At Arbeloa starter hver kamp for Real Madrid er et mirakel.
There are things money can’t buy, starter slagordet til et verdenskjent kredittkorts reklamekampanje. Om Álvaro Arbeloa ikke faller innenfor denne uvurderlige kategorien slagordet omhandler er jeg redd hans plass i Real Madrid-elleveren er intet mindre enn et mirakel. Uansett om hans canterano-fortid gjør han til et «Real Madrid-ikon» for enkelte, hersker det liten tvil om at forsvarerens faste plass i startelleveren til Los Blancos er ubegripelig fra alle synspunkt.
Helt siden Mourinho dyttet Ramos inn i midtforsvaret forrige sesong har Arbeloa vært en fast skikkelse i forsvarsrekken. En hel fotballverden måtte vende seg til å se en høyreback uten noen offensive kvaliteter og mediokre forsvars-egenskaper. Selv Spania-tilhengerne har måttet lide litt gjennom de siste VM og EM (hver gang Arbeloa rørte ballen).
De fleste «Arbeloa-sympatisørene» jeg har diskutert temaet med har dratt fram gloser som undervurdert og en trygghet defensivt fra vokabularet for å beskrive backen. Undervurdert mener jeg blir et altfor lettvint og standard svar. Sannheten er at han er det klart svakeste kortet i en utrolig ellever hvor samtlige ellers er i ypperste verdensklasse. Han er ikke undervurdert – han er hundre prosent korrekt vurdert (som skral).
Trygghet defensivt er Arbeloa ei. Han er svak og en dårlig takler, med tanke på at han ni av ti kamper lager flest frispark selv om han som regel klarer å lure seg unna gult kort. Ikke er han spesielt rask, han er dårlig til å lese spillet og er ingen pasningssikker bauta. Det så vi et klart eksempel på mot Rayo sist mandag. Det så ut som Arbeloa prøvde å gi Mourinho hjerteinfarkt i altfor ung alder da han, helt upresset, slo en slapp pasning tilbake mot Casillas. Der sto Rayos Leo og kunne ta imot ballen alene i boksen, og kun en god Casillas hindret utligning. Men den desidert dårligste egenskapen til Arbeloa, etter min mening, er simpelthen at han ikke er spesielt god på noen områder. Han er gjennomført middelmådig.
I tillegg til Modric-kjøpet var det én plass de aller fleste eksperter, tidligere spillere og fans generelt var skråsikre på at Mourinho kom til å forsterke: høyre back. Roberto Carlos uttalte til media at klubben sikret seg Maicons tjenester, mens Michel Salgado håpet på Kyle Walker. Ingen av disse overgangene ble realitet. I stedet solgte vi vårt nest beste (?) alternativ, Carvajal, til Leverkusen og lånte ut Lass Diarra, som gjorde en rekke strålende kamper på høyre back forrige sesong, til Anzhi. Hva sitter vi igjen med? Álvaro Arbeloa og Nacho. Sistnevnte er totalt uprøvd og kommer nok til å forbli det gjennom hele denne sesongen også.
I mellomtiden storspiller Carvajal, kun 20 år gammel, i Tysklands øverste divisjon. Han ble kåret til banens beste spiller i debuten og er, i følge Del Bosque selv, allerede aktuell for landslaget. Men det er vel kanskje ikke så rart, med tanke på hvem han vil konkurrere om plassen med…
Skrevet av Emil Bremnes.