk gått ned 27% fra €212mil til €154 i 2011, mens Inter kunne vise til en vekst på 31% – mye takket være suksess i Champions League i 2010. Det er ingen tvil om at Real Madrid (og Barcelona) står frem blandt sine europeiske rivaler.

Hva så med overskudd etter alle utgifter? Tross enorme utgifter har Real Madrid hatt et overskudd før skatt på €230mil de siste seks årene. €44mil i 2007, €51mil i 2008, €25mil i 2009, €31mil i 2010 – samt da €31mil og €24mil i 2011 og 2012. Sist gang Real Madrid hadde røde EBITDA-tall var i 2001. Real Madrid har ikke bare enorme inntekter, de tjener også penger. Hvordan står det til med resten av La Liga?

Real Madrid og Barcelona viste i 2011 til inntekter på €479mil og €451mil. Nummer tre på listen var Valencia med €117mil. Altså har de to store klubbene mer enn 400 % mer inntekter enn sin nærmeste rival i La Liga. Atlético Madrid kunne vise til inntekter på rundt €100mil og Sevilla på €80mil. Tallene blir enda mer skremmende når man ser på veksten fra 2008 til 2011. Real Madrid for eksempel har økt sine inntekter med mer enn €100mil på tre år. Bacelona har økt sine med nesten €150mil fra 2008 til 2011. Hva så med de andre storklubbene i Spania? Valencia sine inntekter har økt med €16mil fra 2008 til 2011. Sevilla har €2mil mindre nå i 2011 enn i 2008. Atlético har økt med €21mil – mens Athletic Bilbao stod på stedet hvil med sine €58mil både i 2008 og 2011. Ser man langt ned på listen er lesingen tragiske for de mindre klubbene. Klubber som Osasuna, Getafe, Rayo m.fl har bare inntekter på €15-25mil.

Tendenser er ikke vanskelig å se: de to store i Spania har sett deres inntekter øke betraktelig i samme periode som de andre klubbene i ligaen står på stedet hvil. I Europa ser man derimot at enkelte klarer å følge Real Madrid og Barcelona, og spesielt etter den nye og verdifulle tv-avtalen i England fra 2012 og 2013. Det er ingen tvil om at tv-avtalen i Spania henger veldig etter de andre i Europa. Real Madrid og Barcelona tjener gode penger, men tv-avtalen som en helhet er ikke verdt mye. Den er bare verdt rundt €650mil per år.

I 2014 vil Premier League tv-avtalen være verdt hele €2200mil (fra €1400mil i 2013). Altså vil de engelske klubbene rake inn mer enn tre-fire ganger så mye penger som de spanske klubbene på sine tv-rettigheter. Kanskje det mest skremmende for tv-avtalen i Spania er jo at Serie A sin tv-avtale faktisk er verdt rundt dobbelt så mye som den spanske og at Bundesliga tv-avtalen også har gått forbi den spanske. Til og med det franske ligaen sine tv-rettigheter er nå snart verdt like mye – eller lite – som den spanske ligaen.

Konklusjonen er klar: Tv-rettighetene i Spania er ikke verdt i nærheten av hva de burde være verdt og det er takket være hvordan de selges per dags dato. Rettighetene selges klubb for klubb og satt på spissen er det «bare» Real Madrid og Barcelona sine rettigheter som er verdt noe i Spania slik ligaen har utviklet seg de siste ti årene. Ved å kreve et kollektivt salg av rettighetene vil selskapene bli tvunget til å verdisette de mindre klubbene høyere enn tidligere, da man er enda mer avhengig av også å sikre seg disse rettighetene.

FINANCIAL FAIR PLAY – LØNN OG GJELD

FFP er et system satt i plass som gjør at klubber som ønsker å delta i UEFA Europa League eller Champions League må gå i pluss etter noen år – klubber skal ikke lengre kunne gå med blodrøde resultater. Klubbene skal ikke bruke mer enn de tjener, og slik sørger man for a) mer rettferdig konkurranse og b) tryggere økonomi i klubbene.

UEFA har en overvåkingsperiode overfor klubbene og så en 2-3 års periode hvor de fremdeles kan gå i minus med totalt €45mil (men bare €5mil for de som ikke har private eiere slik som RM og Barcelona) over en periode. For Real Madrid sin del burde ikke FFP være en utfordring mht inntekter klubben har hatt de siste årene, satt opp mot utgifter og gjeld. Real Madrid har gått i «pluss» i mange år og skal i utgangspunktet kunne gjøre det i fremtiden også.

Et viktig aspekt i FFP er inntekter satt opp mot lønn (som i stor grad vil være den største utgiftsposten i en klubb) og jeg ønsker derfor å gi noen tall her for å sammenligne Real Madrid med sine europeiske rivaler. Som jeg nevnte i «Økonomi-delen» i stad har Real Madrid veldig god kontroll på sine lønninger. Nivået til Real Madrid har ligget i flere år nå på under 50% av inntektene. Det må her skytes inn at dette tallet fort vil øke de neste årene pga nye skatteregler i Spania.

Lønn/inntekter

1. Real Madrid 45% 2. Man Utd 46% 3. FC Bayern 49% 4. Barcelona 53% 5. Arsenal 55%

6. Liverpool 70% 7. Chelsea 75% 8. Milan 88% 9. Inter 90% 10. Juventus 91% 11. Man City 114%

Disse tallene er fra 2011 og viser da at f.eks Man City sine lønninger er 114% av sine inntekter, altså brukte de mer på lønn alene (!) enn hva de har av inntekter hvert år. Derfor var det heller ikke overraskende at klubben viste til et tap på hele €237mil på ett år. Det vil si at Man City f.eks tapte mer penger på ett år enn hva Real Madrid tjente på seks år. Men; City har en privat eier som tar tapet – Real Madrid har ingen som kan «ta» et tap for dem. Dersom Real Madrid taper penger er det klubben som taper dem, ikke en privat eier eller investor.

Hva så med gjeld? Det er spesielt dette området hvor media har kommet med mange påstander ang. Real Madrid. I følge media har Real Madrid «en enorm gjeld på mange milliarder kroner» og flere er kritiske til at de har -råd- til å betale store overgangssummer. Vi har allerede etablert i første del av artikkelen at Real Madrid tjener store penger, går med overskudd år etter år og faktisk har -råd- til å kjøpe spillere – av penger de selv tjener. Dette burde ikke lengre være et spørsmål. Men hva med gjeld – og hva slags gjeld har egentlig Real Madrid?

«Gjeld» kan defineres på veldig mange ulike måter. Du har en standard måte å se på gjeld på, du har en mellomting og så har du en mye bredere definisjon. Media har på en særdeles ubalansert måte brukt en bred definisjon på Real Madrid sin «gjeld» for å kunne trykke opp store tall med mange nuller, mens de samtidig f.eks bruker en mer konservativ – og standard måte – å se på gjelden i England. Dette gjøres neppe tilfeldig, men jeg skal gå gjennom nøyaktig hvordan situasjonen er i ikke bare Real Madrid – men også f.eks Man Utd.

I 2012 hadde Real Madrid et banklån på €143mil. Her kan jeg allerede skyte inn å si at lån er god business (på godt norsk) for alle selskaper (profitt og non-profit) ettersom man kan trekke av en del utgifter, renter osv – og spesielt når man er en non-profitt organisasjon som Real Madrid (og Barcelona). Real Madrid sitt banklån på €143mil er en veldig liten sum sett opp mot deres inntekter på €514mil. Vi kan trekke en sammenligning med en familie i Norge hvor de kanskje har en samlet inntekt på 1mil kroner, men har huslån, billån og studielån på 2-3mil kroner. Det er ikke uvanlig at en familie har et samlet lån på 2-3 ganger deres inntekt. For Real Madrid sin del har man altså et lån i banken som faktisk ikke er mer enn rundt 1/3 av deres inntekter – altså er det uproblematisk. Det er også enda mindre problematisk all den tid Real Madrid (og Barcelona) er gode og solvente kunder (kan betale sine skylder) – med god sikkerhet (eiendom, spillere, inntekter) – at de betaler veldig lave renter. Alt for lave renter vil mange påstå, uten at det er veldig relevant for om man har «råd» eller ikke til å kjøpe spillere.

Videre viser budsjett-resultatet for et år siden at Real Madrid faktisk har €113mil i banken (For å gjøre det enkelt: du får renter av å ha penger i banken + du kan skrive av renteutgifter på inntektene – altså smart å ha både lån i bank og penger i bank), og dermed er bare netto gjeld på €30mil. Denne summen er så lav at de fleste forstår at denne gjelds-oversikten ikke er i nærheten av god nok. Hvorfor skriver media så mye om Real Madrid sin gjeld hvis den bare er på €30mil netto – altså lånet satt opp mot penger i banken? Resultatene til f.eks Man Utd, Arsenal og Barclona viser jo at de har høyere nettogjeld enn Real Madrid. Barcelona hadde i 2012 en gjeld på €99mil, €124mil på Arsenal og Man Utd har hele €458mil i nettogjeld.

Vi må altså se på den mer vid definisjon av «gjeld».

Inn under denne definisjonen finner man f.eks det man skylder andre klubber i overgangspenger (betalt over flere år), div. kreditorer, provisjoner til agenter/representanter, lønn til ansatte osv. Til og med penger betalt for sesongkortene blir å finne her, ettersom kampene ikke er spilt enda og regnes som Real Madrid sin «gjeld» til fans som har kjøpt sesongkort.

Da blir summen med en gang mye høyere. Denne summen var i 2012 på €590mil for Real Madrid sin del (men da er ikke bank-saldo på €113mil tatt med og brukt til avskriving). Denne summen er høy, men for å bruke et forenklet eksempel: Har man 1mil kroner i inntekt, 1.2mil kroner i gjeld og 200.000kr i banken – da er man veldig godt fornøyd med sin økonomi.

Det er forøvrig ikke bare Real Madrid som har høye «Total Liabilities». Barcelona sine tall var på €471mil, Man Utd sine tall var på høye €890mil (altså dobbelt så mye som inntektene) og Arsenal er på €585mil. Her må det også nevnes at man har «kortsiktig» gjeld og «langsiktig» gjeld, altså varierer det veldig når gjelden skal betales tilbake og hvilke type kreditorer man har. For Real Madrid sin del har man rundt €350mil i kortsiktig gjeld (betales ned de neste årene) og €250mil i langsiktig gjeld (betales ned over mange år)

Bruker en UEFA sin definisjon av «gjeld» – en mellomting mellom netto-gjeld og «total liabilities» er Real Madrid sin gjeld per 2012 på €85mil. Dette er altså bare knapt 16% av klubbens inntekter. Real Madrid vil definere sin gjeld som noe høyere ved å også inkludere stadion-gjeld.

Akkurat som ved nettogjeld og eksempelet med en familieøkonomi, blir gjeld først interessant å se på opp mot inntekter. Som nevnt flere ganger: Real Madrid har verdens høyeste inntekter og har vært på toppen av Deloitte sin «Money List» i mange år nå. Hvor god dekning har egentlig Real Madrid?

Hvor mye en klubb – eller en person – har av gjeld er ikke interessant, før vi ser på dekning.

Ut i dra budsjettresultatet i 2011 hadde klubben en 81% dekning av sin gjeld og året etterpå en enda bedre dekning ved økte inntekter (€514mil). Barcelona har f.eks en lavere dekning med sine 78%, men likevel en veldig god dekning. Det blir det samme som at en vanlig norsk familie – med 1 million kroner i inntekt – har lån på kanskje 1.2mil kroner. Alle med hus, bil og studielån hadde vært særdeles godt fornøyd med det. For å sammenligne de to store med sine konkurrenter i Spania viser tallene at f.eks Atlético Madrid bare har en 19% dekning (gjeld på €514mil) og strengt tatt allerede burde vært satt under administrasjon slik som Levante med sin 5% dekning av sin gjeld. Valencia (31%) og Espanyol (24%) er andre eksempler på klubber som har en svak dekning av sin gjeld – mens Sevilla og Del Nido f.eks har en 82% dekning med sine inntekter på €83mil og gjeld på €101mil.

Sammenligner man situasjon i Spania med de andre ligaene viser tallene at lagene i Spania har dårlig kontroll på sin gjeld gjennom en svak dekning. La Liga klubbene har bare 47% dekning av sin gjeld, noe som er lavest av alle de større liga-systemer. I Bundesliga har klubbene nesten to ganger så mye inntekter som gjeld (193% dekning), Ligue 1 i Frankrike har 140% dekning, Premier League kan vise til 95% dekning og Serie A har 63% dekning. Helt på bunn finner vi altså La Liga med knapt 50% dekning av sin gjeld. Løsningen? Tv-avtalen må bli verdt mer slik at klubbene kan tjene mer penger, men klubbene må få strengere krav ang. gjeld.

Hva så med gjelds-utviklingen i Real Madrid? Resultatene viser at Real Madrid har klart å kutte gjelden fra €327mil i 2009 til €125mil i 2012. Dette mye takket være at klubben ikke har brukt like mye på spillerkjøp siden 2009. Barcelona har fra 2010 til 2012 kuttet sin gjeld fra €430mil til €334mil, likevel en veldig høy sum og derfor har katalanerne en plan om å kutte ned mer frem mot 2015. De to store i Spania vil fortsette å prøve å kutte gjeld, samtidig som de øker sine inntekter. Barcelona valgte f.eks å selge drakten sin (og en 100 år gammel tradisjon) til Qatar Airways for €30mil per sesong (og litt til), mens Real Madrid vurderer i følge media å få investorer involvert i utbygging av Santiago Bernabéu (kjøpesenter, hotell, konferanser osv), noe som vil kunne generere enorme inntekter etterhvert.

KONKLUSJON

Kanskje Real Madrid sin fremtid også er oljepenger og utenlandske eiere, takket være EU og UEFA?

Det er umulig å vite hva fremtiden vil bringe. Europa har vært i en økonomisk nedgang siden 2009 og Spania sliter voldsomt i disse dager. Likevel øker Real Madrid sine inntekter til stadighet, klubben har en lav nettogjeld og en god dekning på hele sin gjeld (kortsiktig og langsiktig) og kanskje mest spennende er det at Perez og klubben nå tenker nytt for å øke sine inntekter enda mer (utvikling av Santiago Bernabéu) – samtidig som de to store klubbene ikke er helt fremmed for å gå inn for en kollektiv tv-avtale i 2014 eller 2015 i Spania. Tv-rettighetene er verdt alt for lite i Spania og potensialet er enormt, hvis man jobber sammen. Da kan Real Madrid beholde de samme inntektene for tv-avtalen (ca €140mil], samtidig som de andre 18 klubbene endelig kan se litt økonomisk vekst selv.

Dette kan også bli viktig for Real Madrid sin egen del, ettersom en liga med to store og 18 andre fort kan miste sin sjarm etter en tid og dermed vil også Real Madrid sitt produkt – indirekte – bli påvirket. Enn så lenge er i hvertfall Real Madrid i en veldig sterk og sunn økonomisk situasjon, med eller uten Gareth Bale inn dørene i sommer. Det å bruke 90-100mil euro på Bale er risikabelt – rett og slett fordi at man ikke deler ut risikoen over flere spillere, men det er ikke noe sjansespill. Real Madrid vil fremdeles være i en god og sunn økonomisk situasjon selv om Bale skulle vise seg å ikke bli en suksess.

Den største trusselen akkurat nå (i tillegg til at Beckham-regelen fra 2005 er fjernet og utenlandske spillere med nye avtaler per 2012 må skatte opp mot 50 % i stedet for 24,75 %) er at EU og UEFA ser på muligheten ved å nekte Real Madrid å være en medlem-seid klubb (non-profitt klubb) som gir Real Madrid og Barcelona en del skattefordeler kontra de fleste klubbene i toppfotballen som er AS. En del engelske aviser f.eks har hevdet at det er urettferdig at Barcelona, Real Madrid, Athletic Bilbao og Osasuna får lov til å være medlems-eide (med påfølgende skattefordeler) når de andre spanske klubbene måtte bli til AS tidlig på 1990-tallet.

Her er det noe kritikerne ikke forstod: de andre ble tvunget på grunn av deres egen økonomisk situasjon, hvordan de gikk med underskudd og kunne fraskrive seg ansvaret. De drev sin business som involvent (kunne ikke betale kreditorer) – ikke solvent (kan betale kreditorer). De fire som beholdt sin status hadde kontroll på sine utgifter og gjeld. Likevel er det ikke å legge skjul på at Real Madrid mistet en del kontroll (slik Atlético Madrid nå) på 1990-tallet under Sanz sitt lederskap og begynte å opparbeide seg en stor gjeld, før Perez så løste det hele i 2000-2002 ved å selge Ciudad Deportivo i Madrid til private investorer.

Ved å velge å ikke være et AS går Real Madrid og Barcelona glipp av en åpenbar mulighet til å ha private investorer slik som Tottenham, Arsenal, Chelsea, Man City, PSG og en rekke andre europeiske rivaler har hatt i mange år. Disse klubbene har kunne finansiere sin kjøpefest og lønninger ved at private investorer har skutt inn større summer i klubb-driften. Dette har ikke Real Madrid hatt og det kan de heller aldri få, enn så lenge.

Beskjeden fra både Madrid og Barcelona (Mes que un club) har alltid vært klar: Vi er mer enn «bare» fotballklubber – vi ønsker ikke å selges bort til utenlandske investorer – vi er eid av våre medlemmer og slik skal det være for alltid.

Men – kanskje Real Madrid også en gang i fremtiden må til Saudi Arabia, Qatar og andre olje-sterke land for å finne eiere? Det er opp til EU, UEFA og Real Madrid selv. Heldigvis kan Real Madrid i hvertfall dyppe sugerøret i arabisk olje ved å inngå draktreklamer osv med selskaper som Fly Emirates, slik som i år. Men der går grensen for meg og veldig mange andre.