Før David Beckham ankom Real Madrids stjernegalleri sommeren 2003 var klubben allerede i besittelse av en kopi langt mer forfengelig og posh enn orginalen, her er historien om Spanias mest forhatte, latterliggjorte og elskede fotballspiller.
En allehelgensaften i en av verdensmetropolen Madrids mange forsteder i 1976 ble en liten gutt født, nærmere bestemt på et sykehus i Torrejón de Ardoz. Skikkelsen var nok ved første øyekast langt fra skremmende. Antageligvis hadde den lille gutten allerede konturer av blonde lokker, og på tross av dagen lignet han nok langt mer enn gave sendt fra oven. Gutten ble døpt José María Gutiérrez Hernández, men i årene som kom skulle han kun bli kjent som Guti. Et kunstnernavn på fire stavelser en skikkelig artist verdig. Denne kunstnerens signatur skulle vise seg å bli lissepasninger, perfekt vektede pasninger med utside, innside, ytterside og hæl. Pasninger i rom selv ikke google kunne sett, pasninger så vakre at de sku vært malt og hengt på veggen på Museo del Prado i Madrid. Men langt mer om det senere.
Allerede ni år gammel fikk han plass på Real Madrids ærverdige barne og ungdoms akademi. Som unge gutter flest ønsket han å score mange mål, og han startet som spiss i karrierens aller tidligste fase. Trenerne bet seg merke i på et allerede tidlig stadige guttens gode blikk, førsteberøring og pasninger, dermed startet jobben med å omskolere han til midtbanespiller. Selv om han med tiden skulle bli en svært allsidig spiller, som kunne kle roller både på vingen, som spiss og langt dypere i banen. Han ble spillende for det som den gang het Real Madrid B og C i det meste av tenårene, og han måtte vente til han var fylt 20 år før han fikk sin seniordebut for Real Madrids førstelag. Debuten kom en desemberkveld i en ligakamp tilbake i 1995 mot Sevilla, det skulle gi mersmak og den da 20-år gamle Guti skulle få prøve seg ved åtte anledninger til den inneværende sesongen. Den påfølgende sesongen sikret Guti seg en permanent plass i Real Madrids tropp og fikk tildelt draktnummer 23.
Mellom barken og verden
Etter en skuffende 1995/1996-sesong skulle Real Madrid for første gang på hele 19 sesonger ikke spille fotball ute på kontinentet, noe som betydde begrensede muligheter for spilletid for den unge og lovende playmakeren. Det ble med 17 opptredener for Guti i en sesong hvor Real Madrid kom tilbake på vinnersporet, og til slutt igjen kunne feire ligagull på Plaza de Cibeles. I sin andre fulle sesong som seniorspiller ble det noe mer spilletid, men han var på langt nær den første på blokka til treneren. På langt nær oppsiktsvekkende med tanke på at spillertypen falt litt mellom barken og verden. Hvor han på den ene siden måtte kjempe om spilletid med etablerte verdensklassespillere i Fernando Redondo og Clarence Seedorf på midtbanen , mens han i angrepsrekken måtte konkurrere mot spisser som Raúl, Davor Šuker og Predrag Mijatović. På langt nær noen lett oppgave for ung og noe uprøvd jypling. På tross av begrensede muligheter skulle han få være med på å vinne Real Madrids første Champions League tittel på 32 sesonger, og på bare to sesonger som senior hadde han fått vært med på å vinne tittel både hjemlig liga og ute i Europa.
Det var egentlig ikke før i sin tredje sesong at Guti skulle få noe som lignet på et gjennombrudd. Nederlandske Guus Hiddink startet sesongen som hovedtrener, før walisiske John Toshack overtok roret i februar. Sesongen som helhet kan i all hovedsak betegnes som en nesten sesong for laget som snart skulle bli kjent som «Los galácticos». I mai var beholdningen bare en andre plass i ligaen, semifinale i cupen og en kun en kvartfinale i Champions Leauge. For Gutis del gikk denne sesongen langt bedre enn de foregående, i alle fall hva angår muligheter og spilletid. Det ble 36 kamper i alle turneringer for lysluggen, mye på grunn av den argentinske talismanen Redondos sesong ble noe amputert av skader.Det må legges til at nederlandske Hiddink hadde et godt øye til Guti og ga han mye minutter under sitt regime, mens han igjen måtte tilbake i en inbytter posisjon når Toshack overtok roret.
Elsket, hatet og hetset
I forrige årtusen aller siste sesong skulle progresjonen fortsette, og nå skulle Guti for alvor gjøre seg gjeldende. I en merkelig sesong hvor Real Madrid knapt vant kamper frem til jul i serien, og haltet seg videre i Europa. Vicente del Bosque kom inn som en redningsmann i november og fikk skuten på rett kjør. Laget karret seg fra en 15. plass i desember til en femteplass i mai, noe som i ettertid kan ses på som en snuoperasjon av det solide slaget. Fyrverkeri og konfetti skulle det likevel bli; sesongens store begivenhet skulle finne sted i Paris, hvor Real Madrid pulveriserte et tarvelig Valencia-lag 3-0 i finalen på Stade de France. I denne sesongen etablerte Guti seg for alvor som en viktig del av kjernetroppen til Real Madrid og endte sesongen med 45 kamper og 8 mål.
I årene som var gått hadde Guti som nevnt etablert seg som en viktig spiller i troppen, selv om han sjelden var den første spilleren treneren hadde på blokka når laget skulle tas ut. Likevel hadde Guti utviklet seg til en spiller svært få klarte å holde seg nøytral til, hvor hele Spania nærmest hadde utviklet et kollektivt elsk-hat forhold til den grasiøse offensive midtbanespilleren. Selv Real Madrid-fansen buet ofte på Guti, hvor mye av årsaken var den enorme svingingene i spillet hans. På toppen av det hele var han og kjent for å slenge med leppa, hvor han hadde en tendens til å kaste seg lett og sutre forferdelig mye under kampene.
¡Puti, Puti, Puti, Maricón!
I tillegg verserte det historier om Gutis legning, mye på grunn av et samboerskap og vennskap med den spanske filmstjernen Bibiana Fernández, som også har vært kjent som Manuel Fernández. Noe som førte til en rekke lite hyggelige tribune sanger rundt om i det spanske land. Den meste kjente lød som følger;»»¡Puti, Puti, Puti, Maricón!» . Det var ikke bare på tribunen hetsen forekom, men det var også en rekke situasjoner på banen fra motspillere. Den mest kjente situasjonen er fra en kamp mot Málaga, hvor deres uruguayanske spiss Darío Silva skal ha kalt Guti;»En homse og en baby». Guti på sin side var kjapp i replikken og svarte med; «Det vil jeg ikke kommentere, men jeg har kone og et barn». Totalpakken rundt Guti gjorde at han ble en populær mann i Spanias homofile-miljø, det pene utseendet og den enorme forfengeligheten hjalp nok også godt på.
Det virkelige gjennombruddet
Høye topper og lave bunner rent sportslig i kombinasjon med dårlig økonomi skulle presse daværende president Lorenzo Sanz ut av presidentstolen. Klar til å overta sto en sivilingeniør, grunder og entreprenør i Florentino Pérez, som med tiden skulle revolusjonere fotballen til den moderne pengemaskinene den er blitt i dag. Et regjeringsskifte Guti for alvor skulle få kjenne på kroppen i årene som kom. I den nye presidentens første sesong skulle likevel Guti få en toneangivende rolle, om ikke den rollen han først var påtenkt. Den nevnte allsidigheten skulle komme greit til nytte. Seedorf var sendt til Italia for å gi klirrende mynt i kassen, og laget trengte sårt en erstatter i starten av sesongen.
Erstatteren Del Bosque først hadde sett seg ut var den svært anvendelige Guti, som startet sesongen som en av de dype midtbanespillerne. Prestasjonene til Guti var ikke all verdens, og i en av sesongens første hjemmekamper mot Real Sociedad ble han utvist etter en hodeløs takling. En udåd Guti skulle gjøre totalt åtte ganger til i sin Real Madrid-karriere. Utover sesongen ble tanksenteret Fernando Morientes skadet, noe som førte til at Guti skulle få bruk for gamle kunstner. Resten av sesongen skulle han hovedsakelig brukes som en av de offensive spillerne. Det skulle gå langt bedre og ved sesongslutt kunne Guti kvittere for 18 mål i alle turneringer, noe som også er hans personlige beste notering. Real Madrid endte sesongen som seriemester, med det som skulle bli kongen og prinsen av Madrid som sine to toppscorere.
Tilbake som andre fiolin
i sesongene som fulgte skulle Guti fortsette i sin rolle som en slags potet og superinnbytter, kanskje ikke den rollen han først å fremst hadde sett seg ut etter den gode sesongen han spilte som spiss. For den nye presidenten førte inn stjernespillere på løpende bånd, hovedsakelig offensive spillere i form Luís Figo, Zinedine Zidane, Ronaldo og David Beckham. De heftige investeringene skulle gå på bekostning av Guti, en spiller som egentlig hadde potensiale til å få et hele laget bygd rundt seg.
Det føltes som at alle mine dører ble lukket, jeg tok steg som midtbanespiller og Zidane ble hentet inn, jeg utviklet meg som spiss og Ronaldo ble kjøp
Det ble opp og nedturer under den første “Galácticos” æraen, men det begynte i alle fall bra. To ligamesterskap og en Champions League tittel var beholdningen etter de tre første sesongene med Pérez som president. Etter flere år som på beste måte kan beskrives som en dans på roser, så følte presidenten for å gjøre en ny-renovering på sitt allerede stjernespekkede mannskap. I det kalanderen skrev september 2003 var Del Bosque sparket, klubbsymbolet Hierro hadde fått en avskjedigelse av det uverdige slaget og på toppen av det hele var rivjernet Claude Makélélé byttet ut med David Beckham. Endringer som skulle få fatale konsekvenser for Real Madrids sportslige satsning, og Guti skulle nok en gang få kjenne på det å miste egen identitet.
Guti var på mange måter Real Madrid svar på Beckham, og på langt nær noen dårlig kopi. Før Beckhams inntog på Bernabéu ble faktisk følgende sagt; Om Beckham skifter hårsveis en gang i uken, så gjør Guti det to ganger i uken. Tidligere lagkamerater har også gått ut å fortalt om Gutis enorme forfengelighet, faktisk beskrev duoen Michael Owen og Steve McMannaman Guti som den aller mest forfengelige spilleren de hadde spilt med. Hvor de videre i intervjuet beskrev at han hadde et eget speil ved sin plass i garderoben. Det var ikke bare på grunn av sitt feminine utseende og den tydelige forfengeligheten at Guti ble døpt til Spanias Beckham, han var selvsagt glad i kontroversielle klær. Om verden noen gang syntes Beckham kledde seg kontroversielt, så gikk Guti briten en høy høy gang. Guti var nemlig ofte sett i en rosa bomber-jakke i det han parkerte sin lille Mini Copper mellom Ferrariene på Real Madrids treningsanlegg.
De klubbpolitiske vurderingen førte til at Guti ofte ble satt dypere i banen, på tross av allsidigheten var han langt fra noe rivjern. Noe som skulle prege prestasjonene og utviklingen i stor grad. Presidenten hadde nemlig ikke bare solgt unna Makélélé, men den naturlige erstatteren i Estaban Cambiasso hadde også pakket sakene sine og satt seg på flyet til Milano. I de tarvelige sesongene som kom skulle Guti ofte få spille sentralt på midtbanen sammen med nevnte Beckham i tillegg til en noe mindre begavet duo i Thomas Gravesen og Pablo García . Et uproporsjonalt lag gjennom to sesonger med enorme defensive mangler, som i historiebøkene vil stå som en eneste stor fiasko. På alle mulige måter kom Pérez sine største feilgrep i årene mellom 2003-2005.
Svanesangen
Det var ikke før det første inntoget med “Galácticos” var ferdig at Guti kanskje skulle gå inn i sin beste periode som fotballspiller, i alle fall hva angår stabilitet . Zidane hadde lagt skoene på hyllen etter en fantastisk karriere, og det mest lå til rette for at Guti omsider skulle få muligheten i rollen han kledde aller best. I løpet av overgangsvinduet var det murringer og A.C Milans brasilianske magiker Kaká var koblet til klubben, overgangen ble i denne omgang aldri en realitet.
Før han virkelig skulle få skinne i sin fulle prakt skulle han være med på vinne en ligatittel til under Fabio Capello. Under italienerens pragmatiske regime skulle det ikke være plass til Guti som noen fast starter. På tross av italienerens lovnader om at skulle finne en plass til Guti i forkant av sesongen. Den høyreiste og usedvanlig elegante midtbanespilleren skulle likevel bli en viktig brikke i Capellos marsj mot seriemesterskapet 2006/2007-sesongen, hvor han som så mange ganger før fikk rollen med og komme inn å snu kamper i Real Madrids favør.Forholdet Guti og Capello i mellom var langt fra rosenrødt, og kan på mange måter klassifiseres som høyt schizofrent. De kunne ha skrike de styggeste ordene til hverandre på Valdebebas, ord som på langt nær egner seg på trykk. Guti kunne spille brilliante kamper mot Barcelona, før han falt drastisk i kvalitet de tre påfølgende kampene. Noe som igjen førte til at Capello aldri kunne stole på Guti, som svingte fra fantastisk til hodeløst utvist. Gutis Dr.Jekyll og Mr.Hyde tendenser førte igjen med seg et berømt sitat fra den svært meriterte italienske strategen:
Når Guti kommer inn som innbytter, så utgjør han bestandig forskjellen på lagene – Fabio Capello
Praktsesongen for Real Madrids evige håp skulle riktignok komme, en sesong hvor Guti fikk den kjærligheten og tilliten han trengte for å levere jevnt over en hel sesong. Bernd Schuster kom inn som trener for Real Madrid etter at han utrettet underverker med bydels-laget Getafe årene i forveien. Under Schusters vinger fikk Guti den sesongen i sin karriere med mest spilletid, og til gjengjeld leverte han varene stort sett helg ut og helg inn. Den etterhvert svært rutinerte og meget meriterte midtbane-arkitekten skulle faktisk spille seg inn i landslagsdiskusjonen inn mot EM i 2008, etter storspill og nok en ligatittel. Guti var blant Real Madrids aller viktigste spillere i det som var et svært overbevisende seriemesterskap. Guti leverte hele 14 målgivende pasninger den sesongen, noe som var mest i hele ligaen. Noe landslagsspill ble det derimot aldri, og han fikk aldri muligheten til å fylle på sin magre landskamps-konto. Schuster fikk sparken den påfølgende sesongen, og Juande Ramos som hadde hatt stor suksess med Sevilla kom inn som redningsmann. Gutis sesong var preget av småskader og noe mindre spilletid. Han klarte aldri å følge opp den fantastiske sesongen han hadde spilt under Schuster, og han skulle nå også nærme seg slutten på sin etterhvert lange Real Madrid karriere.
Han fikk derimot gleden av å være med i starten på et nytt og storslagent prosjekt nok en gang i regi av den svært karismatiske presidenten Pérez. Inn kom en stjernearmada verden før aldri hadde sett maken til, og det over et overgangsvindu. To gullballvinnere, verdens største spisstalent og en svært erfaren spansk midtbanegeneral sto alle på trappene utenfor Bernabéu før den første seriepremieren mot Deportivo de La Coruña sensommeren 2009.
Presidenten hadde sett seg ut en annen sivilingeniør til å lede prosjektet, og etter stor suksess over tid i Villarreal fikk omsider Manuel Pellegrini muligheten til å påta seg større oppgaver. Den nøysomme chilenske ingeniøren og den noe frittalende spanske bohemen kom aldri særlig godt overens. Dette førte til at Gutis dager som førstevalg var over, hvor han igjen måtte gå over i sin mer vante rolle som en superinnbytter. På tross av det dårlige forholdet til Pellegrini fikk Guti hele 30 kamper i sin siste sesong, de fleste riktignok fra benken. Etter enda en trener han aldri kom helt overens med, og det som etterhvert begynte å bli en gammel kropp valgte Guti å ta bakveien ut av Real Madrid, sammen med Real Madrids abdiserte konge Raúl. Duoen fikk i likhet med Hierro aldri helt den avskjeden de fortjente og skulle hatt. Raúl dro til Tyskland, mens Guti valgte å fortsette karrieren i Tyrkia. Det første året i Beşiktaş ble av det svært gode slaget, og Guti tangerte sin mest produktive sesong i hva angår målpoeng. Den påfølgende sesongen ble hans siste, etter mye skader endte han sesongen med kun 69 minutter på banen.
En humørsyk primadonna
Guti kunne gå fra det geniale til det fatale i løpet av få minutter på en fotballbane, og svært sjelden i sin lange karriere klarte han noen gang å levere stabilt over tid. Omgivelsene rundt hans vesen kan godt klandres, men mye må han også ta på egen kappe. For allerede fra tidlig alder hadde gutten et talent uten om den vanlige. Mens mange toppspillere hadde trent hardt og målrettet hele livet, så kom Guti dit han er i dag uten å yte en ekstra innsats. Hans ferdigheter var så gudsbenådet at han slapp å jobbe like hardt som de fleste, og selv om hans naturtalent var en velsignelse, så kan det like gjerne vært det som ble hans bane.
For all del Guti var en fantastisk spiller og noe helt utenom det vanlige, men han ble betegnet som Real Madrids evige håp. På mange måter en definisjon på utrykket ; «hva som kunne ha vært». Som med så mange andre talentfulle spillere med en enorm personlighet, så kom han hit, men ikke lengre. Noe som kan sette han i samme bås som unikum ala Antonio Cassano, Juan Román Riquelme og en rekke andre spillere gjennom historiens løp. For mens resten av spillerne sto i midtsirkelen etter ordre fra Fabio Capellos , under italienerens første økt tilbake ved Real Madrid-roret, så fant italieneren Guti liggende å hvile i skyggen når han kom tilbake. Gjennom hele sin karriere hadde han store problemer med autoriteter, og gikk egentlig ikke overens med spesielt mange trenere gjennom sine 15 år som Real Madrid-spiller. Fenomenet Ronaldo beskrev faktisk Guti som den mest talentfulle spilleren i Real Madrids stall under tiden han var der, noe som må sies å være litt av et skussmål med tanke på alle gullballvinnerene det laget inneholdt.
Som spillertype var han det som kan beskrives som svært tilpasningsdyktig. Han kunne mestre de fleste roller fra midtbanen og opp, men aller best var han nok som en tier. Guti var naturlig atletisk med sin 1,85 meter over bakken og noe hengslete kroppsbygning, noe som ga han et fantastisk steg. Han kunne gli forbi både to og tre spillere med et par steg, og den utenomjordiske teknikken gjorde at han til en hver tid hadde ballen limt til foten. Venstrefoten var ikke bare til å slå pasninger med, men han kunne også vise til et godt skudd. Selv om han vil huskes aller best for sin helt utsøkte pasningsfot med et overblikk som kunne finne en nål i en høystakk. Etter all sannsynlighet er han også den spilleren i verden som gjort de to fineste målgivende pasningene i manns mine, den ene mot Sevilla og den andre mot Deportivo de La Coruña. Begge til en franskmann og begge med hælen. Han var ofte den som regisserte angrepene fra dypere i banen, selv om han kunne være den som var nest sist og sist på ballen. Hans aller beste egenskap var evnen til evnen til å snu enhver kamp, noe som gjorde han til så mange treneres hemmelige våpen. Ofte kom han inn å laget mål ut av ingenting når Real Madrid trengte det som mest, dessverre klarte han som regel bare å vise genialiteten dryppvis av gangen. Gjennom hele sin karriere for Real Madrid startet han ikke mer enn 200 kamper og spilte sjelden mer enn 2000 minutter per sesong, og han kan i så måte sammenlignes med en spiller som Isco i dagens tropp både hva angår spilletid og spillestil.
Guti er og blir historien om hva som kunne ha vært. Hadde han levd ut til sitt fulle potensiale hadde han spilt 113 landskamper i stedet for 13, han hadde startet 500 kamper og han hadde gått inn i historien som en av Real Madrids aller største spillere gjennom tidene. På mange måter hadde han vært Real Madrids tilsvar på Xavi eller Iniesta. På tross av hva som kunne ha vært, så klarte han likevel å utrette uendelig mye. Han fikk 15 sesonger for Real Madrid, hvor han vant 15 titler i løpet av årene. Han spilte over 500 kamper for klubben og lagde 77 mål , antageligvis opp mot 100 målgivende pasninger. Han skapte et enormt engasjement blant supporterne, og var til stadighet et emne for diskusjon. Spesielt de gangene han ikke var toneangivende. Gut var en spiller som var seg selv helt og fullt ut, på både godt og vondt. For mens resten av spillerne rundt seg drømte om titler og mål, så løp Guti rundt på gressmatten å tenkte på hvor deilig det skulle bli å pensjonere seg på en strand i Thailand. Guti var definisjonen på en tier med sitt strikk-befengte halvlange lyse hår, sine hvite sko og den manglende grønsken på shortsen. Han var alt dette uten å engang prøve, tenk på hva han kunne ha oppnådd dersom han virkelig hadde bestemt seg.
Guti; myten, bohemen og primadonnaen med stor P.